Kommentar til artikkel om én-fler-cellet liv -her.

Bilde 1. Fra dannelse av RNA


Begrepet 'søppel-DNA' er modent for resirkulering. Det er nå godt over 80% av genomets DNA har kjente funksjoner -her, ikke halvparten som det hevdes i artikkelen. Og stadig finner en nye sammenhenger og funksjoner. I korthet går det altså på at det produseres RNA, som viser seg å ha viktige funksjoner i livssyklusen, dannet av det 'ikke-kodende' DNAet. RNA som dannes, kan være både lengre sekvenser, på flere tusen baser, eller: tusenvis av korte micro-RNA. Det er viktig å poengtere at alt som foregår i cellen, skjer i samarbeid mellom RNA, DNA og proteiner. Der er ingen solospillere, men komplekse og spesifiserte informasjonssystem, hvor alle delene er nødvendige, og det er vanskelig å forestille seg hvordan de kunne klare seg uten noen av dem.

Vi har også i artikkelen logiske-kortslutninger som: "En type RNA som dannes fra søppel-DNA, kalles mikro-RNA (miRNA). – De er med på å regulere hvordan genene skal brukes." Her synes det å hevdes i fullt alvor at et 'slagg-produkt' ('søppel-DNA') er med å regulere hvordan genet skal brukes. At de regulerer det er riktig, men at det skal skje på grunnlag av et tilfeldig biprodukt, skal det stor tro til å hevde -eller kanskje liten omtanke. Her er det i stedet snakk om et styringssystem -se mer f.eks. her. Undertegnede får det ikke til å virke logisk at 'genene som skaper de ulike celletypene hos dyr, allerede fantes før dyrene var skapt'. Det virker lite konsistent med funn av en stor andel av orfan-gener -her.

Endosymbiose teorien som fremheves i artikkelen, har mange problemer: som mangel på bevis på at prokaryoter er i stand til å innta en annen celle og holde den i live, og de store forskjellene i gener mellom mitokondrier og prokaryoter.(1) 'Scientific American' innrømmer at det er åpent for enhver annen mekanisme for å forklare natur - så lenge den utelukker Gud - se også her. Nå er det ikke intelligent design (id) som hevder at Gud kan være noen årsak. Det ser ut til at man slutter automatisk i neo-darwinistiske kretser fra intelligens -som mulig/beste årsak i noen begivenheter, som er det id hevder, -til Gud. Neste trinn er nok å hevde at det er 'gud-i-hullene', som i prinsippet kan hevdes om det meste der Gud hevdes å ha noe å gjøre med. Men det er fordi Gud er utenom vitenskapens domene.
Vitenskapen hilser således muligheten for evolusjon som følge av krefter utover naturlig utvalg velkommen. Likevel må disse kreftene være naturlige; de kan ikke tilskrives handlinger av mystiske kreativ intelligenser hvis eksistens, i vitenskapelige termer, ikke er bevist. [SA 82] Ærlige innrømmelser fra evolusjonister Lewontin og Todd om deres forutgående avvisning av en Designer, selv før de undersøker bevisene, finner du -her. Men evolusjonær propaganda til offentlig forbruk fortsetter å hevde at evolusjonsteorien er akseptert kun på vitenskapelige grunner.

Molekylærbiologen Michael J. Behe har pekt på at levende organismer har en ikke-reduserbar kompleksitet. Det innebærer at et komplekst organ ikke kan fungere uten at alle delene er på plass. Stephen C. Meyer peker på at utvikling av nye livsformer krever tilførsel av store mengder av informasjon. Proteiner må organiseres på nye måter i cellen. Nye celler må organiseres i nye vev, organer og kroppsdeler. .. Utviklingen av vår kropp styres av informasjon i program: DNA-molekylet er programmert. Mutasjoner, tilfeldighet, lovmessighet -kan ikke programmere gener. Det er resultatene av en intelligent aktivitet en sporer. Opprinnelsen kan vi aldri teste med vanlige naturvitenskapelige metoder. I engangshendelser- der tyr en til den beste forklaring. Informasjon beror på intelligens.


Premisset felles avstamning
Det underliggende premisset i nd, som observasjoner tolkes inn i, er ett med felles avstamning. Det er likevel viktig hvor den informasjon som trengs for å danne nye livsformer stammer fra. Når en fra nd-hold hevder at: "Poenget er at de genene som skaper de ulike celletypene hos dyr, allerede fantes før dyrene var skapt", er det en påstand som tigger nye spørsmål: Hvor kom disse fra? Spørsmålet er om alle ledd i denne rekken kunne danne funksjonelle koder for levende organismer. Konkret manifesterer problemet seg i form av forplantnings-barrierer. Hver gang det viser seg at en kryssbefruktning (hybridisering) mellom to gitte arter er umulig, setter det en effektiv stopper for kontinuiteten fra art til art. Det skyldes jo at DNA-kodingen har form som et dataprogram. Nye programdeler oppstår ikke av seg selv, i små trinn.
Se evt. mer her.

Bilde 2. Homologi tolkes gjerne ut fra 'felles avstamning'

Det stilles ikke kritiske krav til vitenskapelig metode som benyttes i artikkelen. Riktignok fremheves at aktuelle encellede og tidligste flercellede organismer er utdødd, og at en ikke har fossiler av disse. Det gjør bruk av vanlig empiriske metoder, observasjoner, gjentakelser og utilgjengelige. I stedt benyttes en historisk (abduktiv) metode, som er den eneste tilgjengelige -både for nd og id: å slutte til beste forklaring. D.v.s. for nd til beste naturlige forklaring, ut fra det vi nevnte om restriksjoner på godkjente forklaringer. Ut fra premisset felles avstamning, blir det da nærliggende å finne det dyret som 'ligner mest'. Men slike homologi-begrunnelser, bygd på felles-avstamnings premisset, blir gjerne en sirkelslutning: de ligner fordi de stammer fra hverandre.


Baklengs evolusjon?


Innen en grunntype (i hovedsak taksonomisk 'familie'), er det eks. på såkalt baklengs evolusjon. F.eks. skal det i slanger ha skjedd at et kontrollområde i slangens genetikk er endret ved 1-3 punktmutasjoner -noe som fungerer som en bryter, som gjør at de aktuelle gener for anatomiske ekstremiteter ikke lenger aktiveres. En slik mekanisme som slår av eksisterende gener, via punktmutasjoner, er velkjent i biovitenskapen. Men det er ikke en type evolusjon som nd baserer seg på. Denne fungerer kun som tap av funksjonalitet, en degenerativ mikroevolusjon. I stedet for å danne ny genetisk informasjon, skjer det heller at den undertrykkes. (Fra Origo 144, s15-16)

Bilde 3A og 3B. Med 'storfamilien' som Grunntype


Noe annet som må ha skjedd baklengs, ved evt. overgang fra encellet til flercellet liv, er et signalsystem mellom cellene. For at to eller flere celler skal kunne ha spesifiserte funksjoner i forhold til hverandre, er de nødt til å kunne kommunisere på noe vis. Fasinerende ting om dette oppdages stadig, -her. Spørsmålet som da trenger seg på, er hvor et slikt kommunikasjonssystem stammer fra?
Det som jeg til en viss grad kan være enig med artikkelforfatter om, er at tidlige organismer har en høyere grad av kompleksitet, enn det en tidligere er kjent med. Selvfølgelig er det "allment antatt" av nd "at komplekse organismer oppsto fra enkle." Det er ganske fundamentalt i forhold til teorien. Likevel finner vi som artikkelen påpeker gjentatte ganger tidlig kompleksitet, som f.eks. "mange lange RNA-tråder i celler. De kalles lncRNA, som står for long non-coding RNA. Trådene kan være opptil mange tusen basepar lange. .. Vi har klart å avdekke at de sannsynligvis spiller en rolle under kroppsutviklingen hos ribbemaneter og svamper, de to enkleste formene for dyr." For å kunne fange opp det som virkelig skiller mennesket fra enkleste former for dyr, kan en ikke se på proteiner, som temmelig like for mange arter. En må se på det såkalte ikke-kodende del av genomet, som nå må kalles 'ikke-protein-kodende'. Det koder for regulering og genuttrykk, som blir et nivå overordnet DNA.

Se hvordan RNA kan spiller en kritisk rolle i å merke gen-avtrykk her.

Referanser:

1. Se D. Batten, Did Cells Acquire Organelles Such as Mitochondria by Gobbling Up Other Cells? -her.

Utvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund