Ateismens praktiske umulighet
Oversatt herfra.
Det er fire forutsetninger som må oppfylles for å kunne fremsette sannhetspåstander: Forståelighet, Koherens, Sansepålitelighet og Korrespondanse:
Vi trenger å kunne bruke et forståelig språk, logikk som er sammenhengende, sanser vi kan stole på, og en verden der ute som samsvarer med virkeligheten, som er forståelig og som vi er i stand til å forstå.
Vi må kunne bruke språket. Sannhet er en egenskap ved påstander, og påstander er per definisjon språklige; de er utsagn på et bestemt språk, som er basert på regler, og en samling "ord" som har en mening som er tillagt dem. Materie gjennom evolusjonære endringer har aldri blitt observert å skape noe, som i sitt vesen er annerledes enn det fysiske: et konsept, en idé, en bruksanvisning, en blåkopi, ved å bruke språkets lover: Syntaks (reglene for grammatikk), semantikk (mening) , Pragmatikk (kunnskap om å søke og svare på meldinger)
Vi må kunne tenke logisk. Det har aldri blitt observert at materie plutselig blir selvbevisst, bevisst, i stand til å tenke, snakke, bruke logikk. En tilfeldig ulykke eller evolusjons-produserende logikk er usammenhengende og irrasjonell. Hvordan kunne gener produsere nen logisk tankeprosess som en konsekvens av en evolusjonær ulykke ved tilfeldige genmutasjoner, og deretter tre ut av seg selv, bli en ny enhet med helt nye evner, bli bevisst på seg selv om sin egen tenkning, begynne å gjenkjenne sin selv -eksistens, og reflektere om sitt antatte fysiske opphav? Logikken forutsetter Gud fordi den antar at det er sanne, immaterielle, uforanderlige, gode, universelle og kunnskapsrike lover som styrer tanke og tale. Bibelen sier at Ordet var Gud (Joh 1,1). Han skapte oss i sitt bilde, så vi kan også tenke og snakke logisk.
Materie kan ikke begrunne logikk. Gud kan.
Vi tror og forutsetter at sansene våre i utgangspunktet er pålitelige og vi kan trekke riktige konklusjoner om universet. Med mindre kilden til våre egne pålitelige sanser ikke er like pålitelig, uforanderlig i naturen, hvordan kan kaos og upålitelighet være kilden til pålitelige sanser? Vi er berettiget til å forvente at hukommelsen og sansene våre er pålitelige siden de er designet av Gud slik det står i Skriften. Gud skapte oss i sitt bilde, og siden han er den øverste intelligens og allvitende, er vi berettiget til å tro at vi er skapt av Gud, i stand til å oppnå kunnskap og til å bruke fornuft. Hvis tankene våre var kaotiske og tilfeldige, uten å bruke logikk og rasjonalitet, ville vi ikke være i stand til å forstå noe som skjer i universet i det hele tatt.
Vi må forutsette og anta naturens enhetlighet, at fremtiden vil være som fortiden. Dette krever stabilitet til universet som er avhengig av Gud som sikrer lovene som styrer universet. Lysets hastighet, Newtons gravitasjonskonstant, Boltzmanns konstant, Planck-konstant og Vakuumpermittivitet: vi kan oppdage, måle og beskrive dem, men ikke utlede dem. De er de mest grunnleggende i vår verden. De kan ikke beregnes ut fra enda dypere prinsipper som for tiden er kjent. Fysikkens konstanter er grunnleggende tall som, når de kobles til fysikkens lover, bestemmer universets grunnleggende struktur. Det er ingen grunn til at disse forholdene ikke endrer seg uforutsigbart fra øyeblikk til øyeblikk eller til og med et univers der ting dukker inn og ut av eksistens. De fire grunnleggende kreftene må sikres, for at det ikke skal bli kaos. Vi vet at de grunnleggende kreftene ikke endres over hele universet. Det gjør at koblingskonstantene er helt riktige, som holder atomer sammen, og tillater dem å være stabile. Det kan bare forklares av Skriftens trofaste, uforanderlige, gode Gud.
Ironisk nok, for at en ateist skal kunne komme med en sannhetspåstand om at det ikke er bevis for Guds eksistens, må han stole på alle disse: faktorene evnen til å bruke språk, logikk, pålitelig sanseoppfatning og en forståelig verden som han tar som et uforklarlig aksiom. Ateisme kan ikke forklare eksistensen av sannhet. Jesus kan. Han ER sannheten.
C.S.Lewis: En helt sentral inkonsekvens ødelegger det naturalistiske verdensbildet... Hele bildet påstår å avhenge av slutninger fra observerte fakta. Med mindre slutningen er gyldig, forsvinner hele bildet... med mindre fornuften er absolutt - alt er i ruiner. Men de som ber meg om å tro på dette verdensbildet, ber meg også om å tro at fornuften ganske enkelt er det uforutsette og utilsiktede biproduktet av tankeløs materie på et stadium av dens endeløse og formålsløse tilblivelse. Her er flat motsetning. De ber meg i samme øyeblikk akseptere en konklusjon og diskreditere det eneste vitnesbyrdet som konklusjonen kan baseres på.
"Er teologi poesi?", The Weight of Glory og andre adresser -lenke.
C.S.Lewis:
"Gitt at fornuft er forut for materie og at lyset fra den primære fornuften opplyser endelige sinn, kan jeg forstå hvordan mennesker ved observasjon og slutninger burde komme til å vite mye om universet de lever i. Hvis på den annen side , jeg svelger den vitenskapelige kosmologien som helhet [dvs materialisme], så kan jeg ikke bare få kristendom til å passe inn, men jeg kan ikke engang passe inn vitenskap. Hvis sinn er helt avhengige av hjerner, og hjerner av biokjemi, og biokjemi (i det lange løp) av den meningsløse fluksen av atomene, kan jeg ikke forstå hvordan tanken om disse sinnene skulle ha noen større betydning enn lyden av vinden i trærne."
"For å finne den metafysiske troen ... som styrer vitenskapelig forskning ... ville det vært nok å snakke om en tro, troen på en personlig rasjonell Skaper. Det var denne troen, som ble dyrket spesielt innenfor en kristen matrise, som støttet det vitenskapelige synet der verden var en objektiv og ryddig enhet som kunne undersøkes av sinnet fordi sinnet også var et ordnet og objektivt produkt av den samme rasjonelle, som er en perfekt konsistent Skaper. Dr. Stanley Jaki, vinner av Templeton-prisen, fremtredende professor i fysikk, Seton Hall University
Ettersom det er det eneste alternativet til en skaper, at han er det uforutsette og utilsiktede biproduktet av tankeløs materie på et stadium av dens antatte kjemiske og biologiske evolusjonære fremskritt, biproduktet av naturlig, ikke-styrt og spontan årsaker. Når han hevder at det ikke er bevis for Guds eksistens, forutsetter han at han kan stole på sine sanser og rasjonelle tanker, et produkt av disse naturlige prosessene og at verden og sanseoppfatninger er objektive og ordnede enheter.
Med mindre slutningene basert på sanseobservasjoner og fornuft er gyldige og pålitelige, forsvinner hele bildet og ligger i ruiner. Men, som Darwin sa, hvis menneskets sinn, som har blitt utviklet fra sinnet til de lavere dyrene, hvordan kan det være av noen verdi eller i det hele tatt troverdig? Ville noen stole på overbevisningen til en apes sinn, hvis det er noen overbevisning i et slikt sinn? Her er en åpenbar motsetning. Ateister ber meg i samme øyeblikk akseptere deres konklusjoner og diskreditere det eneste grunnlaget som konklusjonen kan baseres på. Som Dr. Stanley Jaki uttalte: Vitenskap startet i de siste århundrene basert på den kristne matrisen, som støttet det vitenskapelige synet der verden var en objektiv og ryddig enhet som kunne undersøkes av sinnet fordi sinnet også var et ordnet og objektivt produkt. av samme rasjonelle, det vil si en perfekt konsistent Skaper.
Materialismen hevder at alt har en materiell årsak. Det vil inkludere menneskelig atferd. Det vil inkludere hjernens virkemåte, som av ateistiske materialister sies å være ekvivalent med sinnet. Derfor er vi de regisserte, ikke direktørene for våre handlinger. Dette fører igjen til den uunngåelige konklusjonen at ingen menneskelig tro, rasjonalisering eller mental prosess kan stoles på med hensyn til noe. Et deterministisk syn som dette undergraver åpenbart evnen til å styre sin egen skjebne eller tanker, for den saks skyld. Det synet fører videre til påstanden om at det ikke finnes noen fri vilje, men at alle våre handlinger er forhåndsbestemt av atomer, molekyler og organisk kjemi.
Det moderne mennesket, sier Schaeffer, bor i et to-etasjers univers. I den nedre historien er den begrensede verden uten Gud; her er livet absurd, som vi har sett. I den øvre historien er mening, verdi og hensikt. Nå lever det moderne mennesket i den nedre historien fordi han tror at det ikke finnes noen Gud. Men han kan ikke leve lykkelig i en så absurd verden; derfor gjør han kontinuerlige trosprang inn i den øvre historien for å bekrefte mening, verdi og hensikt, selv om han ikke har rett til det siden han ikke tror på Gud. Det moderne mennesket er totalt inkonsekvent når det tar dette spranget fordi disse verdiene ikke kan eksistere uten Gud, og mennesket i sin lavere historie har ikke Gud. (1)
Den sterke ateismen som hevder at det mest sannsynlig ikke eksisterer noen gud(er), har ikke noe rasjonelt grunnlag for å komme med noen meningsfull og pålitelig påstand, hvis hjernen hans er utviklet fra sinnet til de lavere dyrene, utviklet seg fra noen tilfeldige naturkrefter, noen tilfeldige mutasjoner, hvorfor skal noen tro på andres argumenter og påstander? Ateister er irrasjonelle og ateisme er selvødeleggende.
John Bynuan: Den eneste måten å vite noe i det hele tatt er å vite alt......***ELLER***..... få åpenbaring fra noen som gjør det.
Det ateistiske verdensbildet kan ikke redegjøre for kunnskap. Så snart han kommer med en kunnskapspåstand, har han allerede forlatt sitt verdensbilde og lånt fra det teistiske/jødisk-kristne verdensbildet. Noe som betyr at han har tapt så snart han begynner å debattere. Kristendommen er sann i kraft av umuligheten av det motsatte synet.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund