X-Club


For rundt 150 år siden kapret Thomas Huxley og medlemmer av en gruppe som heter 'X Club' effektivt vitenskapen, til å bli et verktøy til å fremme materialisme (filosofien om at alt vi ser er resultat av naturlige prosesser, atskilt fra handlingen til enhver slags gud, og dermed kan vitenskap bare tillate naturlige forklaringer).
Huxley var en personlig venn av Charles Darwin, som var mer introvert, og kjempet aggressivt kampen for ham. Wikipedia har en interessant artikkel som er verdt å lese med tittelen "X Club" -her. Artikkelen viser bl.a. at det sto strid helt fra starten mellom konservative og liberale teologer, som gikk sammen med X-club, -som egentlig ville alle kristne/religiøse uttrykksformer til livs.
Den avslører mye om holdningene, troen og målene til denne gruppen (X-club). Huxley sa at det var bortkastet tid å kommunisere med kreasjonister. Diskusjonene førte aldri noensteds. Hans tilnærming var å angripe personen, ikke argumentet. Han diskuterte aldri bevisene deres på en åpen måte.


Å etablere offentlig forståelse av at vitenskap og Gud var inkompatible var hans viktigste mål. å diskutere noe åpent med dem som ser på vitenskap fra et religiøst perspektiv, ville bare gi dem troverdighet.
Huxley og X-club-medlemmene hadde eksklusiv kontroll over det britiske Royal Society-presidentskapet i tretten år på rad, fra 1873 til 1885. Deres mål var å gjøre samfunnet om til et redskap til å fremme materialisme. De lyktes med dette, endog fram til i dag. Som sådan var de faktisk pseudovitenskapelige og plasserte personlige filosofiske preferanser over ærlig vitenskapelig analyse.
Moderne evolusjonsvitenskap har kommet til å følge dette eksemplet. Hvis noe utfordrer materialismen, blir det avvist som falsk vitenskap, uansett styrke. Som en 'salgstaktikk' har denne tilnærmingen vært effektiv. Materialister diskuterer alle de velkjente fremskrittene og forståelsene fra legitim vitenskap og hevder da at de også gjelder resultatene fra det evolusjonære dogmet.
Å utfordre det evolusjonære dogmet på noen måte, er å gå imot forståelsen hos de aller fleste forskere på tvers av mange disipliner. Derfor forstås evolusjonsvitenskap som faktum, og det er falsk vitenskap, til og med å erkjenne, at utfordrere har noe legitimt å si."


- hentet fra Angelo Grasso -som står bak denne web-siden her.


"Begrepet 'vitenskapelig naturalisme' har poppet opp og ned i litteraturen siden minst 1850-tallet. I motsetning til den moderne betydningen, ble den imidlertid distribuert av religiøse forfattere med den hensikt å bekjempe den antatte materialismen til (hovedsakelig tyske) intellektuelle som hevdet at vitenskapen hadde kvittet seg med det overnaturlige og dermed med teologien.
Den første bruken av 'vitenskapelig naturalisme' av Huxley i betydningen en programmatisk agnostisisme (Huxley oppfant ordene 'Agnostisisme' og 'agnostiker' i 1869, se nedenfor), som han og andre hevdet var den eneste legitime standpunkt i religiøse spørsmål som ikke bare ble holdt av forskere, oppstod i prologen til hans Essay om 'Some Controverted Questions'.


Dette var en samling av artikler som tidligere var publisert i anmeldelser og magasiner, og hadde det sentrale målet å motsette seg 'overnaturlighet', som for Huxley var selve grunnlaget for teologisk dogmatisme som påsto ufeilbarhet og erklærte Bibelen som det bokstavelige ord fra Gud. {For å hevde at ingen kunne vite noe sikker om Gud, måtte han nærmest ha tilgang til ufeilbarlig viten om dette selv, -oversetters tilføyelse.}


Huxley selv karakteriserte sine anti-supernaturalisme essays som hovedsakelig polemiske, og deres opptreden i bokform var hans svar på en nylig erklæring i London Times signert av 38 anglikanske geistlige. Denne uttalelsen hevdet i det vesentlige de store påstandene om ufeilbarlighet som Huxley og hans krets av agnostiske venner (inkludert John Tyndall, WF Clifford, Herbert Spencer, Leslie Stephen og andre i Storbritannia, og Hermann Helmholtz og Emil du Bois-Reymond i Tyskland) hadde bekjempet så lidenskapelig gjennom hele sine karrierer: Underskriverne erklærte høytidelig at Bibelen var et historisk dokument som bekreftet tradisjonelle kristne beretninger om skaperverket og realiteten av mirakler, og at å stille spørsmål ved deres dom var en dødssynd som forbeholdt tvileren et 'koselig sted' i helvete.


Men argumentet om at bibelske mirakler var myter og i beste fall hadde symbolverdi ble ikke levert av representanter for den sekulære vitenskapen. Fra 1830-tallet hadde politisk radikale tyske teologer tilbudt historiske rekonstruksjoner av Skriften, uten mirakler, som et sentralt grep for å undergrave den korrupte politiske makten til den katolske kirke. Blodig uro over den vanhellige alliansen mellom alter og trone i den lange kjølvannet av den franske revolusjonen hadde sevet over grensene til Tyskland ..... "


Hvis du studerer historien, og ikke kan se det ideologiske og politiske grunnlaget for moderne evolusjonsteori, er det på tide å fjerne de rosafargede glassene.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund