Likkledet i TorinoLikkledet i Torino

(Kilde: Innsikt; F.V. 4.juni 2010)

I en brannsikker sølvkiste i domkirken Capella della Sacra Sindone i Torino ligger et plagg av lin som kanskje er det mest undersøkte, omtalte og myteomspunne i hele verden. Det hevdes at Jesus ble lagt i dette plagget etter korsfestelsen, og at det er hans avtrykk som gjenspeiles i stoffet.

Argumentene er mange og tilsynelatende veldokumenterte. Kledets historie passer forbausende godt til det Bibelen forteller. Avtrykket er likner både på et fotografisk negativ, et røntgenbilde og en energiutstråling, samtidig som det skiller seg fra disse. Bildet viser klart en person som har vært korsfestet og kronet med torner -kun Jesus dette er kjent for. Håndflatene har store sår etter spiker på ca 1 cm. diameter. I siden er det et stort sår, som passer til et spydstikk. På ryggen er det ca 120 klare merker etter romerske pisker (flageller) med splinter som trengte dypt inn. I tillegg er det avtrykk av jødiske mynter fra ca år 30 over øynene.

Kroppen i likkledetJostein Andreassen fra Søgne er den nordmannen som best kjenner kledets historie og kjennetegn. Han skriver en bok om emnet, som utgis til vinteren. Selv om han ikke legger skjul på at han mener kledet er ekte, så understreker han at han går vitenskapelig til verks i boka. Han vil ikke slå kategorisk fast at den som lå i likkledet var Jesus, men nøyer seg med å kalle personen "mannen i likkledet".

Argumenter for likkledets ekthet

Likkledet er det best undersøkte objekt i vitenskapens historie. Forskningen begynte i 1898, men tok særlig av i 1933. Et høydepunkt var i 1983 da rundt 40 forskjellige amerikanske forskere fra ulike vitenskapsgrener gjennomførte det såkalte "shroud of Turin Project". De endte med mange ubesvarte spørsmål, men kunne ikke avkrefte at likkledet var ekte. Det er slått fast at veneblod og arterieblod er på de riktige steder i forhold til den korsfestede kroppen. Det var først på begynnelsen av 1600-tallet W. Harvey kom fram til den korrekte beskrivelsen av blodomløpet. Dermed måtte en evt. bedrager være 300 år forut for sin tid om han hadde klart å få til dette. Han måtte også ha oppfunnet fotograferingskunsten et halvt århundre tidligere enn antatt. Avtrykket av personen på likkledet gjengis nemlig som et fotografisk negativ. Også røntgenfotografering må han ha vært først ute med, ettersom mellomhånds og fingerknoklene i hendene er godt synlige. Det er mange blomsteravtrykk på linkledet. Disse har den israelske professoren Avinoam Danium funnet består av kombinasjoner av blomster en bare finner i Jerusalem-Hebron, sier Andreassen. I tillegg er bildet tredimensjonalt, noe som i senere tid er kontrollert av et instrument fra NASA.

 

Argumenter mot likkledets ekthet

C14-metodeTre forskerteam undersøkte tre forskjellige prøver fra likkledet ved den såkalte C14-metoden. De viste at kledet kunne dateres tilbake til perioden 1260-1390. Det har for mange blitt stående som det endelige beviset på at likkledet er en forseggjort bløff.

I følge Andreassen er dette feil: For det første ble de tre prøvene tatt fra samme sted på likkledet, ute i det ene hjørnet. Dette er de mest forurensede stedene, etter som mange som har tatt i kledet har holdt i det her. Dessuten er det for lengst bevist at det samme området ble reparert i 1531. Dermed har ikke det området de samme kjemiske og optiske egenskapene som resten av kledet. Således er ikke det et representativt sted for en C14-analyse, sier Andreassen. -I tillegg ble ikke de tre prøvene avholdt samtidig. Da en var ferdig med analysen et sted, lekket informasjon ut før de andre teamene var ferdige med sitt arbeid. Det riktige ville være å utføre blindtester. I følge et ekskurs fra Asle Ottesen Søvik på MF, var det tydelig ved inspeksjon at prøven inneholdt tråder av ulik karakter, noe som antyder ulik alder. I følge ham var det også sprik i resultatet på 1000 år fra to av prøvene..

Andreassen tror ikke noen vil klare å avsløre kledets hemmelighet. Dessverre ser det ikke ut til at det blir klippet mer stoff for å ta flere prøver, sier Andreassen. Med årene er jeg imidlertid blitt mer og mer overbevist om kledets ekthet, sier han.

Kledets historie i meget korte trekk:

Kristus ikonDe første sikre beretningene om et likklede med ansiktsavtrykk har vi fra 544, selv om kirkehistorikeren Eusebius har noen hentydninger til et klede med et bildeavtrykk. I 544 var linkledet gjemt i bymuren til byen Edessa i nord Hellas. Perserne angrep byen, og byens leder ble varslet i et syn at hvis de fant kledet, ville byen bli berget. De lette og fant det i et avlukke ved et tårn i bymuren. Byen ble berget. I 944 ble det laget en mynt med bilde av Jesu ansikt, ganske så likt avbildningen på linkledet. På samme tid begynte maleriene av Jesu ansikt å endre seg i retning av det som fins på linkledet. Keiseren i Konstantinopel ville ha kledet på den tiden. Det var der til byen falt for franske tempelriddere i 1395.

Da ble et klede med samme egenskaper ført til Frankrike. Første gang linkledet ble vist fram offentlig i Europa var i den franske byen Lirey, bekreftet av skriftlige kilder. I 1531 ble det klippet av en bit etter at herskerinnen absolutt ville ha et stykke som relikvie. Stykket ble i 1531 vevd inn igjen, og er muligens det hjørne C14 dateringene ble tatt fra. Linkledet havnet etter hvert i Torino, der det er bevart til i dag. Det finnes en kopi av kledet i en kirke i Nord-Spania. Nylig ble dette utstilte kledet besøkt av over 2 millioner pilegrimer, med ca 100.000 pr. dag.

Det er noen som sier at mange av de eldste ikonbildene har stor grad av samsvar for utformingen av Jesu ansikt: Langt hår, tynn bart og skjegg som er delt i to under haka. Litt langt ansikt og med litt skjev nese.

Reaksjoner fra andre:

Biskop Olav Skjevesland sier han fascineres av likkledet, selv om han ikke vil ha noen bestemt oppfatning om ektheten.