Myte 1 i 'Da Vinci koden': 'Jesus var gift'

I hovedsak hentet fra 'Da Vinci dekodet' av Bjørn Are Davidsen; Lunde forlag -{med noen tillegg av undertegnede}

I 'Da Vinci koden' hevdes det at Jesus var gift, med Maria fra Magdala: på hvilket grunnlag gjøres det? {Siden ingen andre, verken kristne eller ikke-kristne kilder fra det første århundre, har noe spesifikt om dette: åpenbart på et alt for svakt grunnlag.} Vi skal likevel se på noen mulige grunner for ryktespredningen:


i) Det var vanlig at jødiske menn og kvinner, var gifte.
Likevel er det mange eks. på at enkeltpersoner eller folk innen grupper, ikke var det. F.eks. var det vanlig innen esseerne ikke å være gift. {Ifølge historikeren Josefus levde esseerne i sølibat, og var som en slags klosterorden eller mysterieskole. Moderne forskere identificerer dem ofte, helt eller delvis, med Qumransekten, hvis skrifter findes i Dødahavsrullene. Deres tro ble karakterisert av en sterk dualisme mellem godt og ondt, lys og mørke. Denne oppdeling skulle ved tidens ende munne ut i en endegyldig kamp, der lyset skulle seire. En kan kjenne igjen temaer om 'lys og mørke' i Johannes-evangeliet herfra. Ett av kjennetegnene for denne gruppen, er at de satte seg opp mot religiøs konformitet og autoritet, blant enkelte jødiske grupper og skriftlærde i Jerusalem. Jesus varsler på forhånd at han kommer til å måtte dø i Jerusalem. Dette poenget, samt at han selv hevdet å være Gud, gjør det å hevde at han var gift og fikk barn -til den provokasjonen det sikkert var ment å være.}

ii) En tar utgangspunkt i et par bemerkninger i gnostiske evangelier fra det 2. århundre e. Kr. {Da trenger vi først å vite litt om gnostisismen. Det var en retning som oppsto i antikken. Mange gnostiske tekster viser klar kristen tilknytning, men dette gjelder ikke for alle. Dette er særlig blitt klart etter at en samling kildeskrifter ble funnet i Egypt 1945 (Nag Hammadi-tekstene). Gnostikerne betraktet sine systemer som frelsesveier. Menneskets sjel hadde, i følge dem, sin opprinnelse i den åndelige verden, der det transcendente gudevesen, ofte kalt Ånden, Livet eller Lyset, holdt til. Menneskets livsmål er at sjelen eller den guddommelige gnist skal frigjøres fra det fengsel som den materielle og kroppslige verden er, og vende tilbake til den transcendente, åndelige verden. Forutsetningen for dette er at mennesket får kunnskap om tilværelsen og sin egen oppbygning, dvs. at det består av en forgjengelig del, legemet, og en uforgjengelig del, sjelen. Denne todelingen (dualismen) er karakteristisk for gnostisismen. De fleste gnostiske systemer har forestillingen om en frelserskikkelse som er kommet for å meddele den nødvendige kunnskap og være fører og beskytter for sjelen på dens vei tilbake til den åndelige verden. Svært ofte er det tale om Visdommen (gr.¬†Sofia) som leder sjelens frigjøring. I gnostiske systemer med kristen tilknytning kan Kristus, som det i kristen teologi var vanlig å identifisere med Visdommen, tillegges denne rollen. De tror ikke på en Jesus som var fullt og helt menneske og Gud samtidig. Enten holdt de på en Gud, som var bortimot, men ikke fullt menneskelig. Eller så holdt en for ett menneske, som kunne ha guddommelige trekk, men ikke fullt og helt var Gud, sml. Jehovas vidner i dag.} Gnostikerne hadde generelt et negativt syn på det materielle, og så sjelen som 'lysgnist fanget i ond materie', inni et legeme. Det virker merkelig at det skulle være ut fra slike skrifter at Jesus hevdes å være gift, uten at det nevnes eksplisitt, heller ikke i gnostiske evangelier fra det 2.århundre.


Det er i slike skrifter det nevnes at:

a) disiplene var misunnelige på Maria (Magdalena), fordi Jesus "elsket henne" mer enn noen av dem. Dette er fra det såkalt Filipevangeliet fra ca. 180, som sier at 'Frelserens ledsagerske er Maria Magalena'. Men likesom i NT, trenger ikke 'å elske' ha noe med jordisk ekteskap å gjøre (sml. agape: guddommelig kjærlighet, fileo -vennskapelig kjærlighet). Ordet for ledsagerske (koinonos) kan bety alt fra forretningsforbindelse til følgessvenn. Det viktige er likevel tidsavstanden til de opprinnelige hendelser. {Verdien som historisk kilde svekkes betydelig, etter som det er gått 150 år siden hendelsene inntraff.} Beretningen er filtrert gjennom en gnostisk forståelse og praksis, som er ganske annerledes enn den jødiske, og vår. Likedan benytter Brown da Vincis bilde 'Nattverden'. Etter samtidens trend avbildes unge menn med feminine trekk. Den unge Johannes nærmest Jesus, som har vært forstått som ham i 500 år, blir av forstå-segpåere som Brown, tolket som Maria Magdalena. Ett eks. fra et gnostisk evangelium, bygger opp under ryktet:


b) At Jesus skulle ha kysset Maria på munnen.
Det var en gnostisk måte å overføre kunnskap på, 'fra munn til munn'. Slik formidlet gnostiske mestere visdom. {Ut fra gnostisk syn på det legemlige, og deres vektlegging av det sjelelige på bekostning av det legemlige, er det rimelig å tro at dette står i overført betydning}. Vi ser noe av det samme i det gnostisk inspirerte Thomas-evangeliet (fra ca. 150 e.Kr). Der sier Jesus at: "Den som har drukket av munnen min, skal bli som jeg, og jeg vil være ham, og det skjulte skal bli åpenbart for ham (1)." Men når selv gnostiske evangeliet omtaler henne som 'Maria fra Magdala', aldri noe om at Jesu har en kone, virker det utenfor enhver historisk logikk å tro at hun var gift med Jesus. Det er et poeng at om en ser alt gjennom blå (gnostiske) briller, så kan det meste virke blått. {Rykter tar ikke hensyn verken til historiske eller logiske fakta. Der har man rett til, ikke bare egne oppfatninger, men også egne fakta virker det som.}


Selve forsøket virker oppkonstruert, av folk med et annet syn, i ettertid. Det er imidlertid synd at verken anmeldere eller viktige mediefok, synes være informert og/eller vil bry seg. Dermed kan spillet drives videre, og millioner bli forført. Særlig gjelder det om en har slike synspunkter og holdninger fra tidligere (bekreftelsesfellen). En mulig følge av å sette ut slike senere rykter, kan være at andre (her: 'merolinske konger' og en senere Sions-orden, -som igjen er avslørt som bløffmakere) -skulle være av Jesu ætt. Da kan andre sjarlataner, kanskje komme senere og påstå at de er av denne herkomsten :-(

 

Referanse:

1. Thomasevangeliet v. 108: Jesus sa: Den som har drukket av munnen min, skal bli som jeg, og jeg vil være ham, og det skjulte skal bli åpenbart for ham.

 

Utvalgt, redigert {og kommentert} av Asbjørn E. Lund