Kommentar til boka 'Evolusjon eller Kristen tro' -ja takk begge deler

Kap. 3 Argument I om ID. 2. Ikke-reduserbar kompleksitet kan ikke ha utviklet seg ved en evolusjonsprosess i mange små steg.

Bilde 1. Manglende motordeler-gir dårlig effekt (ATP-motor)

(I stykket under benyttes forkortelsen NDT for Neo-Darwinistisk Teori.)

Påstand i boka til Davidsen og Søvik: "Skal ID-tilhengere si at noe faktisk er ikke-reduserbart, komplekst, krever det altså ikke bare å peke på fravær av evidens eller av etterprøvbare eksperimenter. Man må også vise at det ikke er mulig at dette kan ha oppstått naturlig." (s.103 nederst)

Svarforslag: Det skal altså være greit å påstå at slike komposisjonsmessige 'underverk' er blitt til ved blinde prøve-feile forsøk samt utsiling av det som ikke fungerer, men for å vise at det er en designer bakom, så må en vise at det ikke er mulig at det kan ha oppstått naturlig. Ikke rart at det kan ta tid å forkaste evolusjonsteorien, om en stiller opp slike krav. Men tid er visst noe en har nok av på vitenskapens vegne. Verre er det med menneskene som lever og dør i generasjoner, mens rådende konsensusholdning er 'evolusjonsteori i hullene'. Ikke rart det hevdes av en fremtredende vitenskapsfilosof (K. Popper), at evolusjonsteorien framstår som en teori som i praksis ikke kan motbevises. Kravet til 'falisifiserbarhet' er faktisk ett vitenskapskrav!

La oss likevel se hva vi kan komme fram til: livets motorer bygges ikke del for del, de fungerer sammen som en stor helhet, og er noe mer enn summen av delene, i.e. konstruksjon/virkemåte. For at naturlig seleksjon skulle ha bevart slike begynnende strukturer, så måtte de hatt en egenverdi -som oppveide organismens kostnad ved å 'huse' dem. Når Davidsen gjør det til et poeng å måtte bevise at de er ikke-reduserbare, så er det å snu saken på hodet. En må heller kreve bevis for at de mange fungerende nanomolekylære motorer, kan bygges skrittvis. Fullgode bevis for dette er ikke gitt (se nedenfor). Motorer krever kyndighet, noe de fleste med peiling på motorer erkjenner. Det virker noe rart når en ingeniør, som jobber i teknisk ledelse, nekter å forholde seg til dette. De fleste av oss har såpass erfaring med motorer, at vi vet at om en komponent ikke fungerer, går det ut over hele ytelsen, om de ikke kan repareres -er det ikke stort å ta vare på. Cellens reparasjonsmaskineri fungerer ut fra slik det 'skal være', ikke ut fra en mulig fremtidig fordel -som blinde mekanismer ikke kan forholde seg til.

Endelig er er det også slik at naturvitenskap bygger på hypoteser, som kan bekreftes eller motbevises, ikke på motbevis av teoretiske scenarier. Når ID hevdet at bakterieflagellen indikerte design, var det opp til motstandere å komme med motbevis på dette. Om de hadde lyktes, ville Design være utelukket som forklaring i dette tilfellet. Det er sant at ID alltid vil være sårbar for at nye funn kan vise at det likevel er mulig, men det er vitenskapens vesen. Det som er gyldige forklaringer i dag, trenger ikke nødvendigvis være det i morgen. Det er også et hovedargument mot at kirken skal binde seg tungt opp mot én vitenskapelig retning-evolusjonsteorien. Om den viser seg å falle, vil da nødendigvis mange som har støttet seg til 'Ja takk, begge deler' miste tillit til ´minst én av delene, sml. kirkens binding til geosentrisk prinsipp da Galilei ville gjøre sitt syn gjeldende (Dette har Davidsen beskrevet tilfredsstillende annensteds).

Bilde 2. Karl Popper -uenig med forfatterne                                                                                                                                                                                                                 Bilde 3. Ikke heller Darwin -ser det ut til


Påstand i boka: "Nå er slike metaforer (som Behes musefelle) vanskelige, for ikke å si søkte."

