Mot kreasjonisme-angst

Innlegget er skrevet etter å ha blitt utfordret i dette innlegget. Jeg velger å ta opp tråden i 5 utvalgte punkter:

1. "Vi er trolig et foreløpig resultat av en omfattende evolusjonsprosess, fra meget enkle organismer, til komplekse vesener, gjennom prosesser som naturlig seleksjon og genetiske mutasjoner":

Bilde 1. Livets bok krever en forfatter

Det er nettopp problemet at mange, både kristne og ikke-kristne, 'tror at de vet det'. For det er ikke bevist. Det er 5 tilfeller av formodet artsdannelse som kan etterspores ut fra avhandlinger i American Biology Teacher: Konklusjonen blir at bortsett fra unormal vekst i planter, som ikke er det darwinistisk teori trenger, så er det ikke observert forekomster til opprinnelse av nye arter. To evolusjonsbiologer, L.Margulis og D.Sagan skrev i 2002: "Artsdannelse, enten i det fjerne Galapagos, eller i laboratoriets bur med bananfluer, eller i de tettpakkede sedimentene til paleontologene, er ennå ikke blitt direkte sporet." Makro-evolusjon kan verken observeres, eller dokumenteres. Forutsetningen for å mene å avdekke det i fortiden, er at en har som forutsetning en konstant likeformet mikro-evolusjon i fjerne tider bakover. Herunder at det ikke forekommer grenser eller barrierer for slike. Evolusjonens 'rykende pistol' mangler ennå.

 

2. "Så lenge det faktisk er naturvitenskap qua naturvitenskap, og ikke innsmuglet filosofisk påheng"

Neo-darwinister påstår at de har lykkes å vise at felles avstamning er et faktum. Men for å etablere dette, er det nødvendig å etablere en teori som kan framvise hvordan informasjon i dagens komplekse livsformer kan ha utviklet seg fra en primitiv celle. Vi skal se litt på denne påståtte suksessen, ved deres 'faktum'. Det er liten uenighet om at det skjer en evolusjon i betydning utvikling, det som er uklart er hvorvidt neo-darwinismens mekanismer, er tilstrekkelige til å forklare denne utviklingen. Neo-darwinister hevder f. eks. at fugler oppsto fra ikke-fugler (Lewontin, 1981) og mennesker ut fra en 'felles hominid stanfar' (Gould, 1981). Evolusjonsteorien skal forklare hvordan dette 'faktum' oppsto. I virkeligheten er ikke deres teori en teori, og deres faktum er ikke noe faktum. Er det virkelig et faktum at en ape-lignende skapning ga fødsel til en litt mindre ape-lignende skapning, osv, inntil en av etterkommerne ga fødsel til en som vi ville betrakte som et ferdig menneske? Et fossilt funn er et faktum, men en hypotetisk kjede av begivenheter som ikke kan dokumenteres, kan ikke på fornuftig vis kalles et faktum.

En Livskjede-forestilling som evolusjonister antok, var et gammelt hedensk paradigme, som formet filosofisk basis for de evolusjonære idéene til Charles Darwin. I denne Livskjede-forestillingen, som var meget lik Aristoteles 'Scala Naturae', så formet levende vesener en lineær linje, med mennesket på toppen og mer enkle livsformer på begynnelsen. Evolusjon kunne ikke bli en gagnbar teori, før forestillingen om endring ble en viktig faktor i det 19. århundre. Darwin historiker Loren Eiseley fremmer flg. i sin avhandling 'Darwins århundre'. "Alt 'livskjede' forestillingen trengte for å bli en flygeferdig teori, var å introdusere forestillingen om tid i store kvanta, lagt til mutasjon av former.."

Bilde 2. Opphavet var mer imøtekommende mot argumenter


Filosof D. Denett ved Tuft University, kaller neo-darwinismen "en etsende syre som tærer gjennom hvert tradisjonelt begrep" -særlig Guds-begrepet. Evolusjonær biolog W.B. Provine ved Cornell Universitet, kaller neo-darwinismen den "største motoren for ateisme som noen sinne er oppfunnet," siden den viser at "ingen guder som er noe verdt, har eksistert." Åpenbart har neo-darwinismen religiøse implikasjoner for mange mennesker, så heller ikke i følge dette kriteriet er neo-darwinismen mer vitenskapelig enn ID, om da ikke vitenskap feilaktig blir betraktet som filosofisk naturalisme.


Neo-darwinismen er spekket med nihilistiske konsekvenser, og er ikke tilstrekkelig godtgjort, så hvorfor skulle den aksepteres?

3. "Spørsmålet er kvalitativt, og er uavhengig av slike studier"


Av nyere dato har Thomas Nagel, filosofiprofessor ved New-York universitet uttrykt samme type betenkeligheter. "..i lang tid har jeg funnet den materialistiske beretningen om hvordan vi og våre med-organismer ble til, vanskelig å tro, inkludert standardversjonen av hvordan evolusjonære prosesser virker. Det som mangler, etter min mening, er at fortellingen har en sannsynlighet for å være sann, som er ikke-neglisjerbar." Uten at slike beregninger kan godtgjøre det, så eksisterer ingen (tilfredsstillende) evolusjonsteori (Nagel, 2012). Uten at en signifikant sannsynlighet kan påvises, så er ikke evolusjonsteorien mer enn en samling av historier.


I følge filosof A. Plantinga: "Om du ekskluderer det overnaturlige fra vitenskap, så hvis noe i verden har en overnaturlig årsak, slik mesteparten av verdens befolkning tror, så vil en ikke være i stand til å nå fram til den sannheten på vitenskapelig vis. Å følge metodologisk naturalisme handicapper på det viset vitenskapen fra å nå fram til hva som ville være en enormt viktig sannhet om verden. Som en følge av en slik forutsetning kan selv den beste (naturalistiske) vitenskap ende opp med konklusjoner som ikke holder mål."


Wolfgang Pauli (Pauli eksklusjonsprinsipp), som vant Nobelprisen i fysikk (1945) og som er betraktet som en av de største fysikerne i det 20. århundre, protesterte mot evolusjonsteorien fordi de nødvendige sannsynlighetsberegningene ikke var gjennomført. Han skrev om evolusjonsteorien: "Som fysiker vil jeg uttrykke noen kritiske tvil om at denne modellen så langt, ikke er utsatt for noen positive sannsynlighets-analyser. En slik analyse skulle bestå av en sammenligning av tidsrammen i evolusjonsteorien med faktisk empirisk tidsramme. Det måtte vises på bakgrunn av modellen at faktiske eksisterende tilpasninger, har en tilstrekkelig sjanse til å inntreffe innen empirisk kjente tidsrammer. En slik analyse har imidlertid ikke vært utført (Pauli, 1954).

 

4. Det trenger ikke være slik at: "Hos kreasjonisten, er Gud en årsak blant andre. .“a being”, og ikke “Being itself”

-"En utviskning av distinksjonen Gud som primærårsak, og fullstendig naturlige sekundærårsaker. Heller ikke at "Kreasjonisten dermed forsvarer implisitt forestillingen om en gud, men ikke Gud.. en ekstern klokkemaker, som forsøker å påføre ekstern mening på iboende meningsløse klokkebiter"

Dr. Spetner foreslo En Ikke-Tilfeldig Evolusjons-Hypotese, fordi den kunne redegjøre for  raske evolusjonære endringer som har funnet sted. Evnen til å gi tilsvar til endringer i omgivelsene, krever en organisme som er i stand til å oppfatte en endring i omgivelsene og har en mekanisme hvorved denne sansede endringen fører til aktivitet av et latent gen, eller andre genetiske ressurser. Disse vil i sin tur lede til endring i fenotypen, som gir organismen en fordel i de nye omgivelsene. B. Sanner ved Emory Universitet har foreslått noe likt dette for bakterier, at genomisk rearrangement kan trigges av endringer i omgivelsene via et kontrollsystem i bakterien, som kan gi arvelige endringer (Wanner, 1985). Chr. Cullis og kolleger ved CaseWestern Reserve Universitet i Cleveland har rapportert at  miljøendringer  framkaller genetisk rearrangement i linplanter. Samme genetiske endringene inntreffer når samme miløendring inntreffer, noe som indikerer at genetiske endringer stimuleres av omgivelsene, ikke ved tilfeldigheter. (Cullis 2005, Chen et al. 2009)


5. Skapelse trenger heller ikke motsi at det er: "en skaper bak en dynamisk natur med iboende telos."

Skapelsen involverer uttrykket: 'Gud sa'. I Joh.1 begynner evangeliet slik: " I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud (Joh.1v1-2). Likeledes knyttes Ordet helt klart til skapelsen av alt som finnes. Johannes identifiserer raskt Ordet som Jesus Kristus. At Gud setter i gang prosesser som varer over lang tid, innebærer ikke at han glemmer eller forlater sitt skaperverk. Det blir dessuten stadig tydeligere at livet er skapt med muligheter til å tilpasse seg ulike miljøomgivelser. Rask evolusjon som skjer i omgivelsene i dag ligner en 'Ikke-tilfeldig evolusjon' , der endringer i omgivelsene trigger en epigenetiske endring, som er tilpasset de nye omgivelsene. Det kan også hevdes at genetisk konfigurasjon for tap av evne til frøspredning alltid har eksistert i populasjonen, og når forholdene favoriserer det, kommer det til sin rett. Uansett blir det ikke tilført noen ny informasjon, til genomet.. I det ene tilfellet trenger det bare å trigges fra omgivelsene. I det andre tilfellet er det to distinkte genom i populasjonen, men begge var der fra start av. Selv om eks. tjener som bilde på evolusjon i en populasjon, så gir det intet tilskudd til dogmet om felles avstamning. Denne type endringer kan forventes ut fra at epigenetiske endringer blir trigget ut fra omgivelsesendringer. Å snakke om 'iboende telos' i standard evolusjonsteori, blir forøvrig menigsløst -da alt i følge dens opphavsmenn, skjer ved ikke-styrte, naturalististiske årsaker.

Som alternativ kan en peke på en forståelse av Bibelens skapelsesberetning: Del I, Del II, Del III, Del IV som gjør at troen på en Gud som står bak verden, livet og menneskene i stor grad går i hop med det naturens bok sier.

Samlet, oversatt og klargjort for .htm-format ved Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)