Fra kap.12: Hva med 'dårlig design'? -del II


(fra kap. 12 i boka: By Design av Dr. Johathan Sarfati)


Den menneskelige ryggraden (10)


Problemer med dårlig rygg, er ofte hektet på en beskyldning om en design-svakhet i vår ryggrad. Imidlertid finnes det eksperter som ikke er enige. F.eks. prof. Richard Porter (1935-2005) som var 'Director of Education' og produserte over 60 fagfelle-vurderte artikler, bare om ryggmargen.
Svairyggethet: essensiell krumning for oppreiste skapninger
Prof. Porter kommenterer den vanlige evolusjonære påstanden: "F.eks. den innover-lente kurven til ryggsøylen-svairyggethet, ble ment å være et problem av evolusjonister, siden mennesket sto oppreist. Derfor kan noen forskere se på en pasient med rygglidelser, og si at det skyldes at menneskeheten bare nylig har stått oppreist, og at ryggsøylen enda ikke har utviklet seg tilfredsstillende. Om terapeuter har et feilaktig utgangspunkt, så er det ikke overraskende at de har vært talsmenn for behandlinger av svairyggethet, som gjorde problemet verre.'
Porter fortsetter med å si: "Når du starter å undersøke biomekanismer med den krumbøyde virvelsøylen, og spør hvorfor det er dens form, og hva som er bra med det, så finner du at buen til ryggsøylen har en fantastisk hensikt. Den er lik buen til en bro, den tilfører styrke. På grunn av den buen i ryggsøylen, så kan en mann med 'svairyggethet' løfte proporsjonalt større vekt enn en gorilla, med sin utoverbuende ryggsøyle! Dermed er det ikke overraskende at behandlinger som går ut på å styrke ryggsøylens bueform fungerer overmåte bra." (13)

Bilde 1. Ryggsøylens arkitektur


Ryggsøyle design


Videre, framviser menneskelig ryggsøyle meget gode design-trekk: 'Min tiltredelsestale i Aberdeen (som professor) var 'Det oppreiste menneske' og jeg forsøkte å forklare hvor fantastisk den menneskelige ryggsøyle er en perfekt match mellom form og funksjon. Ting går galt med ryggraden om vi misbruker den, om vi unngår å holde oss i form, eller overbelaster den, eller har en ulykke. Vi lærer å benytte skum-fylling i bygging (et smørbrød av bikubemønster-materiale mellom to plater) for å lage noe både sterkt og lett, men knoklene i ryggsøylen er blitt 'skum-fylt' siden skapelsen med en åpen, gitterfylt, porøs konstruksjon.'

Bilde 2. Ryggsøylens nedre deler -merk korsbenets størrelse i forhold til 'haleben'


'Ryggradens kryss-seksjoner øker i areal i det en går nedover ryggsøylen, fordi i oppreist posisjon må de nederste frakte mer vekt. Benene er ikke tettere, de er bare større. Til sammenligning så har dyr som har gått på alle fire, en røft horisontal ryggsøyle, som bærer omtrent lik last hele veien. Så de har virvler av omkring samme seksjonsstørrelse langs hele ryggraden. Vi ville ha forventet våre kropper å være omtrent firefots, om vi nylig reiste oss, men det er ikke tilfellet.'
'Vi designet radial-lag dekk for biler, og finner så at Gud har konstruert mellomskivene med radial-fibre fra begynnelsen. Konstruksjonen utgjør en sterk plate, sterkere enn bena.'
{Tilføyer en beskrivelse fra: http://smartsmerte.no/index.php/2015/08/12/ryggsoylens-anatomi/ ) Ryggsøylen er kroppens sterkeste struktur og er til for at vi kan bevege oss oppreist. Den består av 7 virvler i nakken, 12 i brystryggen og 5 i korsryggen.
Forsiden av ryggsøylen sørger mest for stabilitet og består av virvler (knokler) og mellomvirvelskiver av brusk med et mykt geléaktig materiale i midten. Den bakre del av ryggsøylen består av små styringsledd, som sammen med flere lag muskler tillater bevegelse og yter stabilitet. De ytre lagene med store muskler sørger hovedsakelig for bevegelse og de små indre musklene for stabilitet.
Inne i ryggsøylen går det en tykk nervebunt – ryggmargen – som er kontakten mellom hjernen og resten av kroppen. Fra ryggmargen går det på begge sider mellom hver virvel ut en nerverot, som styrer vår muskulatur, reflekser og gir oss følesans i huden. -oversetters tilføyelse.}

Thymus kjertelen

Bilde 3. Thymus kjertelen

Dette er en kjertel bak brystbeinet i det øvre brystet. Den er ganske stor i babyer og aktiv i babyer og barn, men avtar med alderen. Den ble ansett som en evolusjonær overlevning og noen ganger fjernet. Imidlertid da immunologi ble studert i detalj i 1950- og 60-tallet, så ble thymus funnet å programmere visse blodceller (T lymfocyter) for å angripe fremmed vev. Og selv om den har en begrenset rolle hos voksne, så er den essensiell for babyer. Barn som fødes uten denne kjertelen er meget sårbare for infeksjoner, og dør meget raskt uten behandling. (15) {Denne lille kjertelen spiller en betydelig rolle i produksjonen av lymfocytter som er celler i immunsystemet, som dreper og ødelegger invaderende patogener og fremmede partikler i kroppen. Derfor kan noen problem tilknytning til thymus gland påvirke immunforsvaret. -oversetters tilføyelse fra: http://helseno.blogspot.no/2013/06/thymuskjertelen-disorders.html }

Pandaens 'tommel'

Evolusjonister har lenge referert til pandaens klosset-utseende 'tommel', som bevis for evolusjon, heller enn intelligent design. St. Jay Gould skrev til og med en bok, der han hevdet at 'pandaens tommel ikke vinner noen pris i en ingeniør-konkurranse.' (16) Ved nærmere undersøkelse, er det imidlertid ikke noe klossete ved pandaens design. (17). 'Tommelen' er i stedet del av en utarbeidet og effektiv gripe-struktur, som tillater pandaen å strippe løv fra bambus-skudd. (18) Påstander om at pandaens 'tommel' er en slags ikke-designet innretning, er et røkteppe for å distrahere fra det virkelige spørsmålet hvorvidt evolusjon besvarer hvordan livet kunne starte i en dam og avslutte med en panda. (19)

{En annen måte å nedgradere livet på, er å anta at rollen til som 'bio-kritiker', en som ser etter feil i livets design. Som ett eksempel har den store pandaen en framstikkende ben i vristen, som har en tommel-lignende rolle, i det den hjelper den store bjørnen å få tak i bambus. Det er et faktum at dette lille uavhengige benet (radial sesamoid), ikke er en skikkelig sammenføyd tommel, lik vår. Dette har ført til at noen kritikere har påstått at ingen skikkelig designer ville 'gjort det slik'. Ikke overraskende argumenterer andre at det er godt design. Axe vurderer kritikerne mer enn pandaen. Ingen av kritikerne, selv hvor seriøst de mener det, har noe dypt grep om designprinsipper og utvikling som ligger under slike uavhengige ben, 'tomler' eller pandaer. Selv i topp-ressurssentre i verden finnes ingen 'skjelett-ingeniører', som vet hvordan en best kan sette bakbein på igler. Vår uvitenhet hittil om disse 'hvordan' spørsmålene, gjør oss også uskikket til seriøst å engasjere oss i 'hvorfor' spørsmålene. Fra kap. 6 i Undeniable -oversetters tilføyelse.}

Bilde 4. Pandaens 'falske tommel' er benyttet som 'evolusjonsbevis'

