Kan vi stole på fornuften hvis den er utviklet ved evolusjon?

Kommentar til boka 'Evolusjon eller Kristen tro' -ja takk begge deler


"Kan vi stole på vår egen tenkeevne dersom den er et resultat av evolusjon? For evolusjonen jobber jo ikke mot å frambringe fornuftige individer -den jobber bare mot å frembringe individer som får barn."


Kommentar: Evolusjonsmekanismene i NDT, som mutasjoner og genetisk variasjon -som vel måtte stamme fra mutasjoner, og naturlig seleksjon som siler bort det som ikke fungerer bra og velger det beste for videreføring, kan vanskelig forklare utvikling av fornuft. Den kan til en viss grad kobles opp mot kosthold -i form av mer næringsrik og proteinrik mat. Men det virker ufornuftig å henføre forklaring av fornuft til naturlige prosesser. Historisk sett, er det som har skjedd de siste 150 år, at ateismen begjærlig har grepet ET som et argument mot nødvendigheten av en intelligent skaper. Ateisten tror mer på magiske prosesser, som at 'ikke noe skal kunne skape noe', og etter at 'ikke noe har skapt seg selv', så 'trenger det milliarder av år på å produsere oss' - uten at det finnes fnugg av hensikt med det! (sitert etter en VL-debatt om NDT og kristendom.)

Bilde. Fornuft skyldes mer enn naturlige prosesser


Nå kjenner jeg til at forfatterne regner med Gud for fininnstilling for livet, og påstår at det legger til rette for en utvikling mot et område 'som ikke er detaljbestemt'. Men for livets opprinnelse og utvikling, holder de seg klinisk til evolusjonsteorien. Det er jo for så vidt greit å forholde seg til, de opererer med lite rom for 'gudfeldigheter', annet enn at de altså hevder at utviklingen må skje innen visse rammer. Men om det er stringent, så er det ikke nødvendigvis fornuftig, når det hevdes i boka at: "Vi synes det er vanskelig å hevde at dersom vi er skapt av Gud uten evolusjon, så kan vi stole mer på vår fornuft enn dersom evolusjon uten Gud er riktig. I begge tilfeller er det uutgrunnelig om vi faktisk er fornuftige, eller hvor fornuftige vi faktisk er."

For å ta siste setning først, så ville det være rart om vi besvarte et debattinnlegg fra Davidsen, f.eks. dette:"det har vært svært mange og helt annerledes arter i tidligere geologiske perioder .. slik at man et godt stykke på vei kan rekonstruere utviklingshistorier fra mellom arter og fra enkle til mer komplekse, og så videre med svært mye evidens fra fagfelt etter fagfelt" -med påstanden: 'det er uutgrunnelig om det du sier faktisk er fornuftig, eller hvor fornuftig du faktisk er'. Da har vi mer sans for argumentet som står rett over (s.191) at: "en teori som sier at fornuften ikke er til å stole på, sparker beina under seg selv fordi den da sier at teorien ikke er til å stole på." En må heller gå inn i detaljene om fossiler, og f.eks. peke på at de ikke kommer med fødselsattest, og påpeke problematikken omkring forskjellen på utdødde mellomformer og 'overgangsformer', samt at logikken for å slutte fra fossiler til felles avstamning er 'bakvendt': Om felles avstamning er sant, så kan en forvente å finne fossiler som viser stadier i evolusjon. Men en kan ikke nødvendigvis slutte andre veien.. Se evt. mer om det her.

Bilde. Et forståelig univers, sett gjennom en begrenset vitenskap

I boka hevdes det bare at det gir "ekstra grunn til å tro på fornuften i forhold til om ingen Gud finnes."
Som følge av dette, mener jeg det er riktigere å snu om på rekkefølgen i påstanden midt på s.191: "At vi langt på vei kan ha tillit til fornuften, tyder på at vi langt på vei kan ha tillit til (at) Gud." Jeg mener det ville være rettere å hevde at: "Gud gjør at vi langt på vei kan ha tillit til fornuften." Nå er det riktig som det står i boka, at man kan likevel " tenke at fornuften er ødelagt av synd, slik at den ikke er til å stole på," så derfor skal vi ikke sette lit til vår fornuft i alt som ikke har med Gud å gjøre, langt mindre i det som går Gud i mot. Her gjelder flg: 1 Kor2v14: Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Det synes som vår fornuft er bedre egnet for å tolke naturen, enn det som har med Gud å gjøre: Luk 12v54-57: Til folkemengden sa han: "Når dere ser at det skyer til i vest, sier dere straks: `Nå kommer det regn`, og slik blir det. 55 Og når dere merker at det blåser fra sør, sier dere: `Nå blir det varmt`, og det blir slik. 56 Hyklere! Jordens og himmelens utseende forstår dere å tyde. Hvorfor forstår dere ikke da å tyde denne tiden? 57 Og hvorfor dømmer dere ikke ut fra dere selv om hva som er rett?


Om forfatterne synes det er vanskelig å hevde at: 'dersom vi er skapt av Gud uten evolusjon, så kan vi stole mer på vår fornuft, enn dersom evolusjon uten Gud er riktig', synes jeg faktisk de burde søkt filosofisk hjelp. Problemstillingen om vi kan : "stole mer på vår fornuft .. dersom evolusjon uten Gud er riktig", er blitt effektivt avrettet filosofisk. Dersom evolusjon uten Gud er riktig, -altså et naturalistisk syn på utviklingens forløp, så har man bare kolliderende atomer i bevegelse, å forholde seg til. Det gjelder også tenkeevne og fornuft. At man ikke kan stole på slikt, skjønner i prinsippet de fleste. Det fjerner også som Davidsen har skrevet annensteds, grunnlaget for vitenskap. Nå har imidlertid kristne tradisjonelt trodd at vi skylder Gud for vår fornuft, og at vi i det hele er til. Sal 139v13-14a: "For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. 14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget."

Bilde. Utsnitt fra gastrulasjon (embryo-utvikling)


Det som omtales her er for øvrig ikke unnfangelsen, men det som kalles gastrulasjon. Når et dyre/menneske-egg befruktes, gjennomgår det først en såkalt kløvning, hvor det deler seg i hundre eller tusen-talls av separate celler, uten at volumet av cellemassen blir særlig større. Ved slutten av kløvningen begynner cellene å omorganisere seg i en prosess som kalles gastrulasjon. Gastrulasjon er det viktigste stadiet i livet (starter ca. uke 3 hos mennesker). Zygoten (den befruktede eggcellen) begynner å kløves og deles, etter en nøye oppsatt plan (program). Går det galt i dette stadiet, ender det ofte med fosterdød. Gastrulasjon består i høyere grad enn kløvningen for organismens generelle kroppsstruktur og for dannelse av fundamentale vevs- og organ-typer. I løpet av svangerskapet dannes i gjennomsnitt millioner av celler pr. sekund. Et biologisk ur styrer utvikling av nye kroppsceller. Senere i livet nydannes hvert sekund ca. to millioner røde blodceller (lenke), for å holde organismen ved like. En britisk embryolog skrev: "Det er ikke fødsel eller bryllup.. som er ditt livs viktigste begivenhet, men gastrulasjonen." Bilde: Se mer om det her.


På denne bakgrunn, er det bare å beklage etter flere flott eks. på hvordan den menneskeskapte matematikk er ekstremt godt egnet for å beskrive fenomener i universet. Dette tas forøvrig av ateister som en honnør til den menneskelige fornuft, som makter å begripe universet og 'legge det under seg'. Så langt det rekker er det riktig, men universet var der først. Hvorfor er det 'selvsagt' at det skal kunne beskrives ut fra matematiske formler, og om man hevder naturlover, hvorfor er de selvsagte -hvorfor eksisterer noe i det hele tatt? Det er en fininnstilling av forholdene på jorda, som både muliggjør best mulig observasjon utover i universet, og at i det hele tatt er levelige forhold her på jorda. Men som nevnt, etter disse flotte betraktningene, kommer 'ja takk, -begge deler igjen': "Vi forutsetter .. at Gud har skapt ved evolusjon.."
Jeg støtter fullt ut Robert Collins syn på at Gud har skapt vårt univers fininnstilt, og vi er også utfordret av Gud til: "fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.» (1 Mos1v28a) Jeg tror at Bibelen er skrevet ut fra samtidens verdenssyn, noen annet ville blitt forkastet, og at mennesket kan og skal drive utforske kosmos ut fra sin fornuft, som altså forutsetter at vi fikk den, selv om kosthold og innebygde muligheter har vært med å utvikle den. Det blir imidlertid skjevt når NASA-programmet i hovedsak synes opptatt av å finne liv på andre planeter. Formodentlig vil vel neste skritt da bli å spørre om ikke dette livet er blitt befordret hit til jorda? Se mer om dette her.

Også i forbindelse med livets opprinnelse, måtte det eksistere en fininnstilling i biosfæren: I 1993 utga den mest framtredende forskeren ved Santa Fe instituttet, biokjemiker Stuart Kaufmann en etterlengtet avhandling: 'The Origin of Order: Self-Organisation and Selection in Evolution' 'Opprinnelsen til Orden: Selvorganisering og seleksjon i evolusjon'. Han ga uttrykk for en skarp kritikk av de skapende kreftene i mutasjons- og seleksjons- mekanismene. Kaufmann peker på viktigheten til strukturell og 'posisjonell' informasjon i celler og celle membraner, som en viktig faktor til å bestemme hvordan ulike celler organiseres inn i ulike dyrs kroppsform. Ved å anerkjenne viktigheten til slike epigenetisk informasjon til dyrs utvikling, avviser også Kaufmann den neo-darwinistiske formodningen, at et genetisk program helt og holdent bestemmer dyrs utvikling. Kaufmann synes stilltiende å innrømme vansken ved å fremkalle biologisk spesifisitet, bare ut fra kjemiske reaksjoner. I kritikk av sin egen modell, meddeler han at mønstre av molekylær diffusjon, framkalt ved kjemisk katalyse, avgjørende ville avhenge av 'initialbetingelsene'. Med andre ord, det å få et biologisk informasjonsrikt arrangement av kroppsbyggende proteiner, krever at en starter med meget spesifikke (fortrinnsvis informasjonsrike) arrangement av 'autokatalyserende' molekyler.
Hvor denne informasjonen kom fra, sier ikke Kauffman noe om, men det er det avgjørende spørsmålet i livets historie. Kauffman innrømmer at programmereren fininnstiller systemet for å holde det unna de to grøftene: a) å danne en ekstremt rigid orden eller b) å utvikle seg mot kaos.

Bilde 3. Fintilpasning enzym-substrat


Denne fininnstillingen måtte antageligvis innbefatte en intelligent programmerer, som valgte visse parameterverdier og forkastet andre. Dette innebærer input av informasjon. Cellens orden synes å oppstå fra dynamikken ved genomets nettverk, d.v.s. fra pre-ekistente, uforklarlige kilder ved genetisk informasjon. Kauffmans simuleringer gjør dessuten ikke rede for framvekst av kompleks, spesifikk informasjon.
Eksemplene er for mange til å gjengis her, se mange flere her.


Så kommer utsagn om "Jesus som Logos, og at verden er skapt gjennom ham." Det stemmer jo, men det går mye lenger enn det forfatterne synes å legge i det. Når de sier 'verden' ser de ut til å begrense seg til kosmologi. Men slik taler ikke begynnelsen av Johannes evangeliet. Der står det om Jesus i Joh. 1v2-4: "Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. En skal være god til å legge ting inn i tekstene, om en klarer å få dette til noe annet enn at Jesus står bak alt som er! Det skrives ut både 'framlengs og baklengs: 'Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.'

Bilde. Liv, dyr og mennesker -direkte skapt


Selve livet skylder ham sin eksistens. Dette livet var også menneskenes lys. Hele treenigheten, selv om ordet ikke forekommer i Bibelen, var med på skapelsen. At skapelsen tilordnes Gud som Far i 1.Trosartikkel, synes å ha et pedagogisk sikte. Det står formodentlig andre steder i Bekjennelsesskriftene, men jeg kunne ønsket at hele den guddommelige treenighet ble knyttet til skapelsen. Ellers knyttes skapelsen fort bare til den Israelittiske Jahve, og får hos mange preg av en gammel (skapelses)myte. Livets opprinnelse synes å begrunnes ut fra naturlige årsaker i denne boka, en RNA-basert verden, der 8 aminosyrer skal være tilstrekkelig for å danne liv annensteds i boka (lenke). Neo-Darwinistisk teori (NDT) beskriver en 'naturlig', ikke-styrt tilblivelse, og står dermed i motstrid til et skapelsessyn. NDT står også i motstrid med mange vitenskapelige observasjoner. NDT står dermed i veien for en bedre forståelse av bio-vitenskapen og hindrer oss i å gjenkjenne at det kan være metafysiske verdier i universet, som stammer fra en høyere kilde enn mennesket. En Ikke-Tilfeldig Evolusjons Hypotese (EITEH) kan derimot omfavne et skapelsessyn og godt svare til vitenskapelige observasjoner. Se mer om det her.

Å tilkjenne naturlige årsaker æren for livet, dyr og mennesker, er å frarøve den fra den treenige Gud -etter mitt syn. Og så blir den ikke lenger god i den forstand at mennesket og det fysiske skaperverket var 'svært godt' (1Mos1v31). For øvrig er vi enige om at "vi lever i en fornuftig verden", i hvert fall skapt som det, og at "Guds fornuft er mer enn logikk."

Utvalgt og redigert av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)