Svarforslag: Vi har en viss forståelse for at Paleys og Behes analogi-argumenter ikke fungerer fullt ut faglig sett. En bør i det minste forholde seg til levende organismer, i forbindelse med biologi, noe vi vil prøve å forholde oss til. Til gjengjeld kunne vi spares for pseudo-teologiske argumenter om hva Gud potensielt kunne eller burde ha gjort. Om det skjer en progressiv skapelse, ved et begrenset antall inngrep etter lange intervaller, så er det en måte Gud kunne ha virket på. Guds tidsperspektiv er annerledes enn vårt, og naturen kan trenge lange perioder på å forholde seg til og tilpasse seg Guds mektige inngrep. Bortsett fra ulike oppfatninger av ordet for 'dag' (yom), som også kan innebære perioder, så stemmer det rimelig greit med skapelsesberetning i 1.Mos.1, se en tolkning her. Men kanskje ønsker en å spille ulike tolkninger av skapelseberetningen opp mot hverandre.

I boka påstås at man: "ikke utelukker at Gud kan ha gjort gode ting i evolusjonshistorien"

Svarforslag: Er det ikke nettopp det man gjør -om man knytter seg til evolusjonsteoriens blinde, ikke-styrte årsaker som forklaring på livets opprinnelse og utvikling? Det gjør ikke saken bedre at det dreier seg om opprinnelsen til ulike livsformer. Her dreier det seg om engangstilfeller, og som den historiske interesserte person Davidsen er, burde han vite at her er historisk vitenskap mer egnet enn naturvitenskap. I 'abduktiv metode' (lenke), som ofte folkelig kalles 'beste forklarings/forensisk -metode', så gjelder det å finne den forklaring som gir mest mulig sammenhengende (koherent) forklaring, ofte i konkurranse med andre forklaringer.'

Påstand i boka: "det er ikke god teologi å 'benytte kunnskap om komplekse sammenhenger.., som bevis for at de ikke kan ha oppstått naturlig"
Svarforslag: Det er kanskje ikke heldig ut fra filosofenes forestilling om Guds vesen, men ut fra Bibelens fortelling om hvordan Guds vilje ble satt ut i livet synes det , fra starten av -her, å være rom for å hevde troen på en skaper ut fra Rom 1v19-20: "For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning."

Den Gud 'slik han er blitt forstått i kristen tenkning i tusener av år', som man kaller 'den grunnleggende eksistens bak alle fysiske prosesser', kan fungere som en tankemessig forestilling, uten effekt ved livets og menneskenes opprinnelse. Hvorvidt noen filosofer, sikkert legitimt, av apologetiske grunner, fremmet et slikt Gudsbilde, så må ett fullstendig Gudsbilde OGSÅ møte Bibelens framstilling av Gud. Der møter en fra 1. blad en Skapende Gud, som bryr seg om sitt skaperverk og handler i naturen og historien. Om IDs Gud kunne kalles 'tomrommenes Gud', så må den Gud som teistisk evolusjon forfekter, enda mer kunne kalles 'den passive Gud'. Han har ikke bare skapt liv, dyr og mennesker, og så trukket seg tilbake, slik de gjerne beskylder 'IDs Gud' for (deisme), men ut fra hvordan Han omtales av forfatterne, har han knapt bidratt direkte mellom skapelse av jord og inkarnasjonen. Når de snakker om IDs Gud, vet de godt at ID ut fra ønsket om å ha en vitenskapelig vinkling, ikke som bevegelse uttaler seg om Guds egenskaper. Det overlates til teologien og den enkelte, etter først å ha slått fast at en intelligens må stå bakom livet og menneskene. At ID har relevans i så måte, kan begrunnes i at over halvparten av nordmenn nå mener at det ikke forholder seg slik. Det burde ikke forundre, om ID benyttes i en apologetisk sammenheng, her.

Bilde 4. Hjelpemiddel til å sile ut design


Påstand i boka: "ID-guden er tomrommenes Gud ('god of the gaps')".