Bilde 5. Menneskelig kneledd

Menneskelig kneledd

Noen ganger kan kneleddet hos mennesker skades, som hender fra tid til annen med joggere og folk som løfter tunge vekter. Noen ID-kritikere har således påkalt kneleddet som ett eks. på dårlig design. Imidlertid skyldes kneproblemer vanligvis overbelastning, som gjentatte støt på harde overflater. Til sammenligning er en liten bil grei for å komme seg fra A til B, men det vil nødvendigvis tøye motoren om den gjentatte ganger drar på en tung tilhenger. Og kritikerne forklarer ikke hvordan kneleddet kan ha utviklet seg. Prof. Stuart Burgess argumenterer kraftfullt at kneleddet er et eks. på ikke-reduserbar kompleksitet. 'Kneleddet er en spesiell sofistikert konstruksjon, en slags fir-hengslet ledd, som omfatter minst 16 kritiske karakteristika, som hver krever tusener av presise informasjons-enheter for å eksistere samtidig i den genetiske koden'. (20)

Kneleddet er et meget distinkt 'knokkel-ledd', som forbinder de to lengste bena i menneskekroppen, lårbeinet med skinnebeinet. Det har to halvkule-formede kondyler, som matcher to konkave groper i (tibia) skinnebeinet. Kneleddet holdes på plass av to kryssende bånd (korsbåndet). Det tillater kneet å ha en vertikal rotasjonsakse, til forskjell fra en enkelt omdreiningspunkt. Det skyldes at aksen tilnærmet faller sammen med krysnings-punktet, som beveger seg i det leddet åpnes og lukkes. Det finnes ingen kjent eller tenkelig evolusjonært mellomledd mellom kneleddet og de andre hovedtypene av ledd i hofte, skulder og albue.

Menneskelig blindtarm

Det er nå kjent at menneskelig blindtarm inneholder lymfatisk vev og hjelper å kontrollere bakterier som kommer i innvollene. Den fungerer omtrent på samme vis som tonsillene i øvre ende av næringskanalen, som er kjent for å bekjempe halsinfeksjoner. Tonsiller ble også en gang betraktet å være et ubrukelig organ. (39, 40)

Forskere ved Duke Universitet oppdaget nylig en viktig rolle for blindtarmen som et trygt oppbevaringssted for 'gode bakterier', slik at innvollene kan bli 'repopularisert' etter å ha blitt tømt av ett sykdomsfremkallende virus. Funksjonen til blindtarmen synes relatert til den massive mengden av bakterier i menneskelig fordøyelsessystem, i følge studiet i Journal of Theoretical Biology. Det er flere bakterier enn menneskelige celler i kroppen. De fleste er 'gode' og hjelper å fordøye maten. Men noen ganger dør eller uttynnes bakteriefloraen i innvollene.. Blindtarmens jobb er å restarte fordøyelsessystemet i slike tilfeller. 'Det orm-formede organet fungerer som en bakterie fabrikk, som kultiverer gode mikroorganismer', sier Parker. (42, 43)

Menneskets antatte opprinnelige forfedre, viser ingen tegn på en mer utviklet struktur der blindtarmen kunne være en overlevning. Forskerne ved Duke universitetet sier: '.. Vi foreslår (-på basis av diverse punkter) at: blindtarmen er godt egnet som et 'sikkhetslager' for som gir støtte til bakteriell vekst, og potensielt initiere re-immunisering av tykktarmen, i tilfelle den blir tømt etter å være utsatt for angrep av et sykdomsfremkallende virus. (41)

Bilde 6. Blindtarmens betydning blir oppjustert

{Jerry Coine (2009, s60ff) mener at blindtarm-vedhenget i mennesker, ennå må kalles en overlevning (vestigal). Han betrakter det som det mest berømte av rudimentære organer. Det viser seg imidlertid at blindtarmen ikke bare er funksjonell, men kan spille en vital rolle. Det fungerer som en oppsamlingsplass for tarmbakterier, som fyller opp tarmen etter diare-sykdommer. Sykdomsfremkallende bakterier i små antall, kan vanligvis ikke konkurrere med den godartede stasjonære tarmbakterien. Men når tarmbakteriene uttømmes ved diaré-lignende sykdommer, så vil sykdomsfremkallende bakterier ha fritt spillerom og øke raskt i antall, med mulig alvorlig sykdom som resultat. Den godartede tarmbakterien som lagres i blindtarmen forhindrer denne katastrofen (Bollinger et al. 2007, Laurin et al, 2011). Coyne nedverdiger seg til å erkjenne at 'blindtarmen kan ha noe nytte.. som et tilfluktssted for nyttige bakterier," men han minimerer nytten og impliserer at den er på vei ut som følge av evolusjon. Det er i uoverensstemmelse med seneste forskning, som viser at blindtarmen kan spille en kritisk rolle. "Din blindtarm kan redde ditt liv," skriver R. Dunn (2012). Det å benytte tilsynelatende funksjonsløse organer som bevis for evolusjon, er i virkeligheten en tapt kamp. -oversetters tilføyelse, les mer her.}

 

Visdomstenner

Dette er populærbetegnelsen på våre 3. jeksler, som ofte ikke vokser skikkelig ut. I stedet kan de bli presset sammen av tilstøtende tenner, eller delvis ødelegges. Derfor blir de ofte fjernet. Dette forklares også ofte 'evolusjonært'. Imidlertid erkjenner moderne tann-forskning diett som en viktig faktor for mindre kjever. I ikke-teknologiske kulturer, med tøffere dietter, ble kjevemusklene trent ved mye tygging av kraftig mat. Det hjelper kjeven i seg selv til å bli fullt utvokst. Mer grov/kornet diett resulterer også ofte i tannslitasje, og normal kompensering for tap av tenner, er at øvrige tenner flytter seg framover -og gjør rom for de bakerste jekslene. Moderne diett resulterer både i mangel på trening for kjevene, så de ikke vokser til full størrelse, og manglende tannslitasje, som ville resultert i manglende trengsel.

Bilde 7. Visdomstenner' kan lett forskyves

Referanser:

10.http://creation.com/standing-upright-for-creation-richard-porter-interview

11. www.bmj.com/cgi/content/full/332/7534/182-e/DC1

12. http://creation.com/back-problems-how-darwinism-misled

13. http://creation.com/smithsonian-evolution-top-10-consequences

15. Performing surgery upon evolutionary thinking: Jonathan Sarfati interviews pediatric surgeon Ross Pettigrew, Creation 29(3): 46-48, 2007

16. Gould, S.J., The Pandas thumb, More reflection in Natural History, W.W.Norton & Co, New York s.24, 1980

17. Se Woodermappe, J, The Pandas thumbs its nose at the dysteological arguments of the atheist St. Jay Gould, J. Creation 13(1): 45-48, 1999

18. Endo H. et al, Role of the giant panda's 'pseudo-thumb', Nature 397 (6717): 309-310, 1999

19. Se Catchpole, D. The bamboozling panda, Creation 23(2):28-32, 2001 http://creation.com/the-bamboozling-panda

20. Burgess, S. Critical characteristics and the irreducible knee joint. J. Creation 13(2): 112-117, 1999

21. Guyot, J. Atlas of Human Limb Joints, Springer-Verlag New York, s.20, 1981

28. Ebbert, S. og Sangiorcio, M. Facing the dreades third molar, Prevention 43(7): 108-110; 1991

29. http://creation.com/are-wisdom-teeth-third-molars-vestiges-of-human-evolution

39. http://creation.com/your-appendix-its-there-for-a-reason

40. http://creation.com/the-human-vermiform-appendix

41. Bollinger et al. Biofilms in the large bowel suggest an apparent function of the human vermiform appendix, J.Theoret Biol 249(4): 826-831, 2007

42. Purpose of appendix believed found, CNN.com 5.okt. 2007

43. http://creation.com/appendix-a-bacterial-safe-house

Blindtarmens plassering

 

Oversatt og utvalgt av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)