Den store debatten i Ateist-leiren

Hvorfor Teistisk evolusjon ikke vil tilfredsstille ateister

(Av Casey Luskin , forts. kap. 3 i 'God and Evolution' ; Discovery Institute Press)

Chris Mooney er ikke eneste ateist som beskriver noen evolusjons-forsvarere ved å: 'engasjere seg i avspenning'. Richard Dawkins, kalt 'ateistenes pave' (72) av sine følgere, benyttet den samme provoserende metaforen i 2006: "Vitenskapsfolk deler seg i to leire over den beste taktikken å møte trusselen (fra religion). Neville Chamberlain avspennings-skolen fokuserer på 'slaget for evolusjonen'. Som en konsekvens identifiseres fundamentalisme som fienden, og de føyer seg for å tilfredsstille 'moderne' eller 'fornuftig' religion. .. Som kontrast ser skolen etter Winston Churchill kampen om evolusjon bare som del av en større krig: En truende krig mellom metafysikk på ene siden og rasjonalisme på den andre. For dem tilhører biskoper og teologer sammen med kreasjonister i den metafysiske leiren, og skal ikke tilnærmes. (73)
I følge Dawkins: "OM du er opptatt av det forbløffende vitenskapelige spørsmålet hvorvidt universet ble skapt av en overnaturlig intelligens eller ikke," så "er fundamentalister forent med moderat' religion på ene siden", og selvsagt befinner Dawkins seg på den andre siden. (74) En talsmann for NCSE bemerket en gang vittig at "om ikke Dawkins eksistere, så ville ID-talsmenn finne ham opp." (75) Men Dawkins er ingen avviker. Mange andre vitenskapsmenn i 'Winston Churchills skole' vil aldri noensinne bli blidgjort av teistisk evolusjon. De har gjort det klart at de ikke vil stoppe inntil religion er helt ødelagt.

En vitenskapsmann som er i overensstemmelse med Dawkins, er evolusjonær biolog ved Universitetet i Chicago, Jerry Coyne."Den store debatten" skrev Coyne i sin blog-krig mot evolusjonist-lobbyister, fortsetter om hvorvidt tro og religion er kompatible, og hvorvidt vitenskapsfolk skulle kritisere religiøse som er enige med dem i saker som evolusjon." (76) Den store debatten ble sparket i gang da Coyne publiserte en artikkel i 'The New Republic' der han anklaget teistisk evolusjon i "å feile i å oppnå deres lenge etterlengtede union mellom tro og evolusjon," fordi "en sann harmoni mellom tro og vitenskap, krever at man enten kvitter seg med de flestes religion, og erstatter det med en tilpasset deisme, eller forurenser vitenskap med mye ikke-testbare og ufornuftige åndelige krav." (77) I Coynes øyne, fortsatte "forsøk på å forsone Gud og evolusjon å ramle av det intellektuelle samlebåndet. Det stopper aldri, fordi foreningen aldri lykkes." (78)
Debatten ble spesielt heftig i April 2009, etter at Coyne publiserte et provokativt stykke som ble kalt "Underkastelse for de trofaste: En skje med Jesus hjelper å svelge Darwin." I møte med kritikken skrev Coyne: "Profesjonelle foreninger, som NAS (National Academy of Scientist), har konkludert at for å gjøre evolusjon tiltalende for amerikanere, må du vise at det ikke bare er konsistent med religion, men også ikke er noen trussel mot den.. I og med at mange medlemmer av slike organisasjoner er ateister, synes deres holdning av tilpasning å være en pragmatisk sådan." (79)

For Coyne, var å tilpasse seg til religion uetisk, fordi "ved å omgås vitenskapsfolk og filosofer som inkorporerer det overnaturlige i deres syn på evolusjon, så utsletter de naturalismen som underbygger evolusjonsteorien." (80) Videre hevder Coyne at strategien til evolusjonsist-lobbyen er ineffektiv: "Vi har vært vennlige overfor religion i tiår" men "Amerika forblir så uvitenskapelig som noensinne." (81) Han skriver det rett fram til NCSE: "strategien dere har foreslått, har ikke virket." (82) For ny-ateister som Coyne, så er ikke saken bare en mangel på offentlig aksept av evolusjonsteorien, fordi han sier: "Vi oppfatter ikke bare religion som roten av problemet, den er roten av problemet." (83) "Den vitenskapelig måten å se verden på," erklærer han, "er fullstendig inkompatibel" med religion. (84) Coyne viser klart posisjonen for de nye ateistene: "De nye ateistene er mot religion, fordi den er skadelig for rasjonell tankegang." (85) Coynes provoserende artikkel i 'New Republic', kritiserte også NAS's 2008, 'Science, Evolution and Creationism' brosjyre. "Det er sant at det er religiøse vitenskapsfolk og darwinistiske kirkegjengere. Men det innebærer ikke at tro og vitenskap er kompatible, uten i den enkle betydning at begge holdninger kan antas samtidig av ett enkelt menneskesinn. Det er som å si at ekteskap og ekteskapsbrudd er kompatible, fordi noen gifte mennesker er ekteskapsbrytere." (108)
Coyne fikk vid støtte fra likesinnede vitenskapsfolk på nettet. I en post som het: "Vitenskap og religion er ikke kompatible," omfavnet fysiker Sean M. Carrol, CalTech universitet, og argumenterte at kompromiss-holdningen er en: "retorisk strategi på vegne av noen pro-vitenskapelige folk og organisasjoner, for å dekke over konflikter mellom vitenskap og religion, slik at religiøse kan føle seg mer komfortable ved å akseptere evolusjon og andre vitenskapelige ideer." (87)

Biolog og populær-blogger P.Z. Myers omfavnet Dawkins strategi helhjertet. "Jeg er på den radikale siden av tingene," bekjenner han. "Og jeg tror virkelig at den eneste måten vi kan løse debatten mellom religion og vitenskap, er at religion en dag kan bli redusert til ikke å være mer enn en hobby, eller en liten eksentrisitet som noen folk praktiserer." (91) Vi trenger omfattende sosial stigmatisering av religion for å utslette religion." (92) Og han er mer enn lykkelig for å sette den strategien ut i praksis. For Myers er "vitenskap en trussel mot religion" og "om du bedriver religion, tenker du ikke vitenskapelig". (93) Men religion er ikke bare anti-vitenskapelig, i følge Myers, for "hvis de tror på Jesus, så har de akseptert en absurditet." Myers lengter etter dagen vi "når vi oppnår post-teisme" og "spørsmålet om hva gud er, vil bli betraktet som .. en streng av ikke-fornuft." (95) På sin populære blog Pharyngula, ga Myers "ti entusiastiske tomler opp" for Coynes argumenter, og var enig i at NCSE benytter en feilaktig strategi som leder oss ut på en farlig rute." (98) For Myers er det sentrale emnet å bevare et verdenssyn uten noe overnaturlig. Darwin sa en gang: "Jeg ville gi absolutt ingenting for teorien om naturlig seleksjon, dersom den krever et overnaturlig/mirakuløst tillegg på noe stadium i avstamningen." I å fortolke Darwin, sier Myers at "det Darwin fornekter i det utsagnet er hva vi nå kaller teistisk evolusjon." (99) I følge Myers syn: "Ved å favorisere teisme så mye som de har, har NCSE avveket fra Darwins vitenskap". (100)

Myers er helt klar på at han og andre nye-ateister ikke vil stoppe, før religion er ødelagt. "En grunn til at noen av oss 'nye ateister' ikke kompromisser i våre angrep på religion," skriver han, er at de "sikter på en post-teistisk verden der religiøse begrunnelser betraktes om dødelig gift som minker troverdigheten til et argument, og det inkluderer ydmyke prekener til moderate kristne." (101) En annen vitenskapelig blogger av lignende sympatier er matematikk professor Jason Rosenhouse. " Mange andre ser på det ville og utforutsigbare ved evolusjon, og ser trusler både mot Guds godhet og mot mennesket som noe spesielt," skrev Rosenhouse. "De tvinges ikke logisk til å forlate troen, men de er ikke ufornuftige i å se en konflikt mellom evolusjon og sin tro." (102) I følge Rosenhouse er "forsøk på forsoning fryktelig usannsynlige," (103) og få vil således se argumentene til (Ken) Miller og (Michael) Ruse (og mange andre) å være troverdige." (104) En slik strategi med å forsøke å overbevise folk om å bevege seg til en mer moderat form for religion, er dømt til å mislykkes," (105) argumenterer han." Så lenge tradisjonell religion forblir en dominant faktor i vårt samfunn, kommer vil til å ha dette problemet. " (106) I tråd med Dawkins og Myers, sier Rosenhouse: "Det eneste håpet for en langvarig løsning, er å marginalisere religion i offentlig debatt. Jeg vet ikke om vi kan sluttføre det, men jeg vet at det ikke vil skje uten en masse hyl og skrik." (107)

På lignende vis bemerker Daniel Dennett spydig at Ken Miller er uærlig i å argumentere at Gud og evolusjonsteori ikke er i konflikt, fordi evolusjonsteorien smadrer den beste grunnen noen noensinne har foreslått for å tro på en guddommelig skaper." (111) Dennett slutter at "de evolusjonister som ikke har sett noen konflikt mellom evolusjon og deres religiøse tro har vært nøye med ikke å se så nøye etter som vi har sett, eller står for et religiøst syn som tildeler Gud kun en seremoniell rolle." (112) Oxford kjemiker og kjent forfatter, Peter Atkins, vil ikke stoppe inntil religion forsvinner i samfunnet. I følge Atkins, "feide Darwin effektivt hensikt til side i den levende verden," og "all innsetting av hensikt er påfunn av religiøse for å nære troen sin." (114) Atkins skriver at "vitenskap er nesten totalt inkompatibel med religion." (115) for "vitenskap tilbyr en langt mer ærlig tilnærming..." (116) Atkins forventer at vitenskap vil vise at "skaperen absolutt ikke hadde noe å gjøre, og like gjerne ikke kunne eksistert." (117)

Nevrovitenskapsmann Sam Harris, en av de mest innflytelsesrike ny-ateistene, argumenterer også at "Vitenskap må ødelegge religion." (118) I en lederartikkel i Nature (2007), ga Harris til beste et samlingssignal: "Vitenskapsfolk skulle forene seg mot trusselen fra religion." Han anklaget Francis Collins for 'stolt pysethet', og "å påstå at religion og vitenskap er kompatible". (119) I følge Harris "skulle Collins bok 'The language of God' ha skapt stønnende indignasjon fra redaktørene i Nature." (120) I følge Harvard økolog og forfatter E.O. Wilson så er evolusjonær biologi fokusstedet for krasjen mellom religion og vitenskap. "Det er bare når du kommer inn i evolusjonær biologi og opprinnelsen til menneskelig natur og bevissthet," skriver Wilson, at vi begynner å se "konflikten" mellom vitenskap og religion. (122) I sin (Pulitzer-) prisvinnende bok 'On Human nature' utgreier Wilson: "Om menneskeheten utviklet seg ved darwinistisk naturlig seleksjon, så var det genetiske endringer og krav fra omgivelsene, og ikke Gud, som frembragte artene." (123)

Jerry Coyne gjør det også klart at fienden ikke bare er "kreasjonisme"(uansett hvordan den defineres): "Det handler ikke bare om evolusjon kontra kreasjonisme. For vitenskapsfolk som Dawkins og Wilson, er den virkelige krigen mellom rasjonalisme og overtro. Vitenskap er bare en form for rasjonalitet, mens religion er den mest vanlige form for overtro. Kreasjonisme er bare et symptom på hva de ser som den større fienden: religion." (124) Under denne 'store debatten' med ateister i evolusjonslobbyen, insisterer Jerry Coyne at "det virkelige problemet for evolusjon i dette landet (USA), er ikke kreasjonistene, men religion." Han forutsier at de nye ateistene bare vil vinne denne krigen ved enten å tilintetgjøre religion eller å vente på at den forsvinner i USA, som den har gjort i Europa." (125) Men Coyne er håpefull: "Jeg er absolutt sikker på at en gang i en fjern framtid," skriver han, "vil vi legge til side våre barnslige ting og religion vil forsvinne i Amerika." (126)

Det skulle være klart at de nye ateistene aldri vil bli pasifisert av teistisk evolusjon, eller endog av nederlag for intelligent design. For dem, er en allianse med teistisk evolusjon en avtale med djevelen. Deres mål vil bare bli oppnådd om religion fullstendig er utryddet.

Den falske tilflukt til NOMA ('Non-Overlapping MAgisteria') modellen

Debatten mellom ny-ateister og evolusjons lobbyister, utgjør et problem for teistiske evolusjonister. Som vi har sett (kap. 3A) har mange ateist-medlemmer i evolusjonist-lobbyen, promotert et syn ut fra politisk formålstjenlighet: At Gud og evolusjon er kompatible. Men mange ateister benekter den samme overenskomsten de synes å støtte, og de vokale og bestemte nye-ateistene vil ikke stoppe inntil all religion er overvunnet.

Noen teistiske evolusjonister svarer ny-ateistene ved å hevde at vitenskap og religion ikke kan komme i konflikt, fordi de snakker helt ulike språk. Så lenge religiøse mennesker ikke utfordrer darwinismen, så tror de religion vil være immun mot angrep fra ny-ateistene. Teistisk-evolusjonist Fr. Collins synes å promotere denne ideen i et avsnitt i boka si 'The Language of God': Vitenskapens domene er å utforske naturen. Guds domene er i den åndelige verden, en virkelighet som ikke er mulig å utforske med verktøyene og språkene til vitenskapen." (127) I denne posisjonen, bringer Collins tilbake et kompromiss foreslått av Harvard paleonotologen St. Jay Gould. Ved å benytte en term av katolsk opprinnelse, argumenterte Gould for at vitenskap og religion er ikke-overlappende områder. Goulds forslag er et dårlig forslag for religion, i og med at vitenskapen får virkelighetens domene, mens religion får 'verdienes'. Likevel er Goulds NOMA-avtale å gi for mye til religion: Som Richard Dawkins forklarer: "Chamberlainitter har en tendens til å sitere St. Jay Gould's NOMA-forestilling... Dette virker fortreffelig, helt til en gir det et øyeblikks tankevirksomhet". (128)

Ikke overraskende har mange ateister imøtegått NOMA-modellen fordi de tror at evolusjonær vitenskap falsifiserer eller motsier religiøse krav av noe slag. "Selv om Goulds ønske om fred mellom disse ofte stridende parter, var honnørverdig," skriver Daniel Dennett, "fant hans forslag lite gehør på begge sider, siden i religiøses bevissthet innebar det å overgi alle religiøse krav om faktiske sannheter og forståelse av den naturlige verden (inkl. at Gud skapte universet, eller utførte mirakler eller lytter til bønn.. ), mens i sekularisertes sinn så innebærer det for mye makt til religion i saker om etikk og mening." (129)

Evolusjonær biolog M. Pigliucci argumenterte også at NOMA vil apellere til få, fordi NOMA dreier seg om det meget spesielle konseptet om Gud, som en deist ville føle seg komfortabel med, ikke om hva de fleste mennesker ville mene om Gud." (130) E.O. Wilson slutter at "de som hungrer etter både religiøs og intellektuell sannhet, vil aldri oppnå begge i fullt mål." (132) I følge biolog og filosof John Dupré, gjør ikke NOMA "noe for å redde teologiske påstander, knyttet til Guds eksistens, fra trusselen de møter fra vitenskapens vekst." (133) Fordi teistisk religion postulerer en Gud, argumenterer Dupré at "darwinismen underminerer den eneste fjerne grunn for å tro på Guds eksistens", fordi "uten argumenter fra design er det ikke mye troverdig tilbake av teisme generelt, og kristendom spesielt". (134) (Hvorvidt Dupré har rett i dette synet, er utenfor emnet for dette kapitlet.)

I boka 'The God delusion' hevder R. Dawkins at NOMA er 'en spesiell amerikansk politisk agenda, stimulert av trusselen fra kreasjonisme." (135) promotert av NCSE og andre grupper som 'umaker seg for religiøst moderate". (136) Evolusjonsbiolog (og darwinist) Bora Zivkovic synes å være enig i dette synet. Han bekrefter at "NOMA er feilaktig, men det er et godt førsteverktøy .. for å hjelpe (religiøse studenter) å akseptere evolusjon." (137) Ateister er ikke de eneste kritikere av NOMA. Jurist (og ID-kritiker) Kent Greenawalt observerer: "Få religiøse troende vil befinne seg innen kategorien av mennesker som ikke har noe overlapp," fordi mange religiøst troende mener at en overtalende religiøs beretning om ultimate realiteter, dreier seg om emner som naturvitenskapen omhandler." (139)

Fra ID-siden argumenterer St. C. Meyer: "Kristendom dreier seg ikke bare om moral og mening, som Goulds NOMA-prinsipp forsikrer. Men den gjør også faktiske påstander omkring historien, menneskenaturen og opprinnelsen til den naturlige verden." I følge Meyers syn innebærer NOMA, konsekvent utført, ikke bare å ta noe vekk fra vitenskap eller bokstavelig fundamentalisme, men fra basis ortodoks kristendom.

Meyers argumenterer at vitenskap også har ulemper under NOMA-modellen, fordi den er forhindret fra å uttale seg om saker dekket av religion. Hvis det er noe område der NOMA-modellen blir klarest, så kan det finnes i darwinistiske forsøk på å finne opphav til moral og religion. Som filosof David Hull skrev i Nature, "kompromisset at vitenskap og religion .. ikke kan komme i konflikt" feiler når "tilhengere av evolusjonær etikk hevder å framlegge totalt naturalistiske forklaringer for etikk." (141) Tradisjonen med å forklare religion og moral i evolusjonære termer, kan i det minste spores tilbake til Darwin.

I 'The Descent of Man' argumenterte Darwin at "Det ikke var noe bevis for at mennesket opprinnelig ble forsynt med .. troen på en allmektig Gud." (142) Under Darwins evolusjonære skjema, kan "drømmer først ha gitt opphav til forestillingen om ånder", og følgelig ville "troen på åndelige makter .. føre til tro på én eller flere guder" (143) Sju tiår senere siterte Time Magazine Julian Huxley som proklamerte: "For å rettferdiggjøre vår moralkode, [trenger] vi ikke noen teologisk åpenbaring .. Freud i kombinasjon med Darwin holder." (144) Historiker i evolusjonær teori .. Peter J. Bowler forklarer viktigheten av slike krav, ved å spørre: "Om evolusjon impliserte at mennesker bare var forbedrede aper, og naturen bare en følelsesløs runde av kamp og død, hvor var den gudommelige kilden til våre moralske verdier?" (145)

Michael Shermer viser ingen betenkning i å besvare Bowlers spørsmål, og fastslår: "Moral er det naturlige resultat av evolusjonære og historiske krefter, ikke guddommelig påbud." (146) Slike synspunkt er ikke uvanlige i det vitenskapelige samfunn: En undersøkelse fra 2007, fant at 72% av evolusjonære biologer som svarte, så religion bare som en tilpasning, en del av evolusjonen." (147) Faktisk har mange benyttet seg av implikasjonene fra darwinistiske forklaringer for opprinnelsen til religion og moral. I følge Harvard evolusjons-psykolog Marc D. Hauser, "Enten har et guddommelig vesen skapt vår moralske sans, eller evolusjonen gjorde det." (148) Hans konklusjon er at "forklaringen ligger i noe annet enn det guddommelige," for "biologi ville være den logiske kandidaten." (149)

Michael Ruse erklærer at "gjenkjennelsen av moral som bare en moralsk tilpasning" innebærer at "den evolusjonære og den kristne delen holder hverandre med selskap," fordi "en objektiv moral benektes eksplisitt av den darwinistiske evolusjonsteorien." (150) I det han skriver med E.O. Wilson, spør Ruse: "Om Gud ikke står bak Bergprekenen, hva gjør det da?" (151) Deres svar er klart: "Basisen for etikk, ligger ikke i Guds vilje," fordi til slutt, "er etikk som vi forstår det en illusjon som vi har automatisk via våre gener, som får oss til å samarbeide. Den er uten eksternt grunnlag." (152)

I sin bok fra 2006 'Breaking the Spell': Religion as a Natural Phenomenon, argumenterer Daniel Dennett at "religiøs praksis kan bli forklart ut fra seriøse termer i evolusjonsbiologi." (153) og sammenligner "tro på Gud med å tro på julenissen eller .. en imaginær venn." (154) Han erklærer at hans argumenter har seriøse implikasjoner for religion: "Mange lesere vil se meg bare som en eller annen liberal professor, som forsøker å få dem ut av deres overbevisning. Og de har helt rett i det -det er hva jeg er, og det er eksakt hva jeg forsøker å gjøre." (155) Som bemerket har Francis Collins oppmuntret religiøse troende å adoptere en form for NOMA, i det han foreslår at "troen er måten å forstå spørsmål som vitenskap ikke kan besvare." (156) Men når darwinisme besvarer spørsmål tradisjonelt innen det religiøse domenet, slik som opphav til religion og moral, gjett hvilke side som må tie? Som ID-talsmann Ph. Johnson innsiktsfullt kommenterte under NOMA vitenskap og religion er "atskilt men like, av apartheid varianten." (157)

Mens ikke alle disse argumentene er like holdbare, så dør NOMA i form av tusen mot-eksempler. Ulike religioner, inklusive Collins kristendom, gjør alle slags krav som faller innen synsvidden til naturvitenskap. Og darwinistiske vitenskapsfolk gjør alle slags krav av interesse for religiøst troende. For ordens skyld, relasjonen mellom vitenskap og religion er komplisert, og trolig ulik for ulike religioner og ulike typer vitenskap. Men de nye ateistene .. har rett til å benekte den enkle NOMA-modellen, som en nøyaktig beskrivelse av forholdet mellom reell vitenskap og reell religion. I det minste tror ny-ateistene at NOMA er feilaktig. Så hvis teistiske evolusjonister mener de kan finne tilflukt i NOMA-modellen, så vil de oppdage at det bare er en fartsdump for ateister som forsøker å forklare alt innen biosfæren, inklusive opprinnelsen til religion og moral i darwinistiske termer. Som The Economist kløktig forutsa, "Evolusjonære biologer har en tendens til å være ateister" og ville således "være de som ble mest overrasket dersom den vitenskapelige undersøkelsen av religion ikke endte opp med å støtte deres synspunkt." (158)

Ubetinget overgivelse

Når de innser at religion og vitenskap ikke alltid forholder seg til greit atskilte emner, så kan noen religiøse mennesker fristes til å kapitulere i forhold til neo-darwinismen i håp om at deres privatiserte og begrensede religiøse syn blir immune mot videre angrep. Problemet er at darwinismen til de nye ateistene er darwinismen til hovedstrøms vitenskap. Og som de nye ateister observerer, selv om en kan finne måter å forene den med Gud, så lar ikke neo-darwinismen seg lett forene. I 1998 forekom en hendelse der National Association of Biology Teachers (NABT) fjernet ordene 'ikke-styrt' og 'upersonlig' fra sin offisielle beskrivelse av evolusjon. Da skrev over 70 darwinistiske biologer, deriblant vitenskapsfolk som Richard Lewontin, John Lynch og Niall Shanks et protestbrev, som argumenterte med at "evolusjon faktisk er, til vår beste kjennskap, en upersonlig og ikke-styrt prosess." (159) I det de også angrep teistiske evolusjonister, hevdet brevet at forestillingen at en intelligens "overvåker evolusjon på en måte som perfekt imiterer en ikke-styrt, upersonlig prosess" er et synspunkt som gjentatt har blitt påvist som feilaktig på filosofiske grunner helt siden David Hume, godt før Darwin." (160) De kritiserte hardt NABT sin fjerning av "den ikke-styrte" beskrivelsen av darwinistisk evolusjon: "NABT åpner for muligheten at evolusjon faktisk styres på personlig vis. Dette er et prospekt som enhver evolusjonær biolog kraftfullt og positivt skulle benekte." (161) William Corben skriver i 'Journal of Science and Education' at NABT's trekk ga en virkningsløst legemiddel, fordi problemet er at 'ikke-styrt og upersonlig' beskriver hva mange evolusjonære biologer tror om universet, og de tar det som en gitt del ved vitenskapen." (162) Faktisk er det en rekke lærebøker i biologi som har benyttet identisk språk for å beskrive og definere darwinistisk evolusjon.

Teistisk evolusjonist og biolog Ken Miller estimerte at 35% av high-schools benyttet hans lærebok, samt over to hundre college. (164) Tidligere utgaver av hans 'Biology' beskriver evolusjon som følger: "Evolusjon fungerer uten verken plan eller hensikt.. Evolusjon er tilfeldig og ikke-styrt." (165) I tidligere utgaver (1991 og 1994) utgavene av lærebøkene hans, het det: "Darwin visste at å akseptere hans teori krevde tro på filosofisk materialisme, overbevisningen at alt som eksisterer består av materie, og at alt mentalt og åndelig er biprodukter av dette. Darwinistisk evolusjon var ikke bare uten hensikt, men også hjerteløs -en prosess der naturen hensynsløst eliminerer de som ikke er tilpasset. Plutselig var menneskeheten redusert til bare én art i tillegg, i en verden som ikke brød seg om oss. Den store menneskelige bevissthet var ikke annet enn en masse av nevroner i utvikling. Verst av alt: det var ingen guddommelig plan til å lede oss." (166)

Forut for Miller-Levine læreboka, uttalte Stephen Jay Goulds 'A View of Life' at 'Darwin hadde en sterk troskap til filosofisk materialisme, forestillingen om at materie er årsaken til all eksistens, og 'ånd' og 'bevissthet' er produkt av menneskelig hjernes virksomhet." (167) Douglas Futuyamas populære college lærebok 'Evolutionary Biology' argumenterer åpent: "Ved å koble ikke-styrt, hensiktsløs variasjon til blinde, ubevisste prosesser av naturlig seleksjon, så gjorde Darwin teologiske eller åndelige forklaringer for livet overflødige." (170) I følge Futuyamas tekst, "de dype og uløste implikasjoner av denne rent mekanisk, materielle forklaring på eksistensen og karakteristikker på diverse organismer er at vi ikke trenger å kalle på, heller ikke kan vi finne bevis på, noe design, mål eller hensikt noe sted i verden." (171) og således, "forsynte Darwins evolusjonsteori en viktig redningsplanke til platformen av mekanistisk materialisme." (172)

Strickbergers 'Evolution' beskriver Darwin "som et forsøk på å avsette Gud": "Til spørsmålet: 'Er det en guddommelig hensikt for skapelsen av mennesker? svarer evolusjonsteorien: nei." Til spørsmålet: 'Er det en guddommelig hensikt med skapelsen av noen levende arter?' -så svarer evolusjonsteorien: nei. Faktisk, om vi tar hovedstrøms lærebøker i biologi på ordet, så er "darwinistisk evolusjon en 'blind' (174), 'hensynsløs' (175-176), ikke-styrt (177), hensiktsløs (178) og sjansepreget (129) prosess som involverer ekstrem tilfeldighet (180) fordi vi ikke er skapt for noen spesiell hensikt eller som del av noe universelt design." (183) Vi blir informert om at en "gud for design og hensikt ikke er nødvendig." (184) i det "evolusjonær tilfeldighet og uvisshet erstattet en guddom som hadde bevisste, hensiktsrike, menneskelige karakteristikker." (185)

Hensikten med denne gjennomgåelsen er å vise hvordan standard neo-darwinistisk teori blir beskrevet i biologiske lærebøker, ikke hvorvidt de bevisst forsøker å imøtegå teisme (selv om noen kanskje gjør det), eller å hevde at det ikke finnes måter å forsone Gud og evolusjon. Som følge av hvordan det framstilles, burde ikke religiøse personer som kapitulerer for neo-darwinismen forvente å overbevise ny-ateister, eller endog betydelige deler av publikum, at darwinistisk teori og tradisjonell teistisk religion er kompatible. De kan lure seg selv. De kan få moderat taktisk støtte, når de angriper intelligent design. Men de okkuperer en meget liten verden av deres egne forestillinger. Neo-darwinistisk krav om at livet er resultat av en ikke-planlagt og ikke-styrt prosess, er fundamental for verdenssynet fremmet av de nye ateistene. William Provine sier det slik: "En kan ha et religiøst syn om at det er kompatibelt med (darwinistisk) evolusjon, bare om det religiøse synet er nærmest identisk med ateisme." (186) Ny-ateistene ser ikke noen grunn til å akseptere kraven til teistiske evolusjonister. For dem er teistisk (darwinistisk) evolusjon en selvmotsigelse (oxymoron).

Konklusjon

Om ny-ateistene har rett i det faktiske her, så er allianser mellom ateister i evolusjonist-lobbyen og det religiøse samfunn bare midlertidige og kyniske. En dag, kanskje snart, forventer disse ateistene at Darwins 'universelle gift' vil fullføre sin oppgave, og at det ikke vil bli noen ting igjen for religiøse personer å forsvare. Visselig er det mer tvingende svaret til ny-ateisters krig mot religion, en sunn og fornuftig demonstrasjon av at deres vitenskapelige argumenter benyttes feilaktig. Men én ting synes klar: Å døpe sitt vitenskapelige syn med teologi, vil ikke gjøre noe for å stoppe anstrengelsene fra mange darwinister i forhold til religion.

Referanser:

72. Blasphemy Challenges targets youngsters. WSLS NewsChannel 10 (Jan. 5, 2007)

73,74,128. Richard Dawkins, "Why There is Almost Certainly No God," The Huffington Post (Okt. 23, 2006)

75. Nicolas Matzke, i The Inoculated Mind Podcast (Mars 21, 2007)

76. Jerry Coyne, "Mooney and Kirschenbaum self-destruct at last" (Aug. 11, 2009)

77,78, 108. Se Jerry Coyne, "Seeing and Believing," The New Republic (Feb.4, 2009)

79,80, 109, 110. Coyne, "Truckling to be Faithful."

81,82,83,85. Coyne, "Mooney and Kirschenbaum self-destruct at last" (Aug. 11, 2009)

84. Jerry Coyne, sitert i "Pope Enters the Debate on Intelligent Design" (Sep. 2006)

86. Larry T. Moran, "The Trouble with NCSE," Sandwall Blog (April 22, 2009)

87. Sean M. Carroll, "Science and Religion are not Compatible," http://blogs.discovermagazine.com/cosmicvariance/2009/06/23/science-and-religion-are-not-compatible/#.WFgL0vnhCUk

88, 89, 90. Richard Dawkins, Comment #368197 (April 22, 2009)

91. P.Z. Myers, Intervju http://www.infidelguy.com/

92, 93,94,95,96,97. P.Z. Myers, "Chat with PZ Myers HERE!,"

98,99,100. P.Z. Myers, "Jerry Coyne lobs another bomb at the accomodationists .. to the barricades!" (22. april, 2009)

101. P.Z. Myers, "Is Religion Rational?"

102, 103, 106. Jason Roosenhouse, "Mooney on Dover," EvolutionBlog (6.juni 2009)

104, 105, 107. Jason Roosenhouse, "Miller Joins the Party,"

111. Daniel Dennett sitert i "The Kitzmiller Decision,"Butterflies and Wheels Blog (25.Jan. 2008)

112. Dennett, "Darwins Dangerous Idea", s.310

113. Lori Arnold, "Expelled"

114, 116. Peter Atkins, "Will Science Ever Fail?" New Scientist 1833 (Aug. 8, 1992): ss.32-35

115. Peter Atkins, "Awesom vs. Adipose: Who Really Works hardest to Banish Ignorance? Free Inquiry 18 (Spring 1998)

117. Atkins, Creation Revisited: The Origin of Space, Time and the Universe (London, UK: Penguin Books, 1994), s. 17

118. Sam Harris, "Science Must Destroy Religion," in What is Your Dangerous Idea? Today's leading Thinkers on the Unthinkable red. John Brockman (New York: Harper Perennial 2007, .s148

119, 120. Sam Harris, "Scientists should unite against Threat from religion," Nature 448 (Aug. 23, 2007), s.864

121. E.O. Wilson, Consilence: The Unity of Knowledge (New York: Vintage Books, 1998), s.290

122. E.O. Wilson, sitert i St. Benowitz, "Irreligious Researches Differ In Their Views on Faith," The Scientist 9 ( 17. Apr., 1995)

123. E.O. Wilson, "On Human Nature," Cambridge: Harvard university Press, 1978; s.1

124. Jerry Coyne, sitert i "The God Delusion", New York: Bantam Press, 2006, s.67

125. Jerry Coyne, "C. Mooney and B. Forrest love the Faitful more than me," Why Evolution is True Blog (2.juni 2009).

126. Jerry Coyne, "Roosenhouse vs. Mooney," Why Evolution is True Blog (6.juni 2009).

127. Francis Collins, The Language of God: A Scientist Presents Evidence for Belief (New York Free Press, 2007), s.6

129. Daniel Dennett, "Breaking the Spell: Religion as a Natural Phenomenon, New York: Penguin, 2006, s.30

130. M. Pigliucci, "Personal Gods, Deism & the Limits of Scepticism," Skeptic 8 (2000): s.38-45

131, 132. Wilson, Consilience, s.286

133. J. Dupré, Darwins Legacy: What Evolution Means Today (Oxford, UK: Oxford university Press, 2003), s.58; 134: s.56

135,136. Dawkins, The God Delusion, s.91

137. Bora Zikovic sitert i A. Smith, "Lying in the Name of Indoctrination," Evolution&News & Views Blog (27.Aug, 2008)

138. I sine ateist-manifest "Letter to a Christian Nation", argumenterer sam Harris for at NAS's promotering av NOMA skjer av politiske grunner

139. K. Greenawalt, "Establishing Religious Ideas: Evolution, Creationism, And Intelligent Design," Notre Dame Journal of Law, Ethics & Public Policy 17 (2003): s.334

140. St. C. Meyer, "A Qualified Agreement Response," In Science and Christianity: Four Views, red. R.F. Carlson (Downers Grove, Inter Varsity Press, 2000), ss.112, 120

141. David Hull, "The God of the Galapagos" Nature 352 (8.Aug, 1991): ss.485-486

142. C. Darwin, The Descent of Man and Selection in relation to Sex (1871); (New York: Barnes &Noble Books, 2004), s.77; 142: s. 78

144. Julian Huxley, sitert i "Gloomy Debate," Time (9.juni, 1944)

145. P.J. Bowler, Evolution: The History of an Idea (Berkeley & Los Angeles: University of California Press, 2003), s.177

146. Shermer, What we Believe but Cannot Prove, s.39

147. Gr.W.Graffin og W.B. Provine, "Evolution, Religion and Free Will," Am. Scientist 95 (Juli/aug, 2007): ss.294-297

148. Marc D. Hauser, "Our Universal Moral Grammar's Immunity to Religion," i 'What Is Your dangerous Idea?, s.60; 149: s60-61

150. M. Ruse, The Darwinian Paradigm: Essays on its History, Philosophy, and Religious Implications (London: Routledge, 1993); ss.268-269

151, 152. M. Ruse og E.O. Wilson, "The Evolution of Ethics," New Scientist 108 (17. okt, 1985): ss.50-52

153. Dennett, Breaking the Spell, s.93; 154: ss.210, 216; 155: s.53

156. Se Expelled: No Intelligence Allowed" -AAAS Response fra AAS YouTube

157. Ph. Johnson, The Wedge of Thruth, Splitting the Foundations of Naturalism (Downers Grove: Inter varsity Press, 2000), s.99

158. "The science of religion: Where Angels no longer fear to tread," The Economist (19.mars 2008);

159, 160, 161. Open Letters to NABT, NCSE, and AAAS

162. W. Corben, "The Nature of Science and the Role of Belief," Science and Education 9 (2000); ss.219-246

163. The Eli Wiesel Foundation for Humanity: Nobel Laureats Initiative (9.sep. 2005)

164. K.R. Miller, Kitzmiller v Dover Area School district, Trial Transcript: Dag 1 (25.sept. 2005)

165, 166. K.R. Miller og J.S. Levine, Biology

167. S.E. Lauria, St. Jay Gould og Sam Singer, A View of Life (Menlo Park: Benjamin Cummings, 1981), s.585; 168: s.586

169. Burton S. Guttman, Biology (Boston: McGraw Hill, 1999), s.37

170. D.J.Futuyama, Evolutionary Biology (Sunderland: Sinauer Associates Inc. 1998); s.5; 171: s.8; 172: s.5

173. M.W. Strickberger, Evolution (London: Jones and Bartlett, 2000), s.60

174, 175. Futuyama, Evolutionary Biology, s.5

176. Levine og Miller, Biology Discovering Life (1992); s.152; Levine and Miller, Biology Discovering Life (1994), S.161

177. Miller and Levine, Biology (1991), s.658; (1993), s.658; (1995), s.658; (1998), s.658, (2000), s.658

178. Luria, Gould and Singer, A View of Life, s.574

179. Guttman, Biology, s. 37

180. N. H. Barton et al. Evolution (Cold Spring Harbor: Cold Spring Harbor Lab. Press, 2007), s.435

181. Miller and Levine, Biology (1991), s.658, (1993), s.658, (1995), s.658, (1998), s.658; (2000), s.658

182. Levine og Miller, Biology Discovering Life (1992); s.152; (1994), s.161

183. H. Curtis and N. Sue Barnes, Invitation to Biology (New York: Publishers, 1981), s.475

184. Strickberger, Evolution, s.70

185. Br.K.Hall and B. Hallgrimsson, Strickbergers Evolution: The Integration of Genes, Organisms and Populations (Sudbury: Jones and Bartlett, 2008),s.659

186. W.B.Provine, "No free will," in Catching up with the Vision, red. M.W. Rossiter (Chicago: University of Chicago Press, 1999), s.123

Oversettelse, samt utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund