Augustin i den nåværende debatten

(Bokanbefaling: Aquinas and Evolution; M. Chaberek, fra kap. III.4)

Bilde 1. Mirakler -bare mot det vi vet om naturen


Som Thomas Aquinas nevner, så er Augustins fortolkning av 1.Mos.1 (alt skapes samtidig) delt av en minoritet av kristne, og er mindre kompatibel med Skriften (-i det minste overfladisk sett). Dessuten er ikke Augustins fortolkning historisk. En kan derfor spørre hvorfor Augustin skulle forville seg fra majoriteten av kirkefedrene, inklusive hans egen mentor og lærer Ambrosisus? Flere grunner kan foreslås til det. Men før det, la oss få fram at Augustin ikke presenterer sitt begrep om "en-gangs-skapelse" som noe sikkert. Faktisk, når det kommer til fortolkning av 1.Mosebok, spør Augustin heller spørsmål enn å komme med svar. Ett sted foreslår han f.eks. fem ulike fortolkninger av det 1. vers i Bibelen (1.Mos.1v1), bare for å konkludere at man kan velge hvilken som helst man ønsker. (109) Et generelt inntrykk fra å lese hans kommentarer om 1.Mosebok, er at Augustin er noe 'på jordet'. Det er heller ikke klart hvordan enkelte av hans utsagn kan forenes og kombineres i ett sammenhengende verdenssyn. F.eks. legger han frem idéen om seminale grunner, men når det kommer til menneskets opprinnelse, spør han: "På hvilken måte gjorde Gud ham (Adam) fra jordens støv (1.Mos2v7).. og han svarer umiddelbart: "Den eneste ting passende Adam, var at han ikke ble født av foreldre, men ble laget fra jorda .. Adam ble ikke laget annerledes, da han ble formet fra jorda, allerede i full manndom (perfecta virilitatis) (110)


Således lærer Augustin den direkte forming av Adam i voksen tilstand. I det han fulgte all tradisjon, lærte han også dannelse av Eva fra Adams ribben, som en sann, historisk og bokstavelig måte  for den første kvinnes skapelse. Det er ikke klart hvordan disse utsagn ville være kompatible med hans egen ide at separat levende natur (og menneskelig natur er én av dem), utvikler seg fra frø i tidens løp. Aquinas løser denne tydelige motsigelsen ved å forklare at den potensielle skapelse av mennesket i den første skapelsen, bare innebærer en passiv eksistens i materie. (111) Det innebærer at Gud skapte materie i den første skapelse, som i øyeblikket av Adams formdannelse, umiddelbart ble overført til hans kjøtt. Ved å gi denne fortolkning av Augustin, gjør Thomas Augustins lære om menneskets opprinnelse helt kompatibel, ja faktisk identisk, med den Ambrosianske tradisjonen. Men det innebærer at den Augustinske idéen om seminale grunner, praktisk talt ble forlatt av Thomas. Når det kommer til opprinnelsen til menneskets legeme, forsvarer Thomas den Ambrosianske tradisjonen.

Bilde 2. De-konstruksjon før konstruksjon


Om vi går tilbake til spørsmålet om hvorfor Augustin utviklet en slik spesiell fortolkning av 1.Mos 1: En grunn er hans personlige erfaring og langvarige forbindelse med stoisk filosofi. Da han etter sin omvendelse leste skapelsesberetningen (1.Mos.1), syntes det noe merkelig for ham at Gud ville skape universet i etapper, over tid, som om han gradvis forbedret eget verk. For ham virket denne visjonen som å kollidere med det Bibelske prinsipp at alt Guds verk er perfekt. Augustin så derfor etter en metafysisk modell som kunne kombinere de to tingene -den bibelske skapelsesberetning og det fullkomne ved guddommelige handlinger. Han fant det i 'rationes seminales' som han hadde lært av stoikerne og andre hedenske filosofier. Således endte han opp med å si at all skapelse skjedde samtidig, men fordi uraffinerte mottakere av det bibelske budskapet ville ha problemer med å forstå det, delte Moses det i seks dager. De 6 dagene svarte til de seks typer av kunnskap som englene mottok fra Gud om skapelsen av det materielle universet.


Selvsagt betyr ikke det at Augustin ganske enkelt skviset 1.Mosebok inn i sine filosofiske forutsetninger. Han fant også et skrift-argument, som støttet hans fortolkning. Problemet er at han stolte på den latinske oversettelsen av setningen fra Sirach, som sier: "Qui vivit in aeternum creavit omnia simul (den som lever evig, skapte alt samtidig)" (Sir 18:1) Det latinske ordet simil betyr "på en gang" (Eng: simultaneously). Dette ordet ble benyttet i den engelske oversettelsen, for å betegne det greske ordet "koiné", som vi finner i Septuaginta. Men en bedre oversettelse for "koiné" ville være "felles" eller "alt sammen" F.eks. sier New Revised Standard (NRS, 1989): "Han som lever for alltid, skapte hele universet." Det greske ordet sikter til inkludering av rom, heller enn tid. Herav er beskjeden at Gud skapte hver enkelt skapning, uten unntagelse, men det krever ikke at han gjorde det i et øyeblikk. Vi ser derfor at det var en ufullstendig oversettelse av Bibelen som forsterket Augustins spesielle syn på de 6 dagene."

Bilde 3. GT åpenbart i -NT-skjult i GT


Det er langt fra at vi her omfavner påstanden fra von Harnack at innflytelsen til gresk filosofi  ødela tidlig kristendom, og at vår oppgave er å gjenvinne den originale, pre-filosofiske forståelsen av troen ved å strippe den for lag av vestlig filosofi. Samme hvor feilaktig denne anklagen er generelt, kan den vise seg å gjelde i dette spesielle tilfellet, i tilfellet av fortolkningen av 1.Mos.1 av Augustin. Augustin representerer en isolert tilnærming, delt av et fåtall av kirkefedre, likevel er hans tilnærming et godt eksempel på hvordan gresk fremfor hebraisk mentalitet kan influere negativt på forståelse av bibelske tekster... I dag vet vi at universet dukket ikke opp alt med en gang, med alle planeter og stjerner som finnes. Heller ikke finner vi spor av noen seminale grunner, hvis skapelse i tidens begynnelse som Augustin forestilte seg. Vi vet at skapninger dukket opp i ferdig utviklede former, etter hverandre over tid ut fra ingensteds. Vi ser at de ble bevart tilsynelatende uforandret over millioner av år (stasis). Slik har den Augustinske fortolkning blitt ødelagt, ikke av filosofiske eller teologiske årsaker, men av naturlig kunnskap.. Og tidsskalaen .. er ikke et essensielt element i noen kristen fortolkning. .. Med andre ord spiller det ikke noen  rolle for troen hvorvidt tidsaksen for skapelsesbegivenhetene er skalert som seks naturlige dager eller milliarder av år. Det som betyr noe er faktumet at artene ble skapt separat, av direkte guddommelige virkeliggjøring, og dette skjedde over tid, heller enn i et øyeblikk. Denne posisjonen i den samtidige debatten, kalles progressiv skapelse. (112)

Bilde 4. Vane -fort en nødvendighet


Talsmenn for teistisk evolusjon klager ofte over at lærde på begge sider av kreasjonist-evolusjonist debatten ikke ser noe mellom ung-jord-kreasjonisme og ren materialistisk eller ateistisk evolusjon. (113) De hevder ofte å dekke den mellom-posisjonen, som formodentlig forsoner de to "ekstreme posisjonene" som de kaller dem. Men det er å ignorere begrepet progressiv skapelse, som også unngår disse to "ekstremene". Og ut fra det vi har sagt til nå, er det klart at progressiv skapelse, og ikke teistisk evolusjon er posisjonen som er kompatibel med Ambrosiansk tradisjon .. Progressiv skapelse er ikke kompatibel med noen vitenskapelig teori, formodentlig støttet av fakta, slik som teorien om biologisk makroevolusjon. Men bibelske fortolkninger skulle bli dømt i lys av fakta, ikke i lys av teorier, selv om noen av dem har oppnådd en overveldende popularitet i vitenskap og kultur.
Interessant nok, ønsker teistisk evolusjon å forsone kristendom og evolusjon med å skille ut to begreper hos Aquinas og Augustin: spontan skapelse og seminale grunner. Men spontan dannelse er en utdatert vitenskapelig teori, som ingen fornuftige personer ville ta seriøst i våre dager. Augustins fortolkning av skapelsen som en engangs-begivenhet, blir ekskludert av vitenskapelig bevis fra astronomi, geologi og paleontologi. Enn videre er den mindre kongruent med teksten i 1.Mosebok, ble influert av hedensk filosofi og –som om det ikke var nok, inspirert fra en feilaktig oversettelse av Bibelen. Således ender teistisk evolusjon opp i et paradoks: I den hensikt å forsone kristendom med "moderne vitenskap", tar den i bruk to antikke forestillinger, som har blitt motbevist av moderne vitenskap.


En siste bemerkning angående Augustin og hans forståelse av relasjonen mellom vitenskap og Bibelen er garantert. Kristne lærde, de som støtter evolusjon, utrykker noen ganger bekymring for å ødelegge troverdigheten til kristendommen ved å imøtekomme evolusjon ved hjelp av tekster fra 1.Mosebok. Ved siden av det etablerte sett av argumenter at 1.Mos. ikke er en biologisk lærebok, at man ikke kan forstå den bokstavelig, at den er poesi som inneholder kun én viktig beskjed (at alt kommer fra Gud) etc. –foruten disse, refererer de også til det berømte fragmentet fra Augustin: Det er kunnskap .. om jorda, himmelen, og de andre elementene, om deres bevegelse og rotasjon, av konstellasjonene til de forutsigbare eklipser, sola og månen, om naturen til dyr, frukt, steiner og sesonger og alt annet slikt. Og det hender ofte at ikke-kristne vil ha kunnskap av dette slaget på en måte som de kan dokumentere med vitenskapelig argumenter og eksperimenter. Nå er det helt nedverdigende og ulykksalig, noe å være på vakt mot for enhver pris, at de noensinne skulle høre kristne tale sprøyt om det de hevder vår kristne litteratur har å si om disse tingene, og snakke slik nonsens at de knapt kan holde igjen latteren. (114)

Bilde 5. Tro -i følge Augustin


Talsmenn for teistisk evolusjon tar det vanligvis for gitt, at Augustin her snakker om kristne som imøtegår biologisk makroevolusjon. Visst blir de latterliggjort av ikke-troende og endog anklaget for å snakke nonsens. Men om vi leser dette fragmentet skikkelig, kan vi legge merke til to ting: 1) Augustin snakker om teorier i naturen som beskriver universet, som det befinner seg i virksomhet nå. Det er nok av eks. i teksten på at han mener den nåværende status til universet. Men biologisk makroevolusjon er en teori om opprinnelsen.  Den besvarer ikke spørsmålet hvordan dette eller dette element i universet fungerer, men hvor alle arter kommer fra. Det er to forskjellige spørsmål. OM en teori adresser universets opprinnelse, innehar den en betydelig lavere grad av vitenskapelig sikkerhet. Makroevolusjon, selv om det skulle finne sted nå, kunne ikke observeres, måles eller settes under mikroskopet på laboratoriet. Teoriene som Augustin refererer til, er de som er underbygd av vitenskapelige argumenter og eksperimenter. Men det er ingen måte å gjøre det på for makroevolusjon.

Bilde 6. Augustin om sannheten


2. Augustin sier ikke at en kristen ikke kan benytte Bibelen til å motbevise teorier om naturen, selv om slike teorier er støttet av autoriteten til "det vitenskapelige samfunn" eller av "vitenskapelig konsensus." Opprinnelsen og hensikten til universet skulle heller bli forklart ved teologi enn naturvitenskap. Herav, om en teori om naturvitenskap motsier det Bibelen lærer, skulle en kristen følge Bibelen og gjøre alt for å motbevise teorien, ikke Bibelen. Augustin fortsetter: Men mer farlig er feilen til visse veike brødre, som svimer av når de hører disse irreligiøse kritikerne, lærd og elegant, foredra om astronomiske teorier eller om noe som helst spørsmål om elementene i universet .. Jeg har lært at en mann ikke er i vanskeligheter ved å gi et svar i tråd med sin tro, som han burde gjøre mot de som forsøker å vanære vår hellige Skrift. .. Når de fra noen av sine bøker lager en teori motsatt Skriften,.. bør vi enten ha noen evne til å demonstrere at det er absolutt feilaktig, eller i det minste vil vi selv holde det som det, uten skygge av tvil. (115)

Bilde 7. Om deskriptiv og normativ etikk (Einstein)

Referanser:
109. Augustine, De Genesi ad Litteram, Book IV, 28, 45. Se også Bok I, 20, 40)
110. Augustine, De Genesi ad Litteram, Book Vi, 13, 23 og Vi, 18.
111. Arg. 4 hos Thomas: "Augustin sier (Gen. ad lit. vii, 24) at menneskets kropp ble gjort i løpet av de 6 dagene, i følge de lovmessige egenskaper som Gud innga i kroppslige skapninger, og at det faktisk ble produsert etterpå. Men det som pre-eksisterer i kroppslige skapninger som følge av kausale egenskaper, kan bli produsert fra et kroppslig legeme. Dermed ble den menneskelige kropp produsert av en skapt kraft, og ikke umiddelbart av Gud." Svar: "En virkning kan sies å pre-eksistere i kausale eganskaper hos skapninger, på to måter: i) Både i aktiv og passiv potensialitet, slik at ikke bare kan de produseres ut fra pre-eksisterende materie, men også at en pre-eksisterende skapning kan produsere den.ii) Bare i passiv potensialitet: at det er ut av pre-eksisterende materie den kan produseres av Gud. På denne måten, i følge Augustin, pre-eksisterte det menneskelig legeme i tidligere arbeid i deres kausale egenskaper. (S.Th. I, 91,2 4 og ad4) Se også Augustin, De Genesi ad Litteram, Book VI, 5, 8.
112. Progressiv skapelse er en av de fire hovedposisjonene i samtidig debatt, angående artenes opprinnelse. Angående detaljer se boka Catholisism and Evolution: From Darwin to Pope Francis; Angelico Press 2015, ss.58-63.
113. Se f.eks. Thomistic Evolution, ss.1-2
114. Augustin, de Genesi ad Literam, Book I, 19, 39.
115. Augustin, de Genesi ad Literam, Book I, 20,40 og 21,41

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund