Informasjonsargumentet

(Svar til Ottesen Søvik/Davidsen ut fra innlegg i Dagen 20.okt. 2016.)

Tveter pleier være nøye med å hevde at det er kompleks, spesifisert informasjon som ikke kan oppstå naturlig. Noen ganger uttaler han seg også om at informasjon kan være preskriptiv, Preskriptiv informasjon er forutseende, den kan planlegge.
Det synes litt merkelig at det problematiseres hva informasjon er, i og med at 'de to myte-knuserne' stadig forholder seg til informasjon, og dens sannhetsverdi. Vi har dessuen flere informasjons-vitenskaper. I dagligtalen har informasjon å gjøre med opplysning, etterretning, underretning, meddelelse, beskjed, tilbakemelding, opplæring, undervisning og økt viten. Ordet har dessuten mer spesifikke betydninger i forskjellige fagområder og vitenskaper, fra naturvitenskaper som fysikk og biologi til samfunnsvitenskaper og humaniora (lenke). Informasjonsbegrepet i genetikk baserer seg på at dataene i DNA- og RNA-molekyler er kodet på bestemte måter som sekvenser av nukleotider.


For at informasjon skal øke/være tilskudd til vår kunnskap, kreves at det tolkes intelligent. Om ikke mottaker forstår språket (koden) som informasjonen mottas i, skjønner det lite. At også dannelsen av språk som sådan krever intelligens, har en parallell i verden ('bilfabrikken') som dere er enige om krever intelligens, vi syntes uenige om hvorvidt livets motorer (bilen) krever intelligens for å dannes. Om en ser at en designer står bak bilfabrikken (verden), hvorfor skulle han lage den og så bli helt passiv, i å konstruere bilene (livets motorer)? I så fall ville han være ansvarlig for de mangler som måtte inntreffe.

Bilde 1. Livets energimotor som må ha vært der hele tiden


For å ta et eks.med informasjon på norsk språk,siden vi ikke leser DNA-kode: "Eks. Hvor sannsynlig det er at noe skal inntreffe, kan lettere bedømmes dersom det er en spesifikk kode/melding som inntreffer. I SETI-forskning, vil en f.eks. anse en melding som inneholder primtall i stigende sekvens for å være en 'sikker' garantist for (ekstern) intelligens. Hvorfor har man så vanskelig for å se en ekstern intelligens i livets kode? tillegg til at preskriptiv informasjon er forutseende og kan planlegge, 'ser' den en nytteverdi. Den ser hvordan hvert av de cirka 30 proteiner i ATP-synthase motoren (livets generator) må være bygd for at de skal passe sammen, og danne en funksjonell enhet. Oppskriften for denne motor ligger i DNA, ellers ville motoren aldri kunne blitt bygget. Så kommer kardinalspørsmålet : Hvordan kunne de gener som er nødvendige for å lage denne maskinen, bli generert ? Oppskriften for hvert gen den består av, må være der for at motoren kan bli dannet første gang. Preskriptiv informajon er altså som en oppskrift å betrakte, at slikt finnes i naturen og fungerer med eget drivstoff, vedlikehold og formering, burde få to som holder på med informasjon til daglig, samt at én er ingeniør, til å 'slutte å file på' at de må en eksakt definisjon, ellers nekter de å aksepetere at informasjon kan ha et ikke-materielt aspekt. Om fysikere hadde samme holdning, så ville de nekte å forholde seg til mørk materie og energi, fordi en foreløbig ikke hadde noen eksakt definisjon av dette."

For å komme til et resultat som i "tekststrengen" ovenfor (inkl. i " "), så måtte en ut fra et simuleringsprogram for aper, ha kjørt i billioner på billioner på 'apeår' (1 tastetrykk pr sek, med stadig økende antall aper). Inntil nå har en slik simulering bare klart i overkant av 30 sammenhengende tegn fra Shakespeares samlede verker. Påstanden var at de ville kunne klare det, men det er i det minste ikke innen universets alder at så ville skje (lenke).

(Jeg har forsøkt i mitt tilsvar til Arg. 1 om ID, ut fra grunnlagsarbeid via fysiker, W. Gitt".)


Evolusjonært syn på liv


Evolusjonister ser på liv som kun en materialistisk prosess. B.O. Küppers nevner fire kriterier for eksistens av liv: a) evnen til å produsere avkom b) evne til å mutere c) evne til stoffskifte endringer d) evne til å utvikle seg (i darwinistisk betydning). Dermed er mulighet for evolusjon forutsatt i utgangspunktet. Dermed er en tilbake til livet kun som materialistisk prosess, som kun skiller seg fra livløse former ved økt kompleksitet. Det er således ikke overraskende at de kommer opp med denne enkle definisjonen på liv: Liv= kompleks materie= en funksjon av (kjemi og fysikk).
Siden Nils Bohr uttrykte sterk tvil om evolusjonsteorien, har den vært tema for gjentatte konferanser. Siden den gang har en ny vitenskap: ‘information science’, fått gradvis økt i betydning. Ut fra dette dukket det opp ny innsikt om den sanne naturen til livet. Vårt utgangspunkt er at informasjon er en sentral faktor i alle livsformer.


Informasjonsaspektet
Materie og energi er nødvendige aspekter ved levende former, men de skiller ikke fundamentalt mellom levende og livløse former. Informasjon er imidlertid et basis kjennetegn ved alle sansende/fornemmende vesener. Det er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor for å begreps-bestemme liv. Liv= en materiell side (fysiske og kjemiske aspekter) + ikke-materiell side '

Bilde 2. 4 fundamentale enheter

Men er ikke informasjon noe synlig? Vi er jo avhengig av våre sanser for å kunne nyttiggjøre oss det. Men selv om informasjon normalt koder på noe fysisk, som kalles informasjonsbærer –eks. papir, harddisk etc., så er informasjon som sådan usynlig. Ja informasjon er ikke bare usynlig, den er også immateriell. Du leser hva som står ved at fotoner spretter ut fra skjerm/papir og mottas av øyet. Via synsnerven omdannes de til elektriske impulser, som sendes til vår hjerne. Om noe skulle trigge deg til å si noe om innholdet, gjøres det ved at munnen formes i ord. Lydbølger bærer informasjon fra munnen til øret. Der omdannes også de til elektriske impulser som sendes til hjernen. Informasjonen som kom til ditt sinn er nå i din venns hjerne. Men ingen materie er gått fra deg til din venn. Bærerne av informasjon: fotoner, luft etc. kan sanses og er materielle. Men informasjonen som sådan er immateriell. Generelt: Hvordan kan rent materialistiske årsaker tilfredsstillende kunne redegjøre for det immaterielle? (Se evt. mer her).


Til tross for at tusener årsverk av forsknings-år sammen med en unik teknologisk utvikling, er fortsatt lagringstettheten i DNA formidabelt mye høyere enn for IT-lagringsmedier. Om IT-bransjen ennå skulle komme noe i nærheten av DNA i lagringskapasitet, er det like fullt et statisk lagring-system. Lagringssystemet til DNA-molekylene er formet via et dynamisk prinsipp, siden informasjon via komplekse mekanismer kan bli overført uendret til andre levende celler. Nesten samtlige informasjonsprosesser i kroppen vår, blir kontrollert av hjernen. Det er det mest komplekse, og minst forståtte organet vi har. Så godt som samtlige biologiske funksjoner, kan ikke fortsette uten en hjerne som fungerer. Alle disse informasjons-systemene krever en intellektuell kilde. En evolusjonsteori som benekter dette, ignorerer virkelighetens fakta. Og dette ønsker evolusjonsteorien at vi skal tro er blitt ‘spontant utviklet av seg selv’ i materien.


Angående årrings-eks, så er det liten tvil om at for å kunne tolke dataene som informasjon, så må det være en intelligens, som kan se smh. mellom ringer og år etc. Så poenget er ikke at 'ingen som helst informasjon kan dannes naturlig', men at kompleks, spesifisert informasjon i form av kodet språk, programinstruksjoner etc. må ha en intelligent årsak.

 

Opprinnelsen til biologisk info og liv

Det er ikke klart hvordan de første biologiske systemene kunne ha blitt utviklet. I følge H.Kuhn (1)så må de allerede ha innehatt mekanismer som opererte like fin-innstilt som nåværende organismers. Igjen, det er ikke bare i universet at fininnstilling forekommer. Det forekommer i høy grad i biologiske organismer.

Fininnstilling av liv

I det utviklende embryoet binder proteiner seg til gener og slår disse på. Noen av disse genene kan selv kode for epigenetiske enzymer, som vil danne komplekser av medlemmer av en ny genfamilie, osv. De genetiske og epigenetiske proteinene arbeider sammen i en 'sømløst' ordnet progresjon. Noen ganger vil en celle uttrykke litt mer eller mindre av en nøkkel-faktor, hvis verdi er fininnstilt. Det kan i sin tur endre utviklingsstien som cellen tar. Små endringer i hvordan 'bitene ble tilpasset' vil trigge én utvikling, og ikke en annen.

Geninnstillinger er mye mer finjusterte enn å være AV eller PÅ. De er mer like en volum-knapp på en radio. Det finnes faktisk mer enn 50 ulike epigenetiske histon-modifikasjoner (2). Mønsteret i modifisering refereres til som histon-kode. Det er en kode som har vist seg meget vanskelig for epigenetikere å lese. Men selv om man ikke p.t. har klart å tyde den, jobbes det intenst med saken i laboratorier verden over, fordi man skjønner at den er ekstremt viktig.

Fininnstilling av Carbon-produksjon: Bilde 3.A. 3-alfa-prosess og

Bilde 3B. Ikke-karbon basert liv er trolig science-fiction


Er Gudstro og evolusjonsteori uforenlige? Om man reformulerer spørsmålet og sier at Gudstro står for en styrt skapelse og utvikling, og evolusonsteori en blind, ikke-styrt -så blir de vel logisk sett det? Spranget over til å velge naturvitenskap -fremfor Gud, blir vel mye kortere -dersom det, slik som i boka, legges opp til at unge kristne kan satse på evolusjonsteorien, uten at det får konsekvenser for kristentroen. En kan plutselig begynne å se de logiske inkonsistensene, som et slikt syn medfører: Om derimot kristne velger å omfavne apsekter av evolusjonært syn, så trenger det som er ukrenkelig i vår tro å etableres. Kontrollerer og styrer Gud livets utvikling? Er menneskeheten Guds spesielle skapning? Er mennesket ansvarlig for lidelse, smerte og sykdom i verden? Vil Gud holde mennesket ansvarlig for sine handlinger og straffe synd? Er døden menneskehetens fiende, eller er den ansvarlig for vår evolusjon? Er Gud en kjærlig og rettferdig Guddom, som forsøker å forløse og gjenopprette verden til sin opprinnelige intensjon, eller skapte Gud bevisst en verden med smerte, død og lidelse i den hensikt å kvitte seg med dem på et senere tidspunkt? Er Jesus Kristus en frelser, eller et godt eksempel for den type livsstil som mennesker bør velge? Å satse på evolusjonær virkelighetsbeskrivelse, har følger for hvert av disse spørsmålene, som er avgjørende sentrale i kristendommen.

Dermed medfører det et betydelig ansvar for dere som indirekte oppfordrer til dette, i følge Frelserens ord i så måte. Det gjelder også oss, som står for at verden, livet, samt dyr og menneskelivet opprinnelig var designet. Det er et vitenskapelig, men også et teologisk/filosofisk spørsmål. Hva skal overstyre det andre her? Det kan fort bli 'et annet evangelium', om en lar vitenskapen overstyre Bibelens budskap. Det er noe av det sentrale i Bibelen, dette at den treenige Gud står bak verden, livet og menneskene. Det tryggeste hadde selvsagt vært å holdt tett, og 'ikke begått noen feil', men det ville være samme feil som kristne gjorde, da nazistene ville realisere overmennesket, på bakgrunn av evolusjonsteorien. Det er mye raskere å havne helt feil av sted, om en binder seg til en ideologi, som knytter seg til blinde, ikke-styrte krefter, enn til den Intelligens som var til stede før rommet, tiden og verden -og var årsak til alt dette.


Min mening er at det trengs et alternativ, i form av en tolkning som yder rettferdighet både til livets bok -i den generelle åpenbaring, og den spesielle åpenbaring -i Bibelen. Intelligent Design (ID) er et slikt alternativ, som gir grunnlag for at Gud kan 'få sin rett som skaper', både av verden, liv, dyreslag og mennesket-i Guds bilde; samtidig som det er basert på en vitenskapelig tilnærming, -bare ikke den rådende konsensusholdning om evolusjonsteorien. Den vil forhåpentlig havne på historiens skraphaug, liksom Steady-State teorien gjorde for drøyt 50 år siden. Om en har knyttet seg til den, så vil kristen tro i så fall komme i en tilknytningskrise, noe likt den gjorde da den hadde bundet seg for fast til det geosentriske verdensbilde på 1600-tallet. Vi er enige om at om en dropper Gud, så faller grunnlaget bort for visdom, i form av økt kunnskap/informasjon, fornuft og vitenskap, samt mål og hensikt. Bare kolliderende atomer, danner ikke noen godt grunnlag for slikt.

 

Referanser:

1. Kuhn, H: ‘Selbstorganisation molekularer Systeme und die Evolution des genetishen Apparats Angewandte Chemie; (1972), s838.

2. En nyttig oversikt fra en av de ledende forskerne på feltet er: Kouzarides, T. (2007) Cell 128: 693-705

 

Samlet og redigert av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)