Kompatibilitet mellom Thomas Aquinas filosofi og moderne evolusjonsteori?

(fra boka Aquinas and Evolution; M. Chaberek, innledningen)


En undersøkelse om kompatibilitet mellom Thomas Aquinas filosofi og moderne evolusjonsteori skulle begynne med å erkjenne nåværende menings-status om emnet. I dag hevder majoriteten av 'Thomister' at Aquinas filosofi/teologi kan forlikes med evolusjonær opprinnelse av arter. De fleste gjør noen reservasjoner mht. hvilken 'type av evolusjonsteori' som kan forenes med Thomas prinsipper, men knapt noen vil hevde at de to er helt uforenlige. Knapt noen av Thomistene ville referere problemet i enten/eller termer: enten aksepterer du Aquinas sammen med prinsipper i klassisk metafysikk, og da må du si 'farvel' til Darwin, eller du omfavner biologisk evolusjonslære og da må du si 'nei' til Aquinas. I dag ruler forenlighets-partiet.
Det var ikke tilfelle så nylig som for noen tiår siden I 1940 og 1950 åra kunne en enda finne prominente katolske lærde som fornektet ideen om evolusjonært opphav til arter, basert på prinsipprer til klassisk metafysikk (E. Ruffini, R. Garrigou-Lagrange). På slutten av det 19. århundre var situasjonen helt motsatt av den nåværende: Thomister benektet universelt den darwinistiske opprinnelsesteorien. De baserte sin posisjon på åpenbart doktrine og sunn filosofi. Ved sunn filosofi mente de en bred arv av klassisk metafysikk funnet i Aristoteles-Thomistisk så vel som i Platonisk-Augustinske skoler.


Begge disse skolene syntes å ekskludere det Darwin lærte. Dette leder til flg. spørsmål: Darwins ideer er ikke substansielt endret over de siste 150 år. Heller ikke Thomas lære. Hvordan er det mulig at Thomistene i det sene 19. århundre ekskluderte Darwins teori, basert på Thomistiske prinsipper, mens nåværende Thomister ikke ser noen substansiell uforenlighet mellom de to? Hvem har rett: Den gamle skole av Thomister for over 100 år siden, de som ble opplært i ånden til Neo-Thomistisk fornyelse implementert av pave Leo XIII, eller kanskje de nåværende som vokste opp i post-Theilhardian kulturen, gjennomsyret av et bredt verdenssyn, som vi kan kalle 'evolusjonisme'?
Den tidligste thomistiske reaksjonen på evolusjonsteorien var i motstrid, ikke bare til den materialistiske/ateistiske versjonen av evolusjon. De var også i motsetning til teistisk type av evolusjon, foreslått av katolske forfattere, der evolusjon er betraktet som en prosess som på noe vis blir startet eller influert av Gud. Disse Thomistene var ikke uvitende i forhold til vitenskap eller ulike teologiske fortolkninger av 1.Mosebok. De hevdet bestemt at vitenskapelig bevis ekskluderte darwinistisk fortolkning av faktaene, sammen med teologien og filosofien. Deres syn at evolusjonsteorien var absolutt uforenlig med sunne filosofi-prinsipper fløt fra bredden av deres kunnskap i vitenskap, teologi og filosofi. Deres verdenssyn var sammenhengende. Det var ikke snakk om en kamp mellom religion og vitenskap, men heller heller et klasj mellom et sammenhengende verdenssyn mot et annet som hevdet sammenheng.


Selv om argumentene til Thomister for 100 år siden forfalt i glemsel, skulle de ikke ignoreres. Deres anliggende har noe viktig å si og er direkte relevant for dagens diskusjon. De var de datidens best utdannede, og det var til dem -og ikke deres motstandere, at hierarkiet betrodde plikten å fastsette publikasjoner som fremmet en 'katolsk versjon' av evolusjonsteorien. Deres syn var gjennomgående negativt, og det gir oss et alternativ: Enten tok de helt feil, eller de grep fatt i en del av sannheten som siden er gått tapt, selv i Thomistiske sirkler.


Et stort antall av dagens Thomister tror også at deres verdenssyn er koherent/sammenhengende. De ser ikke problemet ved å akseptere en evolusjonær opprinnelse av artene, verken fra teologisk eller et vitenskapelig perspektiv. Faktisk er det den sterke, fundamentale overbevisningen at vitenskapen beviste evolusjonsteorien, som gjør at dagens Thomister tror at evolusjonsteorien må være forenlig med filosofien. Når alt kommer til alt, dersom noe er et faktum (og dagens thomister tror makroevolusjon er et faktum), så kan ikke det motsi den realistiske filosofien til Thomas Aquinas. Startpunktet for dagens Thomister er overbevisningen oppnådd fra den formodede vitenskapelige bevis som vitner om ideen om forandring av artene eller univers felles avstamning. Dagens Thomister vurderer Aquinas i lys av en vitenskapelig teori. I motsetning til de eldre Thomistene som spurte hva Aquinas (og kirkens) posisjon angående artenes opprinnelse var, og derfra vurderte de Darwins evolusjonsteori. Selv om vi ikke mangler bevis mot evolusjonsteorien (biologi), så er den siste en lojal og logisk vurdering ut fra Thomistiske idealer. Det springende punkt er i hvilken grad spørsmålet kan avgjøres vitenskapelig eller filosofisk/teologisk.


Det er således et skifte av paradigme, fra et kreasjonistisk eller biblisistisk, til naturalistisk eller 'evolusjonært', som forklarer hvorfor et stort antall av dagens Thomister's mening avviker mye fra den for ett århundre siden. Etter vår mening er ikke evolusjonært paradigme i motsetning til ett Bibelsk, den rette kontekst å avgjøre hvordan opprinnelses-problematikk skal avgjøres. Av den grunn tror vi at ikke dagens, men de tidligere Thomister var nærmere sannheten av begge, fortolkning av Thomas sin metafysikk og vurdering av evolusjonær opprinnelsesteori. Det innebærer imidlertid ikke at ganske enkelt å vende tilbake til tidligere posisjon, ville løse problemet. En historisk situasjon skulle ikke omfavnes som en rigid 'blueprint' for nåværende problemer og spørsmål. Det ville være en anakronisme. Kanskje vår tid med alle fantastiske oppdagelser i biologi og fysikk, gir oss en anledning til å bygge en ny vitenskap-tro syntese. En som verken Thomas selv, eller hans tilhengere i det 19. århundre kunne ha forestilt seg. Men i det videre skal vi begrense oss til å vise at Thomas Aquinas lære, og faktisk enhver sunn filosofi, ikke bare er uforenlig med, men også ekskluderer darwinistisk teori.


Ved å gjøre det, vil vi hjelpe nåtidens Thomister til å innse noen vanskeligheter, unøyaktigheter eller til og med feil i deres fortolkning av Aqunas, når det gjelder spørsmål om artenes opprinnelse og mennesket. I den sammenheng vil vi ta parti for de eldre Thomister, som til tross for sin til tider naive Bibelske fortolkninger og status for vitenskapen i deres samtid, fortolket Aquinas mer tilfredsstillende enn deres nåværende motparter.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund