Kommentar til boka 'Evolusjon eller Kristen tro' -ja takk begge deler

Kap 6. 'Er evolusjonens lidelser uforenlig med en god skapergud'?

Min refleksjon: Desto mer jeg har lest og satt meg inn i emnet, finner jeg at evolusjonens lidelser er uforenlig med en god skapergud. Nå er ikke lidelse noe nytt, verken i Bibelen eller historien for øvrig -uansett om evolusjonsteorien er sann eller ikke. Jeg får først poengtere at det er mekanismene i evolusjonsteorien, som jeg finner uegnede til å forklare utvikling, slik den framtrer i naturen (lenke).

Det som utgjør hovedforskjellen, slik jeg ser det, er at i tradisjonell kristen tolkning av skapelse og syndefallsberetning, -før man kjente til noe som ble kalt for evolusjonsteori, var at Gud skapte en god verden, som inkluderte dyr og mennesker. Det frihetsaspektet som Atle Ottesen Søvik (AOS) poengterer (for) sterkt, ble ivaretatt ved menneskenes frie vilje. Det onde var til stede som en mulighet, og ble først iverksatt gjennom ett fall i åndeverdenen. Der måtte også individene ha en fri vilje, siden den onde opptrer gjennom slangen i syndefallsberetningen. Det gode og vakre ble brukt i det ondes tjeneste, og Adam ble lokket til å gå mot Guds vilje, slik den var uttrykt. Ved å gjøre det satte de seg opp mot Gud, og deres fornuft og skjønnsomhet ble satt høyest, av dem selv. Den skyldige i dette tilfellet er klart: mennesket, ved den ondes forførende villedning.

Bilde 1. En ond makt til stede fra starten av menneskenes skapelse

I Atle Ottesen Søviks (AOS) scenario så blir Gud den indirekte ansvarlige for det onde som skjer, ved at han av sin frie vilje -overlater forløpet til blinde, ikke-styrte krefter. AOS gjør sitt beste for å mildne konsekvensene av dette:

Påstand i boka: "Vi bør tydelig si at evolusjon ikke krever smerte og død for å fungere, eller egoisme og den sterkestes rett. Det eneste som kreves er at de som tilpasser seg omgivelsene best, får mest avkom."

Kommentar: Til det siste: det er tydelige indikasjoner i naturen på at ulike arter har varierende muligheter til å tilpasse seg omgivelsene, kanskje via C-value paradokset (lenke). En slik holdning vil kunne forsvares ut fra en intelligent skaper, som kan tilpasse individene etter forventede endringer. Til det første: hvilken oppfatning av evolusjon er det forfatterparet har? 'The struggle for survival', lidelse, død og den sterkestes rett, er så inkorporert i evolusjonsteorien, at det bare kan være synet på en god makts aktivitet, som kan endre dette. Det torde være nok å nevne R. Dawkins 'The selfish gene'. Tviler på om naturalistiske forskere er villige til å fire på at lidelse/død er 'bærende krefter' i evolusjonen, selv om hensikten var å inkorporere teorien deres i kristendommen.

Det virker meningsløst å komme med en selvlaget forutsetning, om at 'evolusjon ikke krever smerte og død for å fungere, eller egoisme og den sterkestes rett'. Det er jo nettopp det som er drivkraften, i følge evolusjonsteorien, der naturlig seleksjon blindt, og ubarmhjertig siler ut det svakeste, så det sterkeste overlever. Så er også 'survival of the fittest' det eneste evolusjonsteorien kan forklare, mens 'the arrival of the fittest', forklarer den ikke. Det må gå en fungerende X inn i seleksjon, for at en (evt. bedre) fungerende Y skal komme ut av den. Det eneste som kreves i følge Atle O. Søvik, er at "de som tilpasser seg omgivelsene best, får mest avkom." Konsekvensen av det, blir da at deres gener blir mest utbredt i populasjonen. Men det er ikke gitt at denne forutsetningen heller følges: For å ta det med 'mest avkom', så er det gjerne muslimer som får det i Vest-Europa. Skyldes det at de tilpasser seg omgivelsene best? Jeg vil helle til at det er tradisjon og kultur, som gjør at de fortsetter å få mye avkom, ikke at de er de best tilpassede eller integrerte. I så tilfelle ligger det vel til rette for en 'devolusjon' i så måte, etter de fleste vest-europeeres syn, i det minste.

Bilde 2. Evolusjon i hullene

Så det synes som forfatterne gjør seg skyldig i både å forkludre standard kristendom og evolusjonsteori, når de skal lage en syntese av dem. Det spørs om det kommer noe 'godt' avkom ut fra to 'bastarder'. Enn videre spørs det om noen av de opprinnelig påståtte 'stamfedre', vil 'vedkjenne seg farskapet'. Når det gjelder grunner til at Gud skapte en biologisk verden med fri vilje, så vil et standard kristent svar være, at det var for at mennesket kunne VELGE å elske Gud. Gud kunne, men ville ikke ha vesener som var forutbestemt til å elske ham. Det ville tilsvare dukkemenn som hang i tråder, og måtte lystre hver minste bevegelse. Friheten Gud ga mennesket, innebar frihet til å ville lyde Ham, eller la være. At mennesket valgte å følge egen vilje, fikk i følge Bibelen dyptvirkende konsekvenser for hele verden. Så sendte da også Gud sin Sønn, som menneske, for å opprette det gode som en gang gikk tapt, og gjøre opp for menneskenes skyld.

Om Gud overlot verden til blinde krefter, som mot alle solemerker, kunne danne liv: Ja, da ville det ikke være MULIGHET for det onde, da ville det være en sikker begivenhet (sannsynlighet=1). Det er ingen, ikke engang forfatterparet, som påstår at det ble best tenkelig med en gang. Hvordan man da kan hevde at 'evolusjon ikke krever smerte og død for å fungere, eller egoisme og den sterkestes rett'? (s.159) Det pleier vanligvis å fremheves den 'gradvis fremadskridende bevegelse', som dette skal ha tatt. I milliarder av år skal det ha pågått, og fremgang skapes ved at det eksisterende viker plassen for noe bedre. Men å hevde at 'evolusjon ikke krever smerte og død for å fungere,' den var overraskende og ny for meg. Den skyldige i dette tilfellet synes også klart: Det må være den part som visstnok overgav skaperverket til blinde, ikke-styrte krefter. Dette skal i følge boka være Gud. Hva dette får for følger for soningsverket, er omtalt annensteds.

Bilde 3. Gud er større enn våre 'bevis'

Det reises et interessant problem i forhold til sosial interaksjon og kollektivt samarbeid, i forhold til evolusjonsteorien. Kan vi være enige i at samarbeid, og evne til å se fellesnytte -krever en evne som overgår individene? Det er fascinerende sosiale strukturer og samhandling i både maur- og bi-kolonier, som langt overgår hva de små insekt-hjernene kan forstå (lenke). Men i forhold til evolusjonsteorien, så kan man ikke forutsette noen slike instinkter inngitt i organismene, der må de utvikles skritt for skritt. Hvordan det da kunne være fungerende fellesskap i starten, blir vanskelig å forstå. Hva er det som gjør at 'evolusjon også påvirkes på gruppenivå'? (s160) Om man forutsetter/innfører intelligens, så er man over i Intelligent Design, som jeg har skjønt forfatterne tar avstand fra. Vi kan i det minste være enige om at det foregår et samarbeid på gruppenivå, som er ufattelig ut fra individnivå (lenke), uten noen høyere instans.

Det er ikke få merkelige utsagn i boka. Ett av dem er:

Påstand i boka: "Det er ikke dermed sagt at alt som er moralsk godt har sin forklaring i evolusjonsprosessen."

Kommentar: Har noen hevdet det, før det blir tatt opp som problemstilling her? Undertegnede er selvsagt enig i konklusjonen i AOSs hypotese om indeterminisme (VL-ref); se her om determinisme-synet (lenke) Det som er betegnende, er imidlertid at en ut fra forskning ut fra metodisk naturalisme, så havner den vitenskapelige hovedretning i determinisme. Selv om jeg er glad for at det ikke aksepteres, må en likevel undres over at forfatterne ikke følger flertallet av fagfolkene denne gangen, når de tidligere har argumentert for at det er smartere enn ikke å gjøre det. Kunne det være en oppvekker om at naturalistiske årsaker ikke alltid ender opp med beste forklaring! Det er vel ikke gitt at AOSs hypotese aksepteres i det brede lag av forskningen, men så lenge folk lar seg styre av sin sunne fornuft, så 'har vi et valg'!

Bilde 4. Mye innebygd kunnskap i instinkter