Oppsummering av svar på innvendinger fra kap. 3 i boka: Evolusjon eller kristen tro?

Disse innvendingene står enten spesifikt nevnt i bokas kap 3, eller det touches innom dem.


Kodoner lik kodelaas1. Påstand i boka: "intelligens eller ikke-intelligens har absolutt ingen relevans for informasjonsbegrepet, slik det brukes i matematikk, natur og ingeniørvitenskap".

Protein-kodende DNA må inneholde rimelig eksakte bokstav (A,C,T og G) sekvenser. Det er nødvendig både for at celler skal fungere og for å dupliseres. Språk sammenligningen hjelper oss å forstå at det må eksistere en felles 'kodenøkkel' hos avsender og mottaker av informasjon, for at et budskap skal forstås på samme måte hos de to. Siterer fra wikipedia: 'Proteinsyntesen foregår på ribosomene som hos eukaryoter ligger utenfor cellekjernen, i cytoplasmaet'. Informasjon om hvordan et protein skal bygges opp, finnes i DNA-molekylene i kjernen. Den aktuelle informasjonen må derfor ut i cytoplasmaet før proteinsyntesen kan starte' (min understreking). Måten der skjer er på, er i svært korte trekk at DNA splittes og avleses via RNA, før det viderebringes av dette til ribosomene, der et avlesningsapparat mottar informasjonen og danner tilsvarende. Tripletter på m-RNA fungerer som koder for aminosyrer. RNA inneholder uracil (U) i stedet for tymin (T) hos DNA. Aminosyrene bindes til sin spesifikke t-RNA (transport-RNA). t-RNA har koder som er 'speilbilder' av kodene på m-RNA. Når slik informasjon skal kommuniseres, baserer det seg på en felles tolkningsmønster hos DNA og og ulike typer RNA, ellers hadde ikke livets maskineri fungert. Felles tolkning og skjelning, er avhengig av noe som kan koordinere denne. En slik koordinering avhenger av kyndighet hos koordinerende instans. Kyndighet er avhengig av intelligens, uten intelligens kan man ikke forstå noe. Om en ikke forutsetter intelligente aktører, hadde det ingen hensikt for noen, å skrive om noe som helst. Men jeg kan ikke annet enn undres over nevnte påstand at "intelligens eller ikke-intelligens har absolutt ingen relevans for informasjonsbegrepet, slik det brukes i matematikk, natur og ingeniørvitenskap".

I boka etterlyses en klarere oppfatning av hva informasjon er for noe.

Svarforslag: Hentet derfor fram relevant 'informasjon' (-opplysning, etterretning, underretning, meddelelse, beskjed, tilbakemelding, opplæring, undervisning og viten-lenke). Om informasjon: (Kilde)
Det kan ikke foreligge informasjon uten en kode ii) Det kan ikke eksistere informasjon uten en mental avsender iii) All informasjon sammenfatter 5 hierarkiske nivåer: statistisk, syntaktisk, semantisk, pragmatisk og teleologisk(hensikt-formål).

Bilde 1. Ulike nivåer i Informasjonsoverføring -forutsetter et forståelig språk for begge parter

Informasjon består av:

A. Strukturell informasjon. Genetisk informasjon er nødvendig, om en ikke tilstrekkelig for å forklare opprinnelsen til en organisme. Den inneholder den konstruksjonsmessige modellen for hver livsform. Ved å benytte 20 aminosyrer, som basis-byggesteiner, bestemmer programmet hvorvidt det blir ei eik, en hest, ei svale eller en mann som dannes. Det fysiske lagringsmediet i DNA er ikke det mest interessante, men sammensetningen av DNA-koden i sekvenser.
B. Operasjonell informasjon: I alle ulike livsformer, er det stor variasjon i informasjons-systemene, som driver de interne operative prosessene. Alle nødvendige operative og strukturelle materialer må dannes innen cellen. I mennesket er det 100.000 (*) ulike proteiner som må dannes etter eksakte kjemiske og prosedyrielle krav. Om spesifikasjonene til bare én av disse er fraværende, kan det føre til livstruende følger (eks. Insulin-mangel). (* Det er funnet et stadig økende antall proteiner i menneskekroppen, siden W. Gitt skrev dette-derfor er antallet endret.) -Nervesystemet fungerer som kommunikasjons-nettverket for alle relevant informasjon for å kontrollere harmonisk operativ drift av alle organiske systemers og bevegelse av lemmer. -Hormoner frakter kjemiske beskjederfor å kontrollere visse vekstprosesser og for aktivering av tallrike fysiologiske funksjoner.
C. Kommuniserende informasjon: Kommunikasjon, spesielt med andre av samme slag, spiller en sentral rolle i en organismes liv. I denne sammenheng er det nødvendig med systemer for overføring og mottak av signaler som innbefatter noen av de mest overveldende trekk ved skapelsen. Variasjonen og sensitiviteten ved de ulike sanseorganene er forbløffende.

Nesten samtlige informasjonsprosesser blir kontrollert av hjernen. Det er det mest komplekse, og minst forståtte organet vi har. Så godt som samtlige biologiske funksjoner, kan ikke fortsette uten en hjerne som fungerer. Alle disse informasjonssystemene krever en intellektuell kilde. En evolusjonsteori som benekter dette, ignorerer de verifiserbare utsagnene ovenfor.

Bokas overskrift for innvendingen: "Utvikling av mer kompliserte arter krever informasjon."

Svarforslag: Det er for øvrig ikke bare, som overskriften kan indikere, mer kompliserte arter som krever informasjon: Det minste kjente genomet, funnet i en levende organisme, er i bakterien Mycoplasma genitalium - består av ca 480 000 genetiske bokstaver, som spesifiserer rundt 500 proteiner.

Selv om viljen i evolusjonsmiljøet, har vært varierende, har man måttet erkjenne nye informasjonsnivåer over én-dimensjonale DNA-sekvenser -nukleosomet.
1. Strukturer hvor epigenetisk informasjon er arvelige, membran-mønstre og cytoskjelettet, er mye større enn DNA-strenger. Av denne grunn er ikke strukturene så sårbare for endringer fra mange vanlige mutasjons-kilder på gener, slike som stråling eller kjemiske agenter.
2. I den grad cellestrukturen er utsatt for endringer, er disse endringene i all hovedsak sannsynlige, å ha skadelige eller katastrofale konsekvenser. Sperman og Mangold utførte et eksperiment der de påtvang endringer i et viktig lager for epigenetisk informasjon, i løpet av embryo-perioden. Selv om resultatene kunne ha spesielle utseender, hadde de ikke sjanse til å leve opp, langt mindre formere seg.

Bilde 2. Nukleosomet -langt mer enn DNA-sekvens.

Gjennom de siste to tiår har forskning i genomet avslørt at ikke-protein kodende regioner av genomet, kontrollerer og regulerer timingen til hvordan protein-kodende regioner av genomet uttrykker seg. Sammen fungerer ikke-protein kodende og protein-kodende regioner av genomet som et nettverk, i følge Eric Davidson, som er den biologen som mest dyptgående har undersøkt regulerings-logikken i dyrs utvikling. Davidson valgte fra 1971 et sjøpiggsvin (Strongylocentrotus purpuratus) som modell for sitt eksperiment. Sammen med kolleger utviklet Davidson et pioner-prosjekt og eksperimentelle protokoller som krevdes, for å dissekere og kartlegge sjøpiggsvinets genetiske regulerende nettverk. Dgrn Den fantastiske kompleksiteten de fant framstilles på Bilde 3-til høyre. Bilde 3.a) viser utvikling av embryoet i en alder fra 6 til 55 timer. Øverst er det 4 runder med celledeling og 16 celler. I de neste fire stadiene ser vi en tiltagende spesialisering i kroppsformen. Bilde 3.b) er et skjematisk diagram over hovedklassene av gener og cellevev, i løpet av embryo-utviklingen. Sammenhengen markeres med kontrollpiler. Bilde 3.c) viser 'Det genetiske kretskortet' (i følge Davidson) som skrur på de spesifikke genene, som igjen produserer det nødvendige strukturelle proteinet for å danne sjøpiggsvinet. Det sier noe om omfanget av tvilen som er reist på dette området at så mange ledende biologer og paleontologer har stilt spørsmål ved tilstrekkeligheten til mekanismer ved ET og om opprinnelse til nye arter ut fra gen-mutasjoner spesielt.

Bilde 3. Developmen Gen Regulatory Network

For å uttrykke genene som lager proteiner for å danne skjelettet, så må først gener som aktiveres noen timer tidligere, først spille sin rolle. Denne prosessen skjer ikke på slump, men via høyst regulerte og presise kontrollsystemer, som det gjør i alle dyr. Tiden til rådighet for mutasjoner er heller knapp, for enklere organismer: noen få døgn. De enkleste organismer, (f.eks. en voksen sjøorm), har kun litt over 1000 celler. Likevel har den dGRNs av bemerkelsesverdig presisjon og kompleksitet. Utviklingen av kompleksiteten i embryoet kan måles i informasjonstermer, i følge Davidson.

Developmental gen regulatory networks (Dgrns) motstår mutasjonsendringer fordi de er hierarkisk organisert. Det innebærer at noen Dgrns kontrollerer andre Dgrns. I senteret av dette regulerende hierarkiet, er regulerende nettverk som spesifiserer akse og helhetlig kroppsplan under utviklingen. Selv små endringer i disse Dgrns vil medføre katastrofale virkninger på organismen. Likevel er det nettopp det som trengs, om akse og global form på dyret skal variere: Nettopp de kretsløpene som ikke kan endres uten ødeleggelse som følge, må endre seg, om kroppsformen skal endres.

2. IRK: Å hevde at delene til bakterieflagellen samvirket til andre funksjoner, er som å hevde at om komponentene til en elektrisk motor allerede eksisterer, så kan de samle seg selv til en fungerende motor. Imidlertid er rett organisering like viktig som de rette komponentene.
Scott Minnich ved universitetet i Idaho, en ledende ekspert på flagellar-motoren, er uenig med Miller. Han sier hans oppfatning er at motoren er intelligent designet, og har gitt ham mye forsknings-innsikt. Minnich påpeker at selve sammensetnings-prosessen med 'i rett sekvens å sette sammen komponentene', krever andre regulerende maskiner (3). Han påpeker også at bare ca. 10 av de omkring 40 komponentene mulig kan forklares ved samhandling, men de 30 andre er helt nye. 3. Lenke.

 

Ribosom-fabrikk3. Utvikling i cellesammensetninger, beror på tIlfeldigheter:
For at to proteiner skal knytte seg til hverandre, er minimumskravet at proteinene må henge spesifikt til sin partner i rett posisjonering. Ikke bare formen på de to proteinene må passe, men kjemiske egenskaper på overflaten må også være komplementære. Vi skal se litt på hvordan proteiner velger en partner å knytte seg til, og betrakte den
Utvikling av proteinsammensetninger utgjør en stor hindring for teorien om tilfeldige mutasjoner. Vi skal se at selv om noen sammensetninger er tilfeldige, så oppsto den store majoriteten av funksjonelle protein-sammensetninger ikke-tilfeldig. Og det innebærer at ikke-tilfeldighet strekker seg dypt ned i cellen.
I stedet for celler som domineres av tilfeldig kolliderende individuelle protein-molekyler, så vet vi nå at nesten hver hovedprosess i cellen utføres av sammensetninger av 10 eller flere protein-molekyler. Og som de utøver sine biologiske funksjoner, samvirker hver av disse protein-sammensetningene med flere store protein-komplekser. Faktisk kan hele cellen bli sett som en fabrikk som inneholder et utarbeidet nettverk av samvirkende samlebånd, der hver av dem er sammensatt av ett sett av store protein-motorer. (5)
Det som skiller disse motorene fra øvrige i vår hverdag, er at disse motorene må sette seg selv sammen og er selvreplikerende!
5. Alberts, B. 1998. The cell as a collection of protein machines preparing the next generation of molecular biologists. Cell 92: 291-294

4. Evolusjon 'har sørget for en måte å bekjempe malaria på': Sigdcelle-anemi er ett av de mest kjente eksemplene på 'positive' mutasjoner som opptrer i enkelt dose. Men i dobbel dose må denne mutasjonen operere på egne premisser, og da først røper den hva som bor i den. Sigdcelle-anemi i dobbel dose får man, om begge foreldre er bærer av mutasjonen. Det kommer da for en dag at mutasjonen kan volde komplikasjoner i form av blokkering av trange blodkar, med økt risiko for dødelighet. Dette gir et klart bevis på at sigdcelle-mutasjonen er en ugunstig mutasjon

Kbl og BioF5. Det finnes, så det må ha utviklet seg: Natrulig seleksjon påstås å ha ført til enorme forandringer i form av makro-evolusjon i en fjern fortid, mens når det testes på et laboratorium i våre dager, så kan ikke mutasjons-framkalte endringer få to nesten identisk like proteiner (Kbl og BioF) til å oppnå lik funksjon.
I følge Dan Tawfik har evolusjonsteorien dette 'Catch-22' ved seg: Ingenting utvikler seg uten at det allerede eksisterer' Dan Tawfik. (2). En kan altså ikke forvente et virksomt Y ut av noen prosess, om ikke et virksomt X gikk inn i den. 2. R. Mukhopadhyay, "Close to a Miracle: Researchers are debating the Origins of Proteins, ASBMB Today 12, no. 9 (2013): 12-13

Men om naturlig seleksjon er det viktig å holde fast på at:
1.a) Funksjonalitet må til for å bevares av naturlig seleksjon -den skaper ikke noe selv
b) Trinnvis sammensetning underveis i ikke-reduserbar kompleksitet, vil ikke bli bevart
a) Alle proteinkomplekser er slike ikke-reduserbare motorer
All kompleks og spesifisert informasjon vi kjenner til, kommer fra en intelligens. DNA utgjør en slik kompleks, spesifisert informasjon. DNA må stamme fra en Intelligens.

[Dan Tawfik, Weizmann Institute, er en talsmann for idéen om at proteiner nå er så gode som de kan bli. Han mener at 'bred-spesifikke' enzymer tjente som 'originator' for dagens spesialiserte enzymer. (1) De opprinnelige proteiner måtte også ha vært skikkelige enzymer, foldede proteiner, med geometrisk komplekse aktive lokasjoner. Det er dermed uklart hva som oppnås ved å foreslå dem som forløpere.]

Quinine-res6. "Det hele avhenger av at viktige evolusjonære steg faktisk krever flere samtidige mutasjoner, noe Behe ikke klarer å vise må være tilfellet. Ikke minst antyder klorkinineksempelet at dette faktisk er mulig."


Sannsynligheten for CCC er 1: (10 opphøyd i 20), der siste tall tilsvarer hundre milliarder, milliarder. Det er flere enn antall pattedyr som har eksistert på jorda. Under ellers like forhold, ville sannsynligheten for å oppnå en dobbel CCC, være kvadratet av én CCC, eller 1: (10 opphøyd i 40). Det siste tallet er et høyere tall enn antall celler det sannsynligvis noensinne har eksistert på jorda. Statistikk dreier seg ofte om gjennomsnitt, så en kan ikke hevde at det er logisk umulig, men det ville ikke være 'naturlig' å forvente to slike protein-bindinger etter neo-darwinistiske mekanismer, i løpet av jordas historie. På kortform er komplekser av tre-fire proteiner utenom rekkevidden til ikke-styrte neo-darwinistiske mutasjoner. De går tapt i 'form-rommet'.
Klorkinineksempelet viser at det er mulig, men bare i kjempepopulasjoner som det sjelden eller aldri har funnest make til i jordas historie.

NS7. 'Naturlig seleksjon tar vare på det gagnlige, slik at det kan utvikles videre'.
Skal mutasjoner tas vare på -før de har noen gagnlig effekt, skjer ikke det uten en designet mekanisme! Det er hva som kreves for at seleksjons-mekanismen skal virke kumulativt (5). Som evolusjonsbiologen Sir Ronald Fisher har påvist, er det ikke slik i naturen at fordelaktige mutasjoner alltid bevares i en populasjon. De fleste gagnlige mutasjoner blir utryddet av tilfeldige påvirkninger, eller et meget større antall skadelige mutasjoner. Dette er i motstrid med den idé en har hatt siden Darwin at den naturlige seleksjon bevarer den minste gagnlige variasjon inntil den har overtatt hele populasjonen.

8. Konvergent evolusjon forklarer det meste:
konv evolusjonNår det gjelder andre mulige årsaker til slike endringer, foreslo Dr. Spetner En Ikke-Tilfeldig Evolusjons-Hypotese, fordi den kunne redegjøre for raske evolusjonære endringer som har funnet sted. Evnen til å gi tilsvar til endringer i omgivelsene, krever en organisme som er i stand til å oppfatte en endring i omgivelsene og har en mekanisme hvorved denne sansede endringen fører til aktivitet av et latent gen, eller andre genetiske ressurser. Disse vil i sin tur lede til endring i fenotypen, som gir organismen en fordel i de nye omgivelsene. B. Sanner ved Emory Universitet har foreslått noe likt dette for bakterier, at genomisk rearrangement kan trigges av endringer i omgivelsene via et kontrollsystem i bakterien som kan gi arvelige endringer (Wanner, 1985). Chr. Cullis og kolleger ved CaseWestern Reserve Universitet i Cleveland har rapportert at miljøendringer framkaller genetisk rearrangement i linplanter. Det er de samme genetiske endringene som inntreffer når de samme miløendringer inntreffer, noe som indikerer at genetiske endringer stimuleres av omgivelsene ikke ved tilfeldigheter. (Cullis 2005, Chen et al. 2009) Men forfatterne vil ikke være med på designede mekanismer i livets maskineri. Det meste må stemme med 'vanlig vitenskap'. Fagvitenskapen bestemmer, men den synes ikke å fungere gjennom å få sine hypoteser og bekreftet i laboratoriet. Mer om det her.

9. 'HGO løser resten av problemet med utvikling:
Det er imidlertid ingen direkte bevis av slike overføringer mellom ulike arter av eukaryote celler (med kjerne). Jan O. Andersson ved Uppsala Universitet har pekt på at det vi kjenner om gen-overføring eukaryote celler, er basert på uformelle/anekdotiske bevis (Andersson, 2009) Videre i følge Keeling og Palmer (2008), så er eks. med HGO vanligvis identifisert via ulikheter i slektskapstreet mellom arter, ut fra anatomiske og genetiske data. Dermed blir det å forklare ulikheter i fylogenetiske trær ut fra HGO et sirkulært argument. Syvanen, (2012) har uttrykt, uten referanse for øvrig, at HGO er blitt observert i laboratoriet, men ikke så langt i naturlige omgivelser. Dermed har vi ingen direkte bevis på HGO i celler med kjerne. Det er kanskje derfor darwinister foretrekker å forklare problemene ved 'slektskapstreet' ut fra 'konvergent evolusjon'. Om HGO noensinne skulle vise seg å være en viktig faktor i forbindelse med slektskapstrær, så ville hele affæren bli kastet ut i kaos (Syvanen, 2012). I ethvert tilfelle støtter ikke status ved fylogenetiske (slektskaps) -trær oppunder doktrinen om felles avstamning.

10. Hvor mange av Kambriums dyreformer kan forklares ved evolusjonsmekanismer:
Når det gjelder: "hvor lite som kan forklares ved ulike evolusjonsmekanismer", så kan det være verdt å påpeke at hvert sekvensiert plante, dyr og mikrobe -genom i nåtiden, inneholder en stor del gener (ca.10-30%) som er unike for den taksonomiske gruppen. De er blitt identifisert på det viset at de mangler tilsvarende motparter i andre organismer. Tilfeldige mutasjons-begivenheter er ikke i stand til å produsere den komplekse informasjonen kodet inn i gener. Det er ikke noen gyldig naturalistisk forklaring for oppdukkingen av gruppe-spesifikke (orfan) gener. Teknisk sagt, så er slike 'orfan' gener fullt funksjonsdyktige gensekvenser som koder for både funksjonelle m-RNA og et protein. Klassifikasjonen kommer av det faktum at disse genene ikke har noe tilsvarende motstykke i sitt eget genom, de er ikke del av en gen-familie, eller noen annen organismes genom for den saks skyld.

11. "Heller ikke argumentene fra Intelligent Design gjør det nødvendig å avvise evolusjon."
Momenter som taler i mot -bekreftet i naturen:
i) Om en Intelligens spilte en rolle i livets opprinnelse, men ikke senere, så skulle prokaryote celler bære genetisk informasjon som overstiger deres egne behov, eller inneha spor etter å ha gjort det.
ape-mennii) Om en designende intelligens handlet diskret i livets historie, så skulle det vise seg ved evidens for 'fler-avstamning' (polyphyletic).
iii) Fossilmaterialet skulle i det siste tilfellet vise evidens på diskrete tilførsler av informasjon ved sporadiske begivenheter. Likedan skulle de vise spor etter 'top-down' i stedet for 'bottom-up' mønstre i nye fossilformer.

Hovedargument i mot: I. Ikke tid nok for endring av proteiners virkemåte
3 samordnede mutasjoner er krevende også for bakterier, men her krevdes minst 7 (kanskje mange flere) mutasjoner. Beregnet ventetid for 7 mutasjoner i bakteriestamme: (10 opphøyd i 27) år. Universets alder i størrelsesorden: (10 opphøyd i 10) år. Endre proteiners virkemåte i løpet av Cambrium (et titalls millioner år) er godt utenfor rekkevidde for neo-darwinistiske prosesser.

12. At mennesker skulle ha utviklet seg fra apelignende stamforeldre
I. Hva med menneske-ape dogmet?
Bamble og Liebermann talte 16 trekk som først dukket opp ved homo erectus Hver av dem ville kreve flere mutasjoner. Det var ikke tilstrekkelig tid for at apelignende forfedre kunne bli til mennesker i aktuell tidsramme:
a) Det ville ta 6 millioner år for én mutasjon å bli permanent i en avstamningslinje (4)
b) To mutasjoner anslo de ville kreve 216 mill. år
c) Aktuell tid tilgjengelig kan settes til 6 mill. år (evolusjonistiske 'oppdateringer')
d) Eks. på nødvendige endringer: Stabilisere hodet, oppreist gange, lengre bein, kortere armer, finmotorikk, tunge/lepper, større hodeskaller, abstrakt tenkeevne, endring i muskelstyrke..
Konklusjon: Neo-darwinistiske mekanismer utilstrekkelige på tiden til rådighet. (ca. 6 mill. år)

Ordforklaring: En spesifikasjon er et gjenkjennbart mønster, som eksisterer uavhengig av fenomenet vi analyserer

Stoffutvalg ved Asbjørn E. Lund