Den søte mediajul

av Bjørn Are Davidsen

[Artikkel hentet fra: http://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/den-sote-mediajul, men overført derfra p.g.a. uvanlig mye stoff fra katolsk kirke etter å ha vært innom stedet via Facebook.]

Ingen høytider handler mer om tradisjon enn Julen, enten vi tenker på maten eller minnene, Kirkens eller Karl-Bertil Jonssons julefeiring.

Innvending mot tradisjonell kristen julefeiring:

I dag er ikke det lenger så opplagt at feiringen egentlig har, eller bør ha, noe å gjøre med kristen tro. Det skyldes ikke bare at det begynner å bli noen prosent som feirer jul av andre grunner. JuleblotDet er rett og slett blitt en tradisjon med alle oppslag i adventstiden om at julen og Jesus er hentet fra helt andre kilder.

Dermed er det blitt stadig mer vanlig å høre at fortellingen om Jesu fødsel er 'stjålet fra hedenske guder'. Saken blir ikke bedre av at: 'julefeiringen er et ran av romernes ærverdig gamle Saturnalia-feiring som også var lagt til 25.12. Og så er selve juleevangeliet feil. Det var ingen folketelling, Jesus ble ikke født i en stall, det kom ikke tre konger, ingen stjerne kan bevege seg foran noen, og ikke kunne Jesus være født i år 1, siden Herodes da lenge hadde vært død.'

Feil Julefeiring? 

Gjør vi noe så uvanlig som å se etter, oppdager vi at påstander om feil i juleevangeliet snarere handler om å blande hummer og kanari (eller ribbe og kalkun). Man ser ikke forskjell på det som er hentet fra Det nye testamentet og senere, ofte folkelige, forestillinger.

I stall-eller lagerromAt Jesus ble før vår tidsregning, har lenge vært kjent. Og da ikke som juks i juleevangeliet, men som regnefeil av en munk på 500-tallet. At Jesus antagelig ikke ble født i en stall, framgår av en normal oversettelse av "kataluma", som er det greske ordet Lukas bruker om hvor Josef og Maria fikk bo og som nok heller betyr gjesterom. Skulle noen bli bekymret, er det nok de som selger juledekorasjoner, hvis de da ikke ser mulighetene som ligger i at folk begynner å erstatte stallen med et hus.

keiser-AugustusSå kan vi være enige i at det er en utfordring å få folketellingen til å stemme siden verken den eller det at Kvirinius var landshøvding på den tiden, er dokumentert andre steder. Likevel kan vi ikke utelukke at han kan ha hatt andre administrative poster og kanskje kan knyttes til en lokal folketelling, muligens som et ledd i den som Augustus befalte i år 8 før Kristus, selv om det ikke er enkelt å se at den kan ha omfattet jødene.

stjerne som GPS for vismennNår det avsløres at de hellige tre konger ikke var konger, ikke hellige og ikke tre, holder man seg igjen til teksten. Matteusevangeliet snakker kun om noen vismenn fra Østen (”magoi”), som kan ha vært alt fra astrologer til zoroastriske prester.

Hvis det stemmer at en stjerne viste vei, var nok ikke det fordi den beveget seg som et signalbluss, men fordi den fungerte som en GPS. Poenget med stjernetydere var å tolke posisjoner og sammenstillinger. Interessant nok var det en ganske sjelden sammenstilling av Saturn og Jupiter i år 7 før Kristus. Planetene beveget seg såpass tett sammen at de for noen formål kunne regnes som ett tegn. Mens Jupiter var et symbol på den øverste Gud, var Saturn symbol på jødene. Det var dermed mulig å lese dette som at den høyeste Gud – eller konge – skulle bli født hos jødene, noe astronomen Kepler argumenterte for allerede på 1600-tallet.

 

Julefeiringen stjålet?

 Når noen hevder at Jesus og julefeiringen skal være stjålet fra andre tradisjoner, bør det være et tankekors å se hvorvanskelig det er å finne guder som skal være født på en så opplagt symbolsk dato som 25. desember. Muligens er det eneste unntaket den romerske Sol Invictus – Den Soloppganguovervinnelige solen. Tilhengere av at Jesus kun er en solmyte, nevner ikke så ofte at feiringen av Sol Invictus ikke ble lagt til 25. desember før et par hundre år etter Jesus, under keiser Elagabalus (203–222).

Det nevnes også sjelden at Elagabalus rett og slett måtte tvinge romere til å delta i disse nymotens feiringene. Han gjorde seg i det hele tatt så umulig at han ble myrdet etter få års styre, som 18-åring. Festen fikk likevel såpass feste at keiser Aurelian (215–275) innførte den i hele riket et par generasjoner senere.

JulegildeNår et så symbolsk festtidspunkt som 25. desember ikke kan spores lenger tilbake i Romerriket, henger det muligens sammen med at vintersolverv ikke er så viktig i middelhavsområdet. Mens Norge hadde en sterk juletradisjon før kristningen på 1000-tallet, er det vanskelig å spore noe tilsvarende der den kristne julefeiringen oppstod.

Forestillingen om at kristne tok over en hedensk høytid, synes å stamme fra slutten av 1700-tallet. I realiteten finner vi feiring av Jesu fødsel før noen romersk fest på denne datoen. Vi ser dette hos pave Maria-Josef-JesusbarnTelesphorus rundt år 130, men det er uklart i hvilken grad det ble fast tradisjon. Rundt år 200 finner vi også spor hos Tertullian.

Å si at kirken stjal datoen 25. desember fra en hedensk høytid, er i beste fall en velment misforståelse. Dette betyr ikke at kirken ikke lot seg inspirere av deler av en eksisterende feiring. Men isteden for å snakke om at man ranet en høytid, er det mer presist å si at man kristnet den. Fordi man allerede hadde en eldre tradisjon som knyttet Jesu fødsel til denne dagen.

Du kan med andre ord fortsatt feire jul til minne om Jesu fødsel med god samvittighet.

 

Utsnitt fra artikkel av Bjørn Are Davidsen. Først trykket i St. Olav kirkeblad nr. 6/2012. Davidsen er sivilingeniør, har skrevet flere bøker og blogger på dekodet.blogspot.com. Han er medlem av Den norske kirke og foreningen Skepsis.

 

 

Redigert med bilder og lenker av Asbjørn E. Lund