Om kromosom 2 og marionettpropaganda
Andrew Jones; 10. mai 2018
Oversatt herfra.


Bilde 1: Geppetto og Pinocchio, via Internet Archive Book Images (1904) / flickr.


Biolog Darrel Falk, Senior Advisor for Dialogue på BioLogos, har en ny video hvor han tilbyr to syn til opprinnelsen av menneskelig kromosom 2.
De to synene Darrel tilbyr er (a) Kromosom 2 ble spesielt opprettet som det er, eller (b) to kromosomer ble arvet fra en felles stamfar med aper, og deretter smeltet i en tilfeldig kromosomal fusjonshendelse.

Bilde 2. Ett 'uteglemt' alternativ


Men hva med det tredje synet? Han forsømmer å nevne alternativ (c), to kromosomer ble laget i henhold til et felles design med aper, og dette ble etterfulgt av en tilfeldig kromosom-fusjonshendelse.
Hvis kromosomfusjonen bare skjedde i menneske-linjen, hvordan kan det i seg selv si noe om vårt forhold til sjimpanser og andre store aper? Det gjør det ikke. Den tankevekkende betrakteren vil legge merke til at hele debatten om en kromosomal fusjon er en subtil vill- ledning fra det virkelige problemet, som er: Hvorfor er menneskelige og sjimpanse genomene så like i utgangspunktet? Et godt svar på det spørsmålet finnes her.


Vitenskapen om kromosom 2 og mulig fusjonshendelse diskuteres i bredde i boken Science and Human Origin, og igjen her og her. Jeg skal ikke gjenta denne diskusjonen. Jeg vil snakke om noe annet.

 

 

Marionett-propaganda

I videoen på sin YouTube- kanal, Coming to Peace with Science -her, hevder Darrel at 5:27 at vi må velge mellom en intelligent design av en ingeniør eller "mester marionettbygger" eller evolusjon fra en "kjærlig forelder". Dette er en rar måte å formulere ting på: Ikke bry deg om at vi vet at mennesker ikke er dukker. Ikke bry deg om at vi vet at ingeniører kan elske foreldre. Ikke bry deg om at naturlige evolusjonære prosesser lett kan karakteriseres som grusomme og vilkårlige.
Tanken om at tilfeldig, blind, upersonlig evolusjon, men godt satt opp og styrt, er mer karakteristisk for en kjærlig foreldre, synes spesielt absurd. Eller er det bare meg? Blir noen virkelig overbevist av denne karakteriseringen? Eller er dette et annet desperat forsøk på å forgifte brønnen for intelligent design?
Til tider har vi blitt fortalt at den intelligente designeren er for fjern og langt unna for å være den teistiske. Den teistiske evolusjonens gud er immanent, sier de, mens man ignorerer det faktum at designeren også kan være immanent, og i det minste er nær nok til å gjøre noen ganske fantastisk konstruksjoner.


Nå sier de at designeren er for kontrollerende?
Man kan ikke unngå å tenke at disse ubarmhjertige negative og motstridende konstruksjonene av "Den intelligente designens Gud" bæres av usikkerhet om hvordan teistiske evolusjonisters egen konstruksjon av Gud oppfattes. De vil bekrefte både den kristne religiøse posisjonen at Gud er en personlig skaper, men også at han bare brukte blinde og upersonlige (og stort sett tilfeldige) prosesser for å gjøre sitt arbeid. Dette kan logisk sett være sant, men det viser ikke "kjærlig foreldre" (som Bibelens Gud) til de fleste. Så det er et retorisk gap som må fylles. Det skjønner jeg. Men de trenger å gjøre det uten å forvri og miss-representere intelligent design.


Det er på grunn av disse kroniske angrepene fra teistiske evolusjonister at talsmenn for intelligent design ble presset til å publisere en omfattende kritikk av deres vitenskapelige, filosofiske og teologiske påstander i boken Theistic Evolution -her.

Tager: felles design; ingeniør-kunst; kromosom 2; kromosom fusjon; sjimpanser.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund