Myter om middelalderen, livet m.m.

Stoffet er hentet fra 'Da Vinci dekodet', Lunde forlag, og "Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø", Luther forlag -begge av av Bjørn Are Davidsen.

Den offentlige debatt skjer i stor grad ut fra hvilken bakgrunn en selv har i saken. Når anmeldere roste 'Da Vinci koden' for research og troverdighet, er det tegn på at bakteppet en har bygger mer på fiksjon og fordommer, enn på fakta.
Om en i stor grad bygger på fordommer, utgangspunktet er originalest, må resultatet bli galest'.

Glimt av bakteppe bl.a. hos Brown:

 

Illustrasjon:

Realiteter:

Jesu guddommelighet ble vedtatt med knapt flertall på kirkemøtet i Nikea (325).

Kvinnen fikk sjel på kirkemøtet i Nikea

Bilde 1. Illustrasjon -fra kirkemøtet i Nikea.

Diskusjonen på kirkemøtet gikk på hvorvidt Jesus var skapt av Gud (altså ikke opprinnelig Gud), eller født av Gud (altså av samme vesen som Gud Far). Av de ca. 250 deltakerne, var det kun 2 som ikke underskrev sluttdokumentet.

Det har aldri vært noen tvil i kirkehistorien om at kvinner har sjel. Dermed har saken aldri vært diskutert i noe kirkemøte.

De kristne satte fyr på biblioteket i Alexandria, i sin avsky mot antikkens kunnskap.

Bilde2. Biblioteket i Alexandria

Det sagnomsuste biblioteket fra ca. 300 f. Kr. ble ødelagt flere ganger mellom 47 f.Kr. og 200-tallet e.Kr. Det hadde dermed mistet sin størrelse og unike betydning før år 100 e.Kr. Da kristne munker brente Serapis-tempelet i 391, gikk et datterbibliotek i bygningen ved siden av med i flammene. De kristne var ikke mer imot antikkens kunnskap enn at den var pensum på skoler og universiteter.

Middelalderen var mørk og barbarisk på grunn av kirkens undertrykkende styre.

Bide3: Tysk 'heksemesse'

Myten om den mørke middelalder har vært avvist lenge i lærebøker og leksika. Middelalderen var ikke mer barbarisk enn andre perioder, f.eks. Opplysningstiden og Den franske revolusjon på 1700-tallet, og kirken var bare en av flere maktfaktorer med vekslende innflytelse. Den kristne idéimpulsen fungerte heller positivt enn negativt på Europas utvikling. F.eks. gjaldt det dannelse av universiteter, der forskning var mulig grunnet kristen tro på at fornuften kunne gi et bortimot riktig bilde av en objektiv virkelighet utenom oss selv.

Kristendommen ble innført i Norge ved blodig tvang etter år 1000.

Kristen tro kom gradvis via handel, ekteskapsforbindelser, vikingtokter, slaver og misjonærer. Det finnes kristne gravfunn fra 800-tallet i Norge, og bautaer over kristne stormenn fra 900-tallet. Slaget på Stiklestad handler mer om makt enn tro, og det var kristne på begge sider (1).

Kristne og kirken har gjort mye galt.

Utvilsomt. Samtidig er det viktig å se nærmere med historiefaglige vurderinger, på det som skjedde, inkludert årsak og omfang. Det er overraskende hvor ofte vandrehistorier om dette langt overstiger realitetene, og årsakene er mye mer sammensatte enn vandrehistoriene gir uttrykk for.

I hekseprosessene i middelalderen ble millioner av kvinner brent. Alt var styrt av kirken.

Rundt 45.000 ble henrettet, nærmere 20% var menn. Det foregikk fra 1480 til 1700 (altså etter middelalderen). Områder med sterk sentral kirkemakt, som Italia, Spania og Portugal hadde få saker, mens frie tyske småstater hadde mange, oftest ved verdslige domstoler. Prosessene kan ikke forklares ved at kirken sto bak, selv om Luther i høy grad støttet hekseforfølgelser.

I middelalderen trodde man jorda var flat.

I middelalderen var de aller fleste lærde, i og utenfor kirken, skjønt enige om at jorda var en kule. Det var også pensum ved universitetene (2).

Galilei ble forfulgt fordi han ved å bevise at sola var i sentrum, motbeviste Bibelen.

Bilde 4. Eks. på vitenskapelige forutsetninger og aksiomer

Galileo manglet bevis og støttet seg dels til direkte feil, slik at teorien ikke stemte med observasjonene. Kirken opptrådte galt i forhold til Galileo, men påla ham opprinnelig kun å hevde at han kom med en teori, og ikke en bevist sannhet. Galileo bidro bevisst til å øke temperaturen, ved å framstille paven i svært ufordelaktig lys. Bl. a. på den bakgrunn, ble han satt i husarrest. Striden handlet mindre om teologi, enn gamle vs. nye vitenskapelige skoleretninger.

Kristne har alltid bekjempet likeverd og kvinners rettigheter.

Bilde 5. Hauge-vekkelsen hadde også viktige sosiale og kulturelle implikasjoner.

Bildet er ganske nyansert. Paulus understreket alles likeverd, i de eldste skriftene i NT (3). I urkirken hadde kvinnene en bedre posisjon enn i samfunnet for øvrig, noe som sterkt bidro til kirkens vekst (4). Hans Nilsen Hauge fikk stor betydning for det norske samfunn med sitt likhetssyn på 1800-tallet. NMS ga stemmerett til kvinner i 1904, ved Stortingsvalg skjedde det først i 1913. Søndagsskoleforbundet og Norges Kristelige Ungdomsforbund var enda tidligere ute.

Nye vitenskapelige funn, som liv på andre planeter vil motbevise kirkens tro.

Bilde 6. Illustrasjon av hvor fininnstilt livsforholdene (Permitted range) er.

I middelalderen støttet en offisiell kirkelig liste i 1277 at Gud kunne skape flere verdener. Troen på liv på andre planeter finnes hos mange i århundrene som følger (5). vi ser dette f.eks. hos kjente størrelser som Kepler på 1600-tallet, biskop Chalmers på 1800-tallet og C.S. Lewis på 1900-tallet. Når det er sagt, så er livets opprinnelse et komplisert tema, som en ikke har funnet noen naturalistisk løsning på. Dessuten må forholdene for biologisk liv, likt vårt, være uhyre fininnstilt (6). Det er ikke slik noen tror, at bare det finnes vann, så vil det være liv.. Om slikt liv, skulle finnes, ville det ikke kunne motbevise at det evt. Gud som har skapt både livet, og de fininnstilte omgivelsene som det krever.

Referanser:

1. "Møte mellom hedendom og kristendom i Norge" Hans-Emil Lindén (red.) (Universitetsforlaget 1995).

2. Jeffrey Burton Russel, "Inventing the Flat Earth: Columbus and Modern Historians," Praeger Publishers, (1997) og Edward Grant, "God and Reason in the Middle Ages", s. 338-345

3. I den gresk-romerske verden var det dype skiller. Man var overbevist om at noen var født til å være frie, andre til å være slaver. Kvinnene var av naturen svakere enn menn, og skapt for å tjene sine ektemenn. Selv jødene trodde dette var Guds vilje, og la til sitt eget skille mellom Abrahams barn og hedningene. Disse holdningene var dypt forankret i sosiale og kulturelle strukturer. Men Paulus så klart at Kristus hadde grunnlagt en ny virkelighet, der slike skiller ikke lenger var gyldige. Vi var likeverdige, som skapt i Guds bilde, og som syndere, var det enda viktigere at vi ble "født på ny" i Kristus. Se Gal3v28: Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

4. "The Rise of Christianity - How the Obscure, marginal Jesus Movement Became the Dominant Religious Force in the Western World in a few Centuries", Rodney Stark (Harper Collins Publishers, 1997)

5. Se oppsummeringen i innledningskap. av "The Extraterrestial Life Debate 1750-1900. The Idea of a Plurality of Worlds from Kant to Lowell" av Michael J. Crowe (Dover Publications 1999).

6. Behandlet bl.a. i 'Eksisterer Gud?' av Davidsen, Søvik; Cappelen Forlag.

 

Stoff redigert og valgt ut av Asbjørn E. Lund