Svarforslag: Det er litt skuffende at vår argumentasjon er gått så hus forbi, i så måte. Om noe er en folkelig variant, men fungerer dårlig overfor ID-virkelighet, så er det denne. Det er en grunn til at vi stadig peker på ting i naturen, som formelig roper design -eks. Ut fra responsen her, skulle en tro det var 'tomrom' vi pekte på. Fra ID-hold kan argumenteres for at vi nå kjenner til forhold, som man ikke kunne ane noe om tidligere. Eksemplene er alt for tallrike til at vi kan trekke dem fram her. Vi henviser dem som seriøst er interessert i naturen og/eller hvorvidt skaperen har gitt seg til kjenne i denne til f.eks. flg. lenke. Og eks. dokumenteres med kunnskap/viten, ikke med 'tomrom ' -her. Det er opp til leserens kritiske sans å vurdere hvorvidt slike fenomen kunne oppstå naturlig -som det hevdes i NDT, eller hvorvidt det står en intelligens bakom dem.

Dembskis filter (Bilde 4) I 1998 skrev Dembski boka 'The Design Inference. Der viste han at vi må velge mellom minst tre konkurrerende forklarings-alternativer. Å si at noe henføres til design, innebærer i følge ham, først å utelukke lovmessighet og tilfeldighet. Han greide ut om design-slutninger i hva han kalte et forklarings-filter: "Lovmessigheter (contingency) er alltid 1.linje-forsvar. Om vi kan forklare ved hjelp av det, er tilfeldighet og design utelukket. På lignende måte er tilfeldighet 2.linje-forsvar. Om vi ikke kan forklare et fenomen ved lovmessighet, men ved tilfeldighet -er design utelukket. Det er en prioriteringsrekkefølge, der lovmessighet kommer først, så tilfeldighet og dernest design. Det vanskeligste å ta stilling til, er hvorvidt tilfeldighet er involvert: Dersom noe ikke er komplekst nok til å kunne være design, skyldes det tilfeldigheter. Det kan det også gjøre, selv om det er komplekst -hvis det ikke er spesifisert. Lover produserer mønster/regelmessigheter, tilfeldigheter kaos, mens spesifisert -og preskriptiv kompleksitet, krever intelligens.

Påstand i boka: "Da passer det bedre å tenke at en evt. Intelligent Design er fra romvesener som stadig reiser med lysets hastighet mellom jorden og eget solsystem.. Hvis det er noe ID-argumentasjon peker i retning av, er det ikke Guds eksistens."

Svarforslag:

For oss som har dette synet, så virker det rart å bli behandlet i lag med ateister som hevder at liv og biologiske nyvinninger kom med aliens i romskip. Her får vel heller menneskelig trang til å favorisere eget syn til trengsel for andres, forrang i 'konkurransen'. Den siste vi hørte som nylig nærmest garanterte intelligent liv ute i universet, var for øvrig evolusjonsforfatter Erik Tunstad. Etter det jeg kjenner til, har verken han eller andre vitenskapelige holdepunkter for dette. Det måtte være både DNA, RNA og enzymer/proteiner til stede for senere å produsere livets byggestener: proteiner. Det blir en slags 'dead-lock' for neo-darwinismen. Vi står overfor to valg om hvordan spesifisert kompleksitet i alt liv oppsto. Det har enten utviklet seg gjennom millioner av ‘heldige ulykker’, som selv ifølge evolusjonister er svært lite sannsynlig, eller så ble det dannet av en Intelligens. At denne har virket gjennom en progressiv skapelse, når jordiske forhold ligger tilrette for det -virker mer kompatibelt med en kristen skaper-Gud, enn tilfeldige besøk med hundrevis av millioners mellomrom -grunnet enorme avstander i verdensrommet.

(Nå er vi heller ikke fra ID-hold helt uten lignende beretninger om motparten, da vi fremholdt at kristne i urkirken avviste at en ond materie, ble skapt av en laverestående skapergud (demiurg) i gnostisismen. Dette syntes for noen av oss å ha slående likheter med det som fremholdes om naturlig seleksjon i evolusjonsteorien. En slik skapelse kan ikke være 'god' -i Bibelsk forstand, og forsoningen må i så fall være rettet mot den som er ansvarlig for den ufullkomne skapelsen. Det kan virke ukjærlig å fremholde slikt, men vi synes å stå sammen om behovet for å få fram det vi opplever som sannheten. Så spørs det hvor flinke vi er til å være 'sannheten tro i kjærlighet' -henvisning).

Bilde 5. Alle tre måtte være til stede for at proteiner skulle dannes


Scientific American forsøkte å forklare opphavet til den forbløffende bakterieflagellen, ved å hevde at delene var samvirket fra andre funksjoner, spesielt type III av det utsondrende systemet (TTSS) til noen sykdoms-bakterier (2). TTSS er et helt annerledes apparat, brukt av visse bakterier til å sprøyte gift inn i andre bakterier. TTSS er sammensatt av proteiner som ligner på noen av dem i bakterieflagellen. Scientific Americans argument som kommer fra Kenneth Miller (1), og er blitt gjentatt av Richard Dawkins (3), er som å hevde at om komponentene til en elektrisk motor allerede eksisterer, så kan de samle seg selv til en fungerende motor. Imidlertid er rett organisering like viktig som de rette komponentene. Scott Minnich ved universitetet i Idaho, en ledende ekspert på flagellar-motoren, var uenig med Miller. Han sier hans oppfatning er at motoren er intelligent designet, og har gitt ham mye forsknings-innsikt. Minnich påpeker at selve sammensetnings-prosessen med 'i rett sekvens å sette sammen komponentene', krever andre regulerende maskiner (3).

Bilde 6. Prinsippskisse av bakterieflagellen


Han påpeker også at bare ca. 10 av de omkring 40 komponentene mulig kan forklares ved samhandling, men de 30 andre er helt nye. Videre viser Dr. Minnichs forskning at bakterie-flagellen ikke vil dannes ved over 37 grader Celsius. I stedet dannes noen sekret-organeller fra det samme gensettet. men dette sekretet, liksom pestbakterien (type III av TTSS), er en degenerasjon av bakterieflagellen. Minnich sier at selv om bakterieflagellen er mer kompleks, så kom den først, og kunne ikke ha utviklet seg fra TTSS. Dette virker fornuftig: Flagellens mekanisme er dannet for å trekke ut proteinene som flagellen krever på en systematisk måte. Om den blir satt delvis ut spill, så kan den slå ut proteiner (inkl. toksiner) på en tilfeldig måte, slik som TTSS gjør. Det har altså ikke, etter ID sitt syn, lykkes å komme med motbevis mot at bakterieflaggelen er dannet ved hjelp av intelligens. Det er ut fra det man vet, ikke det man ikke vet, at ID i våre dager kan hevde at noen fenomen i naturen best kan forklares ved intelligens.


Vi er enige om at vi med dagens kunnskap ikke har alle svarene, men det er ikke mer vitenskapelig å ha evolusjonsteorien (ET) i hullene, enn evt. ID. Det er også sant som det har vært hevdet av Davidsen tidligere, at man ikke må velge mellom en bokstavtro tolkning av skapelsesberetning, med datidens verdensbilde og det hele, eller evolusjonsteorien. ID står som et alternativ for dem som tar både naturens bok og Bibelen seriøst. Den legger et grunnlag for en Gud som står bak, verden, livet samt dyrefamiiler og mennesket. Det er på det grunnlaget den er blitt avvist i vitenskapens dør, av ateisten R. Lewontin. Det kjennes litt hardere når det er 'egne' teistiske evolusjonister som smeller igjen døra, med beskjed om at guden en tror på ikke holder mål.

Protein-former

Proteiner har komplekse former og proteiner må passe spesifikt med andre proteiner for å utforme det molekylære maskineriet i cellen. Selv om en tidligere mente de fleste proteiner handlet hver for seg (individuelt), så har forskning i senere tiår oppdaget at de fleste proteiner i cellen faktisk virker sammen som et team på et halvt dusin eller flere. Fhv. president i National Academy of Sciences (NAS), Bruce Alberts, kommenterte: " Vi kan gå og vi kan snakke fordi kjemien som gjør livet mulig, er mye mer omhyggelig utarbeidet og sofistikert enn noe vi studenter noensinne har tatt i betraktning. I stedet for celler som domineres av tilfeldig kolliderende individuelle protein-molekyler, så vet vi nå at nesten hver hovedprosess i cellen utføres av sammensetninger av 10 eller flere protein-molekyler. Og som de utøver sine biologiske funksjoner, samvirker hver av disse protein-sammensetningene med flere store protein-komplekser. Faktisk kan hele cellen bli sett som en fabrikk som inneholder et utarbeidet nettverk av samvirkende samlebånd, der hver av dem er sammensatt av ett sett av store protein-motorer. (5)


Det som skiller disse motorene fra øvrige i vår hverdag, er at disse motorene må sette seg selv sammen. Motorer i fabrikker settes sammen av mennesker eller roboter, ut fra deres komplementære deler. Protein-deler i cellens maskiner, må ikke bare være tilpasset deres partners, men de må drive det mye lengre og sette seg selv sammen. Som en utgave av Nature uttrykte det: "Cellens makromolekylære maskiner inneholder dusinvis, ja endog hundrevis av komponenter. Men disse cellens maskiner setter seg spontant sammen ut fra deres protein og nukleotid -komponenter."
For å utføre en slik bedrift, må proteiner velge sine korrekte partnere å binde seg til, ut fra de mange tusen av andre proteiner i cellen. Et protein befinner seg vanligvis i en trengsel av mange potensielle partnere å knytte seg til. De fleste proteiner er meget spesifikke i sitt valg av partner, selv om noen har flere konkurrerende partnere å knytte seg til på sammenfallende eller overlappende grenseflater. (6)
For at to proteiner skal knytte seg til hverandre, er minimumskravet at proteinene må henge spesifikt til sin partner i rett posisjonering. Som vist i bildet til høyre, så må ikke bare formen på de to proteinene passe, men kjemiske egenskaper på overflaten må også være komplementære. Vi skal se litt på hvordan proteiner velger en partner å knytte seg til, og betrakte den store hindringen som utvikling av proteinsammensetninger utgjør for teorien om tilfeldige mutasjoner. Vi skal se at selv om noen sammensetninger er tilfeldige, så oppsto den store majoriteten av funksjonelle protein-sammensetninger ikke-tilfeldig. Og det innebærer at ikke-tilfeldighet strekker seg dypt ned i cellen.

Bilde 7. Et mindre protein som binder seg til et større.

Forklaring til bildet: Både form og kjemiske egenskaper ved proteinoverflatene må være komplementære til hverandre for å knyttes sammen. + står for positiv kjemisk lading og - står for negativ ladde grupper på protein-overflaten. B står for vannavstøtende, olje-grupper. OH og O står for polar-grupper som kan knytte 'hydrogen-bånd' til hverandre.

Trekk ved vår egen høyteknologi har sine tilsvarende motstykker i cellen: kunstige språk, dekoding-systemer, minnebrikker for lagring og gjenfinning av informasjon, styringssystemer som regulerer den automatiserte montering av deler og komponenter, korrekturlesing, kvalitetskontroll, roterende tannhjul og monteringsprosesser som involverer prinsippet om prefabrikasjon og modulbasert konstruksjon. Det er først de siste 25 årene at denne forskningen for alvor har tatt av. System-biologien beskriver hvordan dette «symfoniorkesteret» av gener spiller sammen. Det siste er hentet herfra.

Les mer om ikke-reduserbare motorer: her, og et gjensyn med livets energimotor: her.


Referanser:

1. En nyere versjon av Millers argument er: Miller, K.R., The Flagellum Unspun: The Collapse of 'Irreducible Complexity'; in Dembski, W.A. og Ruse M., red, Debating Design: From Darwin to DNA, Cambridge University Press, 2004.

2. http://creation.com/15-ways-to-refute-materialistic-bigotry
3. http://creation.com/misotheists-misology-richard-dawkins-attacks-michael-behe
4.Unlocking the Mystery of Life, DVD, Illustra Media, 2002
5. Alberts, B. 1998. The cell as a collection of protein machines preparing the next generation of molecular biologists. Cell 92: 291-294
6. Noreen, I.M. og Thornton, J.M. 2003. Diversity of protein-protein interactions. EMBOJ. 22:3486-92

 

Bilde 8. Skisse fra en cellearbeiders hverdag

 

Selektert og samlet av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)