Fakta om Papyrus 46:
Navn: Papyrus Chester Beatty II.
Symbol i tekstforskingen: P46.
Sidestørrelse: 27,5-16,5 cm
Skrivemateriale: Papyrus
Ark: 86 ark bevart av ei bok på 104 ark
Tekst i 1 spalte
Inneholder deler av tekst fra: 8 Paulus-brev (samt Hebreerbrevet): Rom, 1.-2.Kor, Gal, Ef, Fil, Kol, og 1.Tess-brev.
Datering: Ca. år200 e. Kr.
Oppbevares i Chester Beatty Library i Dublin (56 ark) og University of Michigan (30 ark)

Den første brevsamlinga: Papyrus 46

Pap46(fra Det store Puslespillet, H.J.Sagrusten, Verbum Forlag)

Papyrus 46 er det eldste manuskriptet vi har som Paulus skrev fra år 50 til sin død omkring år 65 e.Kr. Paulus oppfordrer Kollosæ-menigheten til selv å utveksle brev med nabomenigheten i Laodikea. (Kol 4v16 Når dette brevet er lest opp hos dere, så sørg for at det også blir lest opp i menigheten i Laodikea, og at brevet fra Laodikea også blir lest opp hos dere. )

Slik har de kristne menighetene trolig endt opp med å ha flere av brevene fra Paulus i samlinga si. Ganske tidlig må de ha begynt å samle disse i brevene i ett bind. Senest år 100 e.Kr. fantes brevene som en samling, og sirkulerte blant de kristne menighetene i ett bind. I en slik brevsamling ble det nyttig å sette overskrifter over hvert brev, og slik kom de korte overskriftene: 'til romerne', 'til galaterne' osv.

Det vanligste omkring år 100 var å skrive i en bokrull, men de kristne valgte å forme skriftene sine som bøker i stedet. I ei bok kunne de nemlig samle mer tekst enn en bokrull kunne inneholde. Det finnes ikke ett eneste manuskript som bare inneholder ett brev. I alle manuskriptene som er godt nok bevart til at en kan studere flere sider om gangen, er det alltid flere brev. Papyrus 46 er det aller tidligste av dem.

Papyrus 46 er datert til ca. 200 e.Kr. Noen forskere vil datere det mye tidligere, gjerne til midten av 100-tallet. Men standarden har blitt å datere dem til tida rundt det andre århundreskiftet.

 

 

 

 

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund