Skapertro og vitenskap
Arne Taxt hadde igår 12.2.2021 et innlegg om Astronomi og skapertro -lenke, der han tar til gjenmæle mot J. Andreassens innlegg 'Astronomien peker mot Skaperen' -lenke. Innledningsvis hopper han lettvint over den utrolige fininnstillingen for høyverdig liv i universet, som finnes fra Big Bang øyeblikket her.


DNAMen så til det som er mitt hovedanliggende her: I sitt innlegg synes Taxt å støtte en form for teistisk evolusjonisme. En grunn til dette synes å være at han ikke vil finnes stridende mot vitenskap. Men striden står mer mellom god og dårlig vitenskap, enn mellom religion og vitenskap. I starten av hans innlegg, får vi inntrykk av at det ikke er nødvendig å forlate religiøse forestillinger om vi aksepterer biologisk evolusjon. Men lenger ned i innlegget, får vi inntrykk av at det er en misforståelse å hevde at Gud deltok i menneskelig opprinnelse. Så mye for Taxts holdning at konflikt mellom evolusjon og kristentro er unødvendig.


Det er konfliktområder mellom kristen tro og vitenskap, som begrenser seg til naturlige årsaker, hva opprinnelsen angår: Opprinnelsen til universet, livet og mennesket. Nettopp de tre stedene der verbet 'bara' (skape noe helt nytt) benyttes i 1.Mos. 1. I motsetning til hva Taxt hevder, skjedde skapelsen i følge Guds åpenbaring i Bibelen, raskt og direkte (Sal 33,6). Opprinnelsesvitenskap skiller seg fra ordinær empirisk vitenskap, ved at man ikke kan repetere, kontrollere, måle eller veie hendelsene det forskes på. Universets opprinnelse skjedde samtidig med opprinnelsen til tid og rom. Dermed må dets årsak være å finne utenfor tid og rom. Vitenskapen kan ikke, som sådan, finne noen naturlig/materiell årsak til universet, da universet ble til sammen med tid og rom. Ikke noe kan skape seg selv. En annen sak er at noen vitenskapsfolk hevder det, men da legger de inn sitt livssyn i potten, og forutsetter konklusjonen de ønsker komme fram til: At vitenskap kan uttale seg om alt som finnes. Men det er ingen vitenskapelig påstand.
Dermed må vitenskap om opprinnelsen være av et annet slag enn ordinær empirisk vitenskap, som det ikke er så mange konflikter over. En må benytte seg av slutninger til beste forklaring (historisk abduktiv metode). Om en gjør det, finner en både i Bibelen og vitenskapen godt grunnlag for å kunne slutte til et intelligent, guddommelig opphav (sml. Rom 1,19-20). Om ikke Gud aktivt har grepet inn ved skapelsen, hvilken rolle har han å spille ved skapelsen, annet enn i teologers og filosofers tankespinn?


For vitenskapen sin del, når det gjelder livet: Ett enkelt befruktet menneskeegg lagrer informasjonen, til å lage en organisme, som når den vokser opp, er laget av ca. 40 billioner celler! Vitenskapen er ikke engang i nærheten av å avdekke hvordan dette er mulig. Og mens menneskelige fabrikker krever mye menneskelig inngripen, opererer cellefabrikker 100% autonomt. Selvreplikasjon er innbegrepet av sofistikert produksjon. Maskinen i kjernen av prosessen i biologi er 'ribosomet'. Hver celle inneholder millioner av ribosomer, som deltar i tilvirkning av proteiner, som cellene trenger for å overleve. Hvert ribosom består av to underenheter: en stor og en liten.
Ribiosomet-her, krever flere hundre monterings-'maskiner', som tilvirker underenhetene til ribosomet. Når hver underenhet er laget, går den gjennom en delikat, presis og orkestrert testkjøringsprosess. Selv langtrekkende kommunikasjon mellom monteringsmaskinene overvåker om den nylig syntetiserte ribosom-underenheten ble produsert riktig, og bare hvis testkjøringen er vellykket, er underenheten innlemmet i bygging av ribosomet. Alt dette måtte dukke opp før livet startet, og evolusjonen var derfor ikke helten på podiet. Man må enten tro at all denne enormt komplekse maskinbyggingen dukket opp spontant uten grunn i det hele tatt, eller det var et superintellekt, som konseptualiserte livet, og iverksatte det, gjennom sin langt overlegne intellektuelle kapasitet. Så vi har livet, enten via sjanse eller design. Hva er den overlegent mest fornuftige forklaringen?


Det virker som Taxt synes å promotere et syn som også støttes av mange ateist-medlemmer i evolusjonist-lobbyen, ut fra formålstjenlighet: At Gud og evolusjon er kompatible. Han synes å søke tilflukt til NOMA ('Non-Overlapping MAgisteria') modellen. Den innebærer i korthet at vitenskap og religion ikke kan komme i konflikt, fordi de snakker helt ulike språk. Så lenge religiøse mennesker ikke utfordrer darwinismen, mener noen at religion vil være immun mot angrep fra ateister/naturalister. Teistisk-evolusjonist Fr. Collins synes å promotere denne ideen i et avsnitt i boka si 'The Language of God': Vitenskapens domene er å utforske naturen. Guds domene er i den åndelige verden, en virkelighet som ikke er mulig å utforske med verktøyene og språkene til vitenskapen." (127)


I denne posisjonen, bringer Collins tilbake et kompromiss foreslått av Harvard paleonotologen St. Jay Gould. Ved å benytte en term av katolsk opprinnelse, argumenterte Gould for at vitenskap og religion er ikke-overlappende områder. Goulds forslag er et dårlig forslag for religion, i og med at vitenskapen får virkelighetens domene, mens religion får 'verdienes'. Likevel er Goulds NOMA-avtale å gi for mye til religion -ifølge nyateistene: Som Richard Dawkins forklarer: "Chamberlainitter har en tendens til å sitere St. Jay Gould's NOMA-forestilling... Dette virker fortreffelig, helt til en gir det et øyeblikks tankevirksomhet". (128)
Ikke overraskende har mange ateister imøtegått NOMA-modellen fordi de tror at evolusjonær vitenskap falsifiserer eller motsier religiøse krav av ethert slag. "Selv om Goulds ønske om fred mellom disse ofte stridende parter, var honnørverdig," skriver Daniel Dennett, "fant hans forslag lite gehør på begge sider, siden i religiøses bevissthet innebar det å oppgi alle religiøse krav om faktiske sannheter og forståelse av den naturlige verden (inkl. at Gud skapte universet, eller utførte mirakler eller lytter til bønn.. ), mens i sekularisertes sinn så innebærer det for mye makt til religion i saker om etikk og mening." (129)


Evolusjonsbiolog M. Pigliucci argumenterte også at NOMA vil apellere til få, fordi NOMA dreier seg om det meget spesielle konseptet om Gud, som en deist ville føle seg komfortabel med, ikke om hva de fleste mennesker ville mene om Gud." (130) E.O. Wilson slutter at "de som hungrer etter både religiøs og intellektuell sannhet, vil aldri oppnå begge i fullt mål." (132) I følge biolog og filosof John Dupré, gjør ikke NOMA "noe for å redde teologiske påstander, knyttet til Guds eksistens, fra trusselen de møter fra vitenskapens vekst." (133) Fordi teistisk religion postulerer en Gud, argumenterer Dupré at "darwinismen underminerer den eneste fjerne grunn for å tro på Guds eksistens", fordi "uten argumenter fra design er det ikke mye troverdig tilbake av teisme generelt, og kristendom spesielt". (134)


I boka 'The God delusion' hevder R. Dawkins at NOMA er 'en spesiell amerikansk politisk agenda, stimulert av trusselen fra kreasjonisme." (135) promotert av NCSE og andre grupper som "umaker seg for religiøst moderate". (136) Evolusjonsbiolog (og darwinist) Bora Zivkovic synes å være enig i dette synet. Han bekrefter at "NOMA er feilaktig, men det er et godt førsteverktøy .. for å hjelpe (religiøse studenter) å akseptere evolusjon." (137) Ateister er ikke de eneste kritikere av NOMA. Jurist (og ID-kritiker) Kent Greenawalt observerer: "Få religiøse troende vil befinne seg innen kategorien av mennesker som ikke har noe overlapp," fordi mange religiøst troende mener at en overtalende religiøs beretning om ultimate realiteter, dreier seg om emner som naturvitenskapen omhandler." (139)
Fra ID-siden argumenterer St. C. Meyer: "Kristendom dreier seg ikke bare om moral og mening, som Goulds NOMA-prinsipp forsikrer. Men den framstiller også faktiske påstander omkring historien, menneskenaturen og opprinnelsen til den naturlige verden." I følge Meyers syn innebærer NOMA, konsekvent utført, ikke bare å ta noe vekk fra vitenskap eller bokstavelig fundamentalisme, men fra basis ortodoks kristendom. Meyer argumenterer at vitenskap også har ulemper under NOMA-modellen, fordi den er forhindret fra å uttale seg om saker dekket av religion. Hvis det er noe område der NOMA-modellen blir klarest, så kan det finnes i darwinistiske forsøk på å finne opphav til moral og religion. Som filosof David Hull skrev i Nature, "kompromisset at vitenskap og religion .. ikke kan komme i konflikt" feiler når "tilhengere av evolusjonær etikk hevder å framlegge totalt naturalistiske forklaringer for etikk." (141)


I 'The Descent of Man' argumenterte Ch. Darwin at "Det ikke var noe bevis for at mennesket opprinnelig ble forsynt med .. troen på en allmektig Gud." (142) Under Darwins evolusjonære skjema, kan "drømmer først ha gitt opphav til forestillingen om ånder", og følgelig ville "troen på åndelige makter .. føre til tro på én eller flere guder" (143) Sju tiår senere siterte Time Magazine Julian Huxley som proklamerte: "For å rettferdiggjøre vår moralkode, [trenger] vi ikke noen teologisk åpenbaring .. Freud i kombinasjon med Darwin holder." (144)


Det opprinnelig gode i skapelsen (1.Mos 1,31) blir fraværende, om en kun går ut fra et naturalistisk opphav. Ja, en mangler også kriterium for hva godt og ondt innebærer. I tillegg kan nevnes at forskning om livets opprinnelse, i løpet av 70 år, ikke har kommet noe nærmere en naturalistisk forklaring til dette -lenke. Det kan ikke komme liv av livløst materiale. Årsaken må minst tilsvare virkningen den produserer. Livet bygger på informasjon og algoritmer -lenke . Bare en intelligent aktør kunne samle informasjon som tilsvarer 1000 komplette sett av Encyclopedica- Brittanica, slik det enkleste liv inneholder. Naturlover har aldri vært i nærheten av å danne en slik mengde av kompleks, spesifisert informasjon. I regulering og styring av menneskelig hjernevirksomhet er det bare ca. 70% samsvar i hvordan en bestemt epigenetisk modifikasjon, histon-proteinet, styrer sjimpansers og menneskers 3D-genom (4). Lenke.


I det store og hele er det stadig sterkere evidens på at skaperverket vitner om en intelligens bakom det. At Taxt uforbeholdent støtter seg til en vitenskap der intelligente årsaker er bannlyst, og kun naturlige godtas, vil for de fleste komme i konflikt med synet på Gud som skaper og iverksetter av universet, livet og mennesket. Det stemmer heller ikke når han setter likhetstegn mellom intelligent design og kreasjonisme, men det får ligge her.


For mer utfyllende kommentar -og kilder, se her.

 

Innlegget valgt ut av Asbjørn E. Lund