Julefeiring med ørneblikk

av Leif Møller-Stray i LillesandsPosten 21.des. 2012

Engler-hærskareNår himmelen møter jorden og evigheten møter tiden, da blir det jul.

For det er dette under som er julefestens storhet. Det er dette hellige mysterium kristenheten feirer høytid for. Til dette ropes vi alle inn til, når julehøytiden starter. Vi må lytte og søke etter dette ropet. Vi trenger å høre det med hele oss for å kunne svare på det og selv bli en del av det.

Det er mange som leter etter den gode julestemningen. lengselLeter etter den stemningen, den ånden som gjør dette så annerledes for oss. Tiden er full av lengsler, ofte såre lengsler etter noe vi ikke finner. Dette mysteriet kan åpne seg for oss, når vi oppdager at den gode ekte julestemning er avhengig av den sanne julestemme. Den stemmen som alene kan få evigheten til å berøre tiden.

Jesu fødsel i stallenDa tidens fylde kom, sendte Gud sin sønn, født av en kvinne, født under Loven leser vi.. En tid fylt av mening, en tid fylt av liv -ja, av Han som er Livet, Kristus. Det gode budskap til oss, er at denne tidens fylde ikke er passert forbi. Den er ikke bare et stykke fortid. I så fall var vår julefest bare en minnefest. Men vår julefest har større muligheter. Den kan være en egen skaperakt, som vil nyskape oss midt i året julefeiring. Den vil berøre hele oss med en duft av himmel, en smak av evighet midt i tiden. I julens evangelium fornemmer vi den sanne julestemme. Bare les og lytt.

Dette er kristenhetens eldste juleevangelium, åpningsordene i Johannes-evangeliet. Det er det som skal stråle i mot oss i kirken på 1├śrneflukt.Juledag. Det er høyspent poesi, opprinnelig en urkristen hymne til Jesu pris. Teksten er ikke så lett å forstå fullt ut. Å få det til å gå opp for tanken, uten rest -det blir over evne for oss. Dette er ikke logikk. Dette er et hellig mysterium. Vi begriper det ikke, men vi kan bli grepet av det. Og det er i så fall vår redning.

Å bli grepet av dette innholdet, er som å gi seg med på ørneflukt gjennom historien. Det er ikke for ingenting evangelisten Johannes har fått ørnen som sitt symbol. Her sveves det høyt og sees ned på alt som har vært og alt som skal komme. Perspektivet går mot det som har vært fra begynnelsen av. Det som var før alt ble til og gjorde at alt ble til.

PaulusDette Ordet som var i begynnelsen, heter 'logos' på grunnteksten. Om vi på vår ørneflukt, lander i Athen og blar i filosofenes skrifter for å se hva det betyr: Ja, da kan vi se at 'logos' er selve verdensfornuften. Det innebærer alle tings mening og sammenheng. Vi møter utfordringer som sier at ingen ting er viktigere for oss enn det å finne sammenhengen i tilværelsen. Det ble spent ut storstilte tankebaner mellom søylene i det antikke Athen, for å beskrive 'logos'.

JerusalemMen om vi flyr videre fra Athen til Jerusalem og ser i jødenes skrifter: Ja, da finner vi at 'logos' først og fremst er skaperordet. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden ved sitt ord, ved 'logos'. Skaperplanen, skaperviljen og skaperkraften var 'logos'. Mens filosofene ville hente logos ut av blanke verdensrommet, viser de skriftlærde i Jerusalem til Guds tale gjennom profetene. Det er løftesord til Abraham, Isak og Jakob det handler om. Hør Guds Ord, så skal du bli løftet inn i tilværelsens mening.

Betlehems stjernePå vår ørneflukt gjennom tiden stanser vi et siste, helt nødvendig sted: Betlehem. Vi dukker ned på det tidspunkt da Josef og Maria er der med barnet, som er født julenatt. Her får den høye ørneflukt sin fulle bakkekontakt. For da tidens fylde kom, i Guds time, sendte Gud sin Sønn. 'Logos' ble menneske og tok bolig blant oss. Noe helt nytt skjedde på dette sted mens Augustus var keiser i Rom og hyrder og vismenn samlet seg om barnet i krybben.

Gud ble menneske, for at mennesket igjen kunne bli Guds menneske, og hverandres medmenneske.

Jesusbarn i krybbenSå kort kan juleevangeliet uttrykkes. Slik kan mysteriet forsøksvis settes på en formel. Men en formel eier ikke mysteriet, og sikrer heller ikke at vi griper det i sin fylde. Fra den hellige natt, og enda mer fra den første kristne påskedag og den første pinse, har kirken kjempet for å komme til klarhet over sin Kristustro.

Jesus lysendeDen første kristne bekjennelse var enkel og klar: Kristus er Herre! Dette er den eldste kristne læresetning, og det er fremdeles troens innerste kjerne. Men etter hvert ble det nødvendig å si mer for å slå fast hva det innebærer at Ordet er logos, ble menneske og tok bolig i blant oss. Gjennom århundrer har teologer strevd med å finne språk for det mysterium at Jesus Kristus er både sann Gud og sant menneske i personens enhet.

Vi trekkes faktisk inn i den indre treenighetens liv i dette eldste juleevangeliet, brukt av kirken. Vi skuer inn i Jesu preeksistens som Ordet 'logos'. Vi skuer ned mot krybben i Betlehem. Vi føres videre til at mennesker fornektet Ham, mens noen treenighettok i mot Ham. Jesus er nå nærværende både hos sin Far i himmelen, og ved sin ånd hos oss på jorda. En gang skal han komme igjen, uten at noen vil vite dagen eller timen på forhånd.

Den hellige treenighet er en kjærlighetens treenighet. En kilde er bare en kilde når den veller fram, slik er også kjærlighet bare kjærlighet når den gir kjærlighet. Den hellige ånd synliggjør kjærligheten mellom Far og Sønn, og roper oss inn i den. Denne lille Bibel, eller lille juleevangelium -om man vil, målbærer julens stemme. Stemmen som får Guds grensesprengende kjærlighet til å berøre tiden og lar oss mennesker som lever i tiden, få en smak av himmel.

Kom til meg alleOm vi bare kan få et eneste vers med oss etter dette ørneblikket, vurder dette:

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. ( Joh.1v12)

 

Redigert med bilder og lenker av Asbjørn E. Lund