Kritikk av teistisk evolusjonisme

I Dagen 24.sept. 16 Skriver Atle Ottesen Søvik (AOS) om 'En potent begynnelse'


Her hevdes bl.a: 'I Big Bang hadde Gud lagt forutsetningene for et univers som ville frembringe frie individ som kunne elske Ham'.
I så fall er livets forutsetninger lagt og bestemt av Gud. Det vi antagelig ikke er enige om, er hvorvidt Gud hadde noen direkte del i livets begynnelse. Leser en bokstavelig det som skrives, står det at det er 'universet' som sådan, som frembringer 'frie individ som kunne elske Ham'. Spørsmålet blir: 'Hvorfor skulle individene da takke Gud, og ikke f.eks. jorden som frembragte livet, eller livet selv'?
AOS og jeg er enig om grunnlaget for fysikken bakom livet og menneskene, men ikke lenger.


Videre sto det: "Mennesket er altså .. et resultat av en gradvis utvikling, med en tidlig stamfar for de ulike menneske-rasene som har levd".. "Det er jo slik at alle mennesker som lever nå, har en felles stamfar og en felles stammor, viser det seg. Men de levde med noen tusen års mellomrom. Og de het ikke Adam og Eva."
At dette er vanskelig å forene med nyere biologiske oppdagelser, hindrer ikke AOS å henge fast i evolusjonistisk tankegods. At mer enn 2-3 koordinerte mutasjoner ikke kan forventes i løpet av hele jordas alder, affiserer ikke iveren etter å tilpasse seg evolusjonsteorien. For den så må alt det andre vike, også menneskets egenart, som noe annet og mer enn høyerestående dyr. At en felles stamfar og stammor, med noen tusen års mellomrom, ikke kan ha hett Adam (av jorda) og Eva (alt livs mor), synes klart. Noe syndefall i starten kan det knapt være snakk om her. Hvorfor ikke: I og med at mennesket er et resultat av tilfeldigheter, er det ingen 'god skapelse' det er snakk om her. Det ufullkomne var til stede allerede fra starten av. Hvem er ansvarlig for det? Dypest sett måtte det i så fall være Gud, som lar verden seile sin egen sjø, med blinde tilfeldigheter som resultat.


Som evolusjonist, om han vil være det i ordets ordinære betydning, så er det en naturlig, ikke-styrt utvikling, det er snakk om. M.a.o. et tilfeldig biprodukt av en blind utvikling. Det bestyrkes ved hans påstand i ingressen: "At det ble landlevende skapninger, med hår på hodet og tånegler, er et resultat av tilfeldigheter." Her har jeg faktisk mer sans for hans logikk, enn når evolusjonister hevder at det ikke er resultat av tilfeldigheter, på grunn av naturlig seleksjon. Men naturlig seleksjon kan ikke tilføre noe nytt, så om det er derfor han kaller resultatet tilfeldig, vet jeg ikke. Men problemet i kristen sammenheng, er at verden synes mer påaktet enn mennesket. Det er forvalteransvaret for verden som skiller oss fra dyrene, bortsett fra å ha en spesiell relasjon til Gud.. det er Jesus som er Guds bilde i full forstand, i følge AOS.


Men stemmer dette? Jesus er jo sann Gud, og han har vært med i skapelsen av alt som finnes Joh.1v3-4: Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. I følge AOSs syn skal verken Gud eller Jesus ha noen ære for at mennesket ble som det er. Dette må sees i sammenheng med hans utsagn at: 'Vi ikke må underkaste oss alt som står i Bibelen.' Det som skal sile ut hva vi skal bøye oss for, synes å være den for tiden rådende vitenskap, evolusjonsteorien. At det er her, og ikke i Bibelen at 'mennesker har lagt noe til', synes ikke å være i hans tankebilde.


I forhold til 'Adam, Eva og syndefallet' heller AOS til tolkningen at fortellingen er rent billedlig å forstå. Så, det var altså for å gjøre opp for en 'billedlig forseelse' at Jesus måtte bli menneske, og lide og dø. Hvilke logiske konsekvenser får det for synet på hans død? For et billedlig syndefall, måtte det vel rent fornuftsmessig, holde med en billedlig sonofferhandling? Nok en vanskelig logisk påstand er at AOS 'tror han selv ville ment det samme om både skapelsesberetning og syndefall, om ikke evolusjonslære hadde blitt lansert i sin tid'. Det er over 150 år siden evolusjonsteorien dukket opp, og AOS er knapt 40 år. Hvordan kan ha hypotetiske uttale seg om hvordan det hadde vært for 150 år siden? Det kan godt hende at noen ikke hadde noen bokstavelig tolkning av skapelsesdager etc. Men å hevde at mennesket var et tilfeldig slumpetreff, skal det store balansekunster til for at blir stående. Men nettopp balansekunster har karene vist før at de har, selv om andre synes resonnementene deres halter, og kunstig må holdes oppe av en evolusjonær støttestav.


Som grunn for en 'annerledes forståelse av skapelse/syndefall, angir AOS: 'Det handler om å forstå Gud som god, og å forstå de menneskelige vilkårene. Hvorfor skulle alle mennesker bli straffet for disse to menneskenes synd? Jeg mener at de konklusjonene jeg har kommet til teologisk ikke er avhengig av en tro på at evolusjonslæren er riktig'. Nei, men den hevder i alle fall at Bibelen tar feil på det området. Om Gud, som den hellige Gud, blir avsatt i starten av mennesket, fordi det mistror ham og selv vil være 'som Gud'. Ja, så er det bare opphavet til den varianten av opprøret som alle mennesker utøver i sine liv. Hvordan kunne en hellig Gud ha noe med syndige mennesker å gjøre? Det kan sammenlignes med å slippe inn MR-bakterier på ett sykehus. I følge ett slikt syn, blir tilkortkommenheten og det onde, som Jesus måtte sone for, Guds verk mer enn menneskers. Konsekvensene for teologien burde få en teolog til å besinne seg, og i det minste ta en seriøs sjekk hvorvidt vitenskapen virkelig stemmer på dette punktet.


Forskjellen mellom vitenskap og Bibel forklares på det kjente viset: 'Mens vitenskapen kan svare på hva som skjedde, og hvordan det skjedde, vil Bibelen fortelle oss hvem som skapte, og hvorfor.' Her kan det virke som en kan styre behendig utenom de fleste konflikter. Men at Bibel og vitenskap uttaler seg om felles områder, er det få som bestrider. Spesielt i det som har med opprinnelsen å gjøre, vil en ha ulike forklaringer med eksistensielle konsekvenser. At design-intuisjonen som Bibelen trekker fram, må vike til fordel for blinde, ikke-styrte årsaker, er prisen som ofres på vitenskapens alter. Slik status er nå, hevder naturalistiske modeller vitenskapelig monopol, og en leder av en vitenskapelig institusjon bøyer seg i støvet for det. At mennesket er mer enn støv, ja opprinnelig skapt godt, og at Guds Sønn måtte, som menneske, måtte lide for menneskers skyld, for at vi igjen kan få tilbake det opprinnelige gode forholdet, ser ut til å komme i bakgrunnen.


At Ottosen og Davidsen vil komme med noen positiv vurdering, av Intelligent Design (ID) eller kreasjonisme, i boka deres i oktober, er det liten grunn til å vente, ut fra tidligere bøker. Det er deres versjon av hvordan tro og vitenskap kan forenes, som kommer til å fortelles. Vi kan vel røpe så mye at der hvor det er konflikter, er det vitenskapen som har forrang. At det skyldes hvorvidt evolusjonsteoriens mekanismer ikke holder mål, regner jeg med at det blir debatt om.

 

 

Fra min side kan debatten starte her.

Skrevet av Asbjørn E. Lund