Sosiolog Steve Fuller: Hvordan ID rever kan slå darwinistiske løver
Denyse O'Leary; 11. juli 2018

Oversatt herfra.


Bilde 1: Løve og rever, av Wenceslaus Hollar [Public domain], via Wikimedia Commons.

University of Warwick sosiolog Steve Fuller er en av få forskerne på sitt felt som vet mye om intelligent design (id) og kontroversen den medfører. I boka 'Post-Truth: Knowledge as a Power Game', analyserer han konflikten mellom darwinister og id-teoretikere som en illustrasjon av vitenskapens uro i det han anser som en "post-sannhets"-alder.
"Post-sannhet", som Fuller forklarer det, er ikke helt det samme som " postmoderne ." Postmodernisten "ser gjennom" alle grunnbegreper. Fuller spør i stedet, hvem som får lov til å bestemme hva som er vitenskap, i motsetning til ikke-vitenskapelig eller antivitenskap? På hvilket grunnlag? Hvordan oppnådde de sine stillinger? Hvilke hendelser vil forandre landskapet der en kontrovers raser?


En tvetydig holdning til ID
Hans vitenskapelige interesse for ID førte til at han vitnet for forsvaret i Dover-rettssaken i 2005, hvor en ID-vennlig lærebok ble dømt å være kreasjonisme og derfor i strid med US-forfatning, som det ville utgjøre en etablering av religion. Fullers personlige holdning til ID er tvetydig. Han har vært kjent for å kalle seg en sekulær humanist, men han mener at design fortjener et "rettferdig løp for pengene sine." Således debatterte han Lewis Wolpert i 2007 om evolusjon og intelligent design bør få like status som vitenskapsteorier, en posisjon han støtter . I 2008 ble året som boken Dissent over Descent ble utgitt, vist i filmen Expelled: No Intelligence Allowed , som beskriver måten mange ID-teoretikere har blitt etterjaget av motstandere i sine disipliner.
Kritikerne ble ville over 'Dissent over Descent': "inkompetent resonnement og direkte sludder" (Steven Poole, The Guardian ); "Helt feil og ikke støttet av noen trygg vitenskap overhodet" (Michael Ruse, Science ); og "uvitenhet og historisk kortsynthet" (AC Grayling, New Humanist ). Hvis du kjenner emnet {-og hvordan det reiser kontrovers -oversetters tilføyelse}, kan du være sikker på at Fuller er inne på noe viktig.
Et abstrakt av boken gir litt innsikt i hans tilnærming:
--Hvis du tror id teori bare er det respektable ansikt av kristen fundamentalisme, og evolusjon er det eneste fornuftige vitenskapelige verdenssyn, tenk om igjen ... id teori har drevet vitenskap i 500 år. Det var ansvarlig for det 17. århundre vitenskapelige revolusjon og bidro til å bygge de modernee beretningene om fysikk, matematikk, genetikk og samfunnsvitenskap.
Med andre ord, etter kategoriene utviklet av Thomas Kuhns 'The Structure of Scientific Revolutions', ser Fuller id og darwinisme som likeverdige paradigmer eller styrende forutsetninger for vitenskap. Men hans analyse stammer hovedsakelig fra den italienske politiske økonomen Vilfredo Pareto (1848-1923), som han anser som en av sosiologiens glemte grunnleggere.


Hvordan sosiale ordener endres
Paretos arbeid fokuserte på hvordan sosiale ordrer endres. Etter Machiavelli beskrev han to typer elite, løver og rever, hvis samspill skaper en sosial orden: Løvenes legitimitet stammer fra tradisjon, noe som kan være et vitenskapelig verdenssyn som er opprettet av en grunnlegger som Newton eller Darwin. Løvene dikterer vanligvis den historiske fortellingen av en disiplin. "Men", som Fuller skrev i 2016, "på gulvet på klipperommet ligger aktivitetene til det andre settet av eliter, revene. I dagens vitenskapspolitikk er de kjent av en rekke navn, alt fra "uavhengige" til "sosiale konstruktivister" til "pseudo-vitenskapsfolk". Rever er preget av uenighet og uro, blomstrende i en verden av åpenhet og mulighet. "
Fuller finner tydelig at ID-revene er mer interessante og sympatiske figurer enn de darwinistiske løver: "Løven regjerer med fokusert kraftstyrke, i motsetning til revenes mangfoldige fremvisning av list. Mens reven godsnakker og tilpasser seg, ofte med nettoeffekten av å ødsle bort sin energi, er løven bare tilbøyelig til å eliminere motstandere som står i veien."
Den vanlige strategien til de darwinistiske løver er å skildre ID-revene ikke bare som feilaktige, men onde, for eksempel som "løgnere" for ikke å opprettholde dagens ortodoksi. Men Fuller observerer at denne strategien kan mislykkes når bevisene ikke støtter løvene så mye som de hevder: "Den ubehagelige observatøren kan godt konkludere med at løven er ekstremt høyt brøl, gir et galt inntrykk om evnen til å beseire eventuelle utfordrere som kan ville 'se dens bløff'. "For eksempel, holdt Royal Society i 2016 en høyt profilert tverrfaglig konferanse om" Nye trender in evolusjonær biologi."
--Offisielt var arrangementet åpent for det bredest mulige utvalg av kritikk av den neo-darwinistiske syntesen. Likevel ble ikke invitasjonen utvidet til talsmenn for intelligent designteori som har publisert det meste av samme kritikk av syntesen. Det ville synes som at paradigmeskiftet som kreves av advokater av id, ville vært et skritt for langt.


En kamp for formell kraft
Han beskriver kampen som en kamp for formell kraft, "kapasiteten til å bestemme hva som er og er ikke mulig." For eksempel er det mulig at vårt univers og livsformer viser tegn på design? Generelt sett vurderer ikke naturforskere (naturen er alt som er) å betrakte design som en seriøs mulighet. Mange synes villige til å tro nesten alt annet, inkludert ideen om at vi bor i en multivers der alt og det motsatte er mulig samtidig, at bevisstheten som kunne oppleve og evaluere et slikt krav er en utviklet illusjon, og/eller at vi deler bevissthets-funksjon med livløse objekter ( panpsykisme ). Beviset for design i naturen er ikke mangelfullt; heller er det irrelevant dersom en disiplin er helhjertet forpliktet til alternative forklaringer som det ikke er nødvendig med noe bevis for.
Fullers forståelse av konflikten og hans tilnærming til dens mulige løsning vender seg til hans tolkning av post-sannhet, årets ord i følge Oxford Dictionaries’ 2016: "relaterer seg til eller betegner omstendigheter der objektive fakta er mindre innflytelsesrike i å forme offentlig mening enn appeller til følelse og personlig tro. "Det er Oxfords beskrivelse. Fuller bestrider definisjonen som "tydelig nedsettende. Faktisk er det en post-sannhets definisjon av post-sannhet".
Man kan si at definisjonen beskriver hvordan løven ønsker at reven skal sees, men ikke hvordan han selv ønsker å bli sett . Rever, derimot, pleier å være post-sannheter fordi de tror at det som går for sannhet i vitenskapsspillet, ofte er rigget for å favorisere løver. For eksempel kan sammenbruddet av en darwinistisk antagelse som eugenikk utløse defensiv omskrivning av historien og fiendtlighet mot revene som insisterer på å gjøre en sak av måten berømte løver bidro til det på.


Pripne krav om vitenskapelig "konsensus"
Fuller har lite bruk for pripne krav om vitenskapelig konsensus ("kognitiv autoritarianisme"): "Tanken om at konsensus har en epistemologisk mer lysende status i vitenskapen enn i andre deler av samfunnet (hvor det bare kan bli avvist som" gruppetenkning ") er et produkt av den rutinemessige omskrivning av historien som forskere gjør for å samle sine tropper. "Han finner at konsensus pleier å påberopes seg i nettopp de sakene (" klimaendringer, evolusjon, om helse ") som ikke lett kan løses av fagfelle-vurderte prosesser med Kuhns "normale vitenskap".
ID teoretikere vil være kjent med det som følger: Forsvarere av den nåværende vitenskapelige konsensus "har en tendens til å operere ut fra antagelsen om at å gi dissenterne noen troverdighet, ville det være likt å frigjøre masse irrasjonalitet i samfunnet." Ifølge hans oppfatning undervurderer løver evnen til vitenskap om å inkludere dissentere og fremstå sterkere som et resultat. Han gir et eksempel fra ID-kontroversen: "Nå må darwinister hardere forsøke å beseire det, som vi ser i deres stadig mer sofistikerte benektelser, som ofte ender med darwinister som effektivt gir innspill og bare innrømmer at de har sin egen måte å beskrive sine motstanderes poeng uten å behøve å påkalle en intelligent designer".
Og pseudovitenskap? Visselig støtter vel ikke Fuller pseudovitenskap? Nei, men han observerer at konseptet håndteres ganske inkonsekvent blant løver; Den er anvendt hovedsakelig av "selvutnevnte populære vitenskapsforsvarere", heller enn av filosofer eller forskere. På Wikipedia hvor han noterer, betraktes ID som pseudovitenskap, blir eugenikk omtalt så sympatisk at "Man ville aldri gjette at eugenikk og andre utvidelser av" seleksjonistisk "tenkning inn i det menneskelige domene som sosiobiologi, var blitt betraktet som paradigmetilfeller av pseudovitenskap på 1970-tallet . "Samme emner, forskjellige løver?


Hvordan rever får overtaket
Hvordan kan hans strategi bidra til å få en rettferdig høring av ID? Løvens strategi, argumenterer han, "handler om å kutte mot-faktisk fantasi, tanken om at ting kan vise seg å være annerledes enn de er." Og når begynner revene å vinne? "For Kuhn får de vitenskapelige rever overhånden når det oppstår sprekker i løvens glatte fortelling, de vedvarende" uregelmessighetene "som ikke kan forklares av det rådende paradigme."
For eksempel, med hensyn til undervisning om evolusjon i USA, forklarer han: "I Dover dispenserte darwinisterne vitenskapelig filosofi og brukte det brutale sosiologiske faktum at de fleste evolusjonister ikke anser intelligent designteori som vitenskap. Det var nok for darwinistene til å vinne kampen, men vil det vinne krigen for dem? " Akkurat nå kaller han det uavgjort.


Fuller mener at fordi vitenskapen er overalt i disse dager og allment akseptert, går vi inn i en epoke med "tilpasset vitenskap", der alle tilpasser det til sine egne behov. Han kaller det "Protvitenskap" (protestantisk + vitenskap), som husker Reformasjons-æraen når legfolk anvendte Bibelen, med varierende utfall. Med internett, som med trykkekunst, er det ingen retur. "Interessant, akkurat som de opprinnelige protestantene ble demonisert av katolikker som" ateister " på grunn av sin benektelse av pavelig myndighet, blir dagens protvitenskapsfolk fordømt for "antivitenskap". I begge tilfeller er imidlertid de berørte personene generelt godt utdannede og ganske oppmerksomme på behovet for å gi grunner og bevis for sine syn. Ikke overraskende, gjør protvitenskapsfolk mye ut av hykleriet til etablerte autoriteter som ikke klarer å leve opp sine egne ærede epistemiske standarder."
Selvfølgelig, innrømmer Fuller, kan den nye æra resultere i feilaktig eller bisarr utvikling. Men det kan også resultere i større aksept av ansvar for ens tro og valg. "Denne modige nye verden av protvitenskap er den siste fasen av sekularisering, hvorved vitenskapen selv nå er målet, heller enn sekulariseringsagenten."


Internett som en bonus til rever
Og fremtiden? Han ser Internett hovedsakelig som hjelp til revene, da "en mer utdannet befolkning kanaliserer sine henvendelser gjennom internett-søkemotorer, i motsetning til slike vanlige akademiske adgangs-byråer som lærebøker og sertifiserte eksperter." Internett gjør det også lettere å fremme forsømt forskning , en ekte velsignelse for ID.
Fuller har en vane å si ting som han vet vil provosere løver. Han går så langt som å foreslå:
Vi husker lett og til og med overselger vitenskapens empiriske og praktiske suksesser, samtidig som vi ignorerer eller undervurderer kostnadene, feilene og de direkte katastrofer. Kanskje er neste grense for å tenke det utenkelige å få eksperter og legfolk fra en rekke bakgrunner for å utarbeide balanser for vitenskap. Min gjetning er at det resulterende registeret vil se så vekslende ut at vitenskapen kan trenge å gjenopplive sine bånd til teologi for å sikre sin fremtidige legitimitet.

Så, til slutt, hva synes han egentlig om ID?
--Spesielt har jeg understreket at vitenskapen ikke ville ha kjøpt, og kanskje ikke kan fortsette å opprettholde sin "utsikt fra ingensteds" følelse av objektivitet overfor hele virkeligheten - og ikke bare til det som er relevant for artenes overlevelse - uten tro på ideen om at vi har blitt spesielt utviklet for å danne oss en mening om det hele.
Som lesning er boken ujevn, hovedsakelig fordi den ble skrevet midt i en pågående og veldig livlig serie hendelser. Hvis løvens anmeldelser er jamt over like ille som vurderinger av 'Dissent over Descent', fortjener 'Post-Truth' et sted på de bedre ID-leselistene.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund