Kommentar til boka 'Evolusjon eller Kristen tro' -ja takk begge deler

Kap. 3 Argument I om ID: 3.3 Mutasjoner i rett rekkefølge er helt usannsynlig..

Om sannsynlighetsregning

Bokas scenario: Terningkast

I boka skrives det om å kaste med terning, for å få fram at sannsynlighet kan variere etter hvilke scenarier som forutsettes. Så stilles spørsmål om hvorfor akkurat de scenarier som framstilles blir forutsatt.

Mitt alternativ: I stedet for å kaste med terninger, kan vi se på sannsynligheter for at mutasjoner skal spre seg i populasjoner. Beregningene er utført av Dr. Lee Spetner, som har en PhD i fysikk fra MIT, og burde ha nødvendige forutsetninger både for hvilke scenarier som forutsettes og for å kunne beregne rette sannsynligheter:

Vi ønsker å sette en fornuftig sjanse for at NDT skal fungere. Desto høyere vi setter sannsynligheten, desto vanskeligere vil det være for evolusjon å fungere og vice versa. Richard Lewontin fra Harvard universitet har estimert at for hver nålevende rase, så er det 1000 som er utdødd. Vil 1/1000 være et rimelig estimat for sjansen til å få en ny art? På en side, kanskje den skulle være større: Noen av de utdødde rasene, uvisst hvor mange, er ikke uten levende etterkommere. På den annen side er det nålevende raser i dag, som ikke har utviklet seg på millioner av år (krokodiller, flaggermus m.m). Dette kalles det såkalte stasis-paradokset, som tilhengere av sprangvis evolusjon (punktualister) har bemerket. Det kan tyde på at faktoren er mindre enn 1 tusendel, vi setter en nedre skranke på 1 millionte-del.

Det omtales en nedre sannsynlighetsgrense i praksis av W. Dembski. Hvordan den framkommer vises til høyre.                                                                        Bilde 1. Nedre sannsynlighetsgrense
For en illustrativ video om problematikken, se her.


Dermed etablerer vi kriteriet at NDT kan fungere om sjansen for å oppnå en ny art på 500 steg, er minst 1 til en million. Om sjansen er mindre, vil vi si at NDT ikke fungerer. Om sjansen for å få en ny art etter 500 generasjoner er minst 1 til en million, så innebærer kriteriet at sjansen for hvert steg må være mye større. Den må være så stor at multiplisert med seg selv 500 ganger, gir minst en millionte-del. Det minste tallet som kan utrette det, er ca. 0.9727, som utgjør en sjanse på ca. 36/37.
La oss finne sjansen for at en mutasjon i en bestemt nukleotide vil inntreffe og ta over populasjonen i ett evolusjonært steg. For enkeltdyr var den nevnte sannsynligheten,  , og vi forutsetter 50 millioner fødsler i ett evolusjonært steg (stor bestand). Sjansen for minst en slik mutasjon i den generasjonen er 50 millioner multiplisert med . Det tilsvarer en sannsynlighet på 1:200. Sjansen for at basen vil endre seg til hvilken som helst av de andre tre, er like stor. Så for å få en endring til en spesifikk base i en bestemt nukleotide, får vi tredjeparten -altså 1:600. Det er uvisst om det er positive seleksjonsverdier ved endring i en enkelt nukleotide, men vi forutsetter det for å gjennomføre studien av kumulativ seleksjon. Om forutsetningen ikke holder, vil NDT ikke fungere. Men la oss se om NDT kan fungere, selv med denne forutsetningen.

Vi skal repetere hva som kreves for at å fullføre ett av 500 suksessfylte steg: En mutasjon må inntreffe, og den må overleve for å ta over populasjonen. Men sjansen er liten: Sjansen for at den vil inntreffe ble estimert til 1:600. Med en selektiv verdi på 0,1%, så er sjansen for at mutasjonen skal overleve 1:500. Sjansen for at den både skal dukke opp og overleve er anslagsvis: (1/600)*(1/500) som gir 1:300.00. For at en ny art skal inntreffe, må 500 av disse inntreffe uten å feile. Sjansen for at dette skal skje, blir (1:300.000) opphøyd i 500 som er ca.. Minste sannsynlighet for at noe vil inntreffe tilfeldig i virkeligheten, er av W. Dembski satt til (10 opphøyd i -150). Dette har en sannsynlighet som er av størrelsesorden  mindre enn !


Om du vil lese mer om hvorvidt utilsiktede årsaker tillegges en evne til innovasjon eller kan finne opp nye biologiske egenskaper ved sammentreff, se her.

Hvilket scenario skal forutsettes i forbindelse med 'Livets opprinnelse'?

Bokas forutsetning: "Biologer som har sett på dette, mener det er grunn til å tro at de første proteiner besto av 8 aminosyrer, ikke 100."

Svarforslag: Det er stor uvisshet om dette i forskningen, og synet man forutsetter i boka, har kun meget begrenset utbredelse, etter min oppfatning. Som begrunnelse tar vi med noen uttalelser fra eksperter og vitenskaps-konferanser:

Det er ikke klart hvordan de første biologiske systemene kunne ha blitt utviklet. I følge H.Kuhn (1) så må de allerede ha innehatt mekanismer som opererte like fin-innstilt som nåværende organismers.
Küppers (2) sier at ‘vi postulerer ikke noen endelig hensikt for naturlige objekter (s.34). Men i alle levende organismer, er det nærværende høyt hensiktsmessige og målbevisste organer og mekanismer som hjernen, lemmene, interne organer, sensoriske systemer, protein-syntese og systemer for overføring av informasjon. Det er ingen empiriske resultater som bekrefter at informasjon kan oppstå av seg selv ut fra noen naturlig årsak (naturlover etc). Dermed blir det en filosofisk, mental konstruksjon som ikke har noen forbindelse med virkeligheten som bedrives.

Som en oppsummering av den 7. 'International Conference on the Origin of Life' fra Mainz i Tyskland, skriver Klaus Dose (3): "Et videre puslespill gjenstår, nemlig spørsmålet om opprinnelsen til biologisk informasjon. Ikke engang de fysiske byggesteinene som kreves for dette, kan konstruere seg selv. Den spontane dannelsen av enkle nukleotider eller poly-nukleotider skulle nå holdes for usannsynlig, i lys av de mange mislykkede eksperiment i denne sammenheng. Dose skriver videre: "Mainz-rapporten kan ha en.. viktig ..historisk betydning. For første gang er det utvetydig blitt fastslått av et stort antall forskere at alle evolusjonære teser om at levende systemer utviklet seg fra poly-nukleotider som spontant oppsto, helt mangler noe empirisk grunnlag. Ved slike konferanser utveksler vitenskapsmenn fra hele verden siste vitenskapelige resultater.

Bilde 2. Tunge argumenter mot spontan dannelse av liv


Professor Dr. Bruno Vollmert i Karlsruhe, en ekspert på makro-molekylær kjemi. Han har vist at alle eksperimenter som støtter evolusjon, har mistet kjernen i saken (4) :
-Alle hittil publiserte eksperimenter om polykondensasjon av nukleotider eller aminosyrer er irrelevante for problemet med evolusjon på det molekylære planet, fordi de ble basert på enkle molekyler og ikke på sammensetninger rike på organiske forbindelser. Men eksperimenter på slike er like nytteløse som forsøk på å konstruere evighetsmaskinen.

I stedet for å satse på en sikker Designer, satser forfatterne 'blindt', på at 8 aminosyrer skal være tilstrekkelig forå danne en RNA-basert verden. En slik verden har imidlertid svært mange fallgruber: Flg. dilemma oppstår gjerne i omgivelsene: Enten forekommer aminosyrer i omgivelsene, og da kan ikke sukker forekomme. Eller så forekommer ikke aminosyrer, og da blir dannelse av proteiner umulig. Biolog K.Miller ved Brown Universitet anklager Stephen C. Meyer for å unngå å fortelle sine lesere om eksperimenter som viser at meget enkle RNA sekvenser kan ..selv-replikere." Meyer svarer at det er Miller som unngår å fortelle folk hele historien knyttet til RNA-scenarioet. Å syntetisere RNA under forhold likt 'før-liv" forhold, har vist seg enten svært vanskelig eller umulig. Og RNA molekylene som Miller beskriver inneholder allerede kompleks, spesifisert informasjon, hvis opphav en skulle forklare. Endog i kontrollerte laboratorie-omgivelser, har ikke RNA-forskning produsert noe i nærheten av den spesifiserte kompleksiteten til en levende celle." (5)

I følge Dan Tawfik, Weizmann Institute, har evolusjonsteorien dette 'Catch-22': Ingenting utvikler seg uten at det allerede eksisterer' (6). En kan altså ikke forvente et virksomt Y ut av noen prosess, om ikke et virksomt X gikk inn i den. Douglas Axe (se hans bok ) bekrefter dette, og synes det kan danne håp om løsning på disputten mellom forskere. Det mest fornuftige spørsmål å stille i sakens anledning, er kanskje: 'Hva blir igjen av en teori om opphav, så snart det medgis at den ikke forklarer hvordan organismer oppsto'?

Se evt. mer om dette her og her.

Bilde 3. Ikke-lovstyrt, kompleks-spesifisitet leder til design

Hvor sannsynlig det er at noe skal inntreffe, kan lettere bedømmes dersom det er en spesifikk kode/melding som inntreffer. I SETI-forskning, vil en f.eks. anse en melding som inneholder primtall i stigende sekvens for å være en 'sikker' garantist for (ekstern) intelligens.

Vi skal se et eks. på det ved hjelp av en tekst under her.

Spesifisert, kompleks informasjon
1) ASSESLTOER TEÅMNENR KEEST
Denne teksten på 25 bokstaver og 5 mellomrom, er meget lite lesverdig og om bokstavene skulle trekkes tilfeldig, er det lite sannsynlig at akkurat denne sekvensen dukker opp. Det ville ta billioner på billioner på billioner av forsøk. (For hvert tegn er det 30 muligheter med norske tegn -inkl. mellomrom, for 30 tegn er det mulig å kombinere: 30 opphøyd i 30 ganger.) Det tredje steget i Dembskis filter er der for å hindre design-slutning i slike tilfeller. Det gjøres ved å benytte et begrep som kalles spesifikasjon (specificiation). En spesifikasjon er et gjenkjennbart mønster, som eksisterer uavhengig av fenomenet vi analyserer. Dembski forklarer: det er bare når den presise sekvensen av forekomster er blitt tilsagt på forhånd, at vi har grunnlag for å tvile om dette skjedde tilfeldig. En kan uttrykke det som at begivenheten stemmer med et mønster, som leder oss til å gå utenom tilfeldigheter for å forklare begivenheten.


Vi ville ikke tilregne sekvensen av bokstaver ovenfor til design, men om samme bokstaver og mellomrom kom i denne rekkefølgen:
2) STERKEST ER DEN SOM STÅR ALENE,
kan vi umiddelbart begynne å tenke at sekvensen er designet (planlagt/med hensikt). Lik den første, ville det være en sannsynlighet på 1: billioner av billioner.., men i tillegg passer den til mønsteret i et språk vi kjenner, og korresponderer med et uavhengig mønster. Den er et sitat fra Ibsen-dramaet Brand. Det er både komplekst, og spesifisert. Ved rigorøst å eliminere lovmessighet og tilfeldighet, gjenstår design som eneste mulige forklaring.

Påstand i boka: "Sannsynlighet øker om antall forsøk øker"

Kommentar: Selvsagt gjør de det, men det monner bare i så alt for liten grad: apekatt på skrivemaskinI teorien kan et uendelig antall apekatter, med en uendelig tidsramme foran seg, kunne skrive Shakespeares samlede verker. Men den virkelige verden har ikke uendelige tidsressurser. På 1.juli 2003 ble det satt i gang en 'Apekatt Shakespeare Simulator'. Den består av en PC-basert tilfeldig 'brevskrivnings-generator', der hver 'ape' skriver 1 tegn pr. sekund og antall 'aper' øker kontinuerlig. Etter halvannet år, består det lengste sitatet på 24 bokstaver. Dette tok det en tids-ekvivalent av 2.738 billioner billioner billioner 'ape-år' å produsere. Ett år senere, lød rekorden på over 30 tegn, som i tillegg tok billioner på billioner av 'ape-år' å produsere. Så universet er ikke stort eller gammelt nok, til å romme alle 'apene' det ville kreve å skrive endog en side av Shakespeares sonetter. Og virkelige aper skriver dessuten ikke ustoppelig, de hamrer med steiner på tastaturet eller urinerer på det. De klarte ikke engang å produsere noe som lignet på ett ord.(16)

Bilde 4. 'Aper-på-skrivemaskin'-teorien motbevist som feilaktig

Den fundamentale påstanden til Intelligent Design er ganske enkelt at det finnes naturlige systemer, som ikke fullstendig kan forklares ved hjelp av ikke-styrte, naturlige årsaker, og som framviser kjennetegn som vi i enhver (annen) omstendighet henfører til intelligens. (W.A.Dembski; The Design Revolution, 2004) Det er klart at ved intelligente løsningsforslag kan en komme på nye alternativer som ingen tidligere har tenkt på. Spørsmålet er hva vil vi gjøre, mens nye generasjoner kommer og går: Skal det være 'evolusjonsteori i hullene' så lenge' -slik Davidsen/AOS synes å foretrekke? I forhold til levende organismer, så innebærer en overgivelse til evolusjonsteorien en overgivelse til forklaring ved utilsiktede årsaker, og det igjen er en overgivelse til tilfeldigheter, som igjen må fordre ett utall av repetisjoner. Disse fire står og faller sammen, som dominobrikker.

Den kjente vitenskapsfilosofen Karl Popper gikk faktisk så langt som å kalle evolusjonsteorien for et metafysisk forskningsprogram.

Bilde 5. Karl Popper -uenig med forfatterne

 

Referanser:

 

1 Kuhn, H: ‘Selbstorganisation molekularer Systeme und die Evolution des genetishen Apparats Angewandte Chemie; (1972), s838.
2 Küppers, B.O: ‘Der Ursprung biologischer Information’, München, Zürich, s34; 1986.
3 Dose K: Die Ursprünge des Lebens Nachr. Chem. Techn. Lab.31 (1983), Nr.12.s968-969
4 Vollmert B: Das Molekyl und das Leben –Rowohlt-Verlag, 1985, s.256.
5. K.R.Miller, "How Intelligent is Intelligent Design," First Things 106 (Okt.2000) ,s2-3. St.C.Meyer, "How Intelligent is Intelligent Design," First Things 106 (Okt.2000) 4-5
6. R. Mukhopadhyay, "Close to a Miracle: Researchers are debating the Origins of Proteins, ASBMB Today 12, no. 9 (2013): 12-13

Selektert og samlet av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)