Sociologi Journal: Hvorfor lobbyister så vedvarende kaller evolusjon et "faktum"
Evolution news; 27. august 2018
Bilde 1. 'Evolusjon er et faktum' kreditt : pbkwee , via Flickr (beskåret).
Oversatt herfra.


Hvor mange ganger har du hørt uttrykket "evolusjon er et faktum"? Selv noen veldig smarte mennesker, som du kunne tro ville vite bedre, har blitt lurt av den konstante gjentakelsen med variasjoner av denne påstanden. Jo, du har hørt det på Friends . Du har hørt det på Cosmos. Du har hørt det så mange ganger fra så mange evolusjons talsmenn at det er nesten meningsløst å dokumentere det utbredte i denne måten å snakke på -her https://evolution-outreach.biomedcentral.com/articles/10.1007/s12052-007-0001-z.
Hvorfor snakker darwinistiske talsmenn så mye om at "evolusjon er et vitenskapelig faktum"? Endelig har en artikkel i en sosiologisk tidsskrift bearbeidet dette spørsmålet. I "Evolution as a fact? A discourse analysis," -her, bekrefter forfattere Jason Jean og Yixi Lu det vi visste hele tiden: evolusjons talsmenn kaller evolusjonsteorien et "faktum" for å gjøre evolusjonsteorien mer troverdig for offentligheten.


Hva vi alle sammen visste
Du trenger ikke å ta vårt ord for det. Her er hva artikkelen sier:
--Det primære målet for dem som benytter denne uttrykksmåten har alltid vært å motvirke anti-evolusjonisme ved å knytte begrepet "faktum" til evolusjon, og dermed gjøre evolusjonen mer troverdig for publikum. ... Talsmenn viser tydelig hvordan uttrykksmåten drives av bekymringer som er utenfor den vitenskapelige fagsjargong og vitenskapens praksis, nemlig et oppfattet behov for å gjøre evolusjonsteorien mer troverdig for publikum.
(Jason Jean og Yixi Lu, "Evolution as a fact? A discourse analysis,", Vol. 48 (4) 615-632 (2018))
Ved å benytte denne retorikken har Darwin-aktivister også et sekundært mål - det er å hevde sin "intellektuelle autoritet" og å oppnå "fornektelse av ... ressurser", spesielt "intellektuell autoritet og karrieremuligheter" til Darwin-skeptikere. Hva, er du ikke overrasket over å høre det heller? Her er hvordan artikkelen setter det:
--Diskursen omfatter alle tilfeller der offentlige forskere (Turner, 1980) beskriver utviklingen som et faktum. Offentlige forskere er de som engasjerer seg i utøvelsen av offentlig vitenskap, hvor forskere eller noen som hevder å snakke for vitenskap, adresserer et publikum for å oppnå sine faglige mål. Disse målene, ifølge Gieryn (1983), er "oppkjøp av intellektuell autoritet og karrieremuligheter; fornektelse av disse ressursene til "psevdo-vitenskapsfolk"; og beskyttelse av den vitenskapelige forskningens autonomi i forhold til politisk innblanding. ' (s. 781)

Men det er et problem: De fleste forskerne er ikke alle enige om hva ord som som "faktum", "teori" eller "hypotese" egentlig betyr. Med mindre disse begrepene er nøye definert, når evolusjonsteoriens talsmenn hevder evolusjon er et "faktum", fremmer de ikke en klar og nøye forståelse av noen vitenskapelig ide. I stedet opprettholder de hva artikkelen kaller "en synspunkt-sump".


"En ekstremt sannsynlig ide"


Forfatterne forklarer at "uegnetheten til talsmenn i å være enig om hvordan fakta er definert, beskrevet og relatert til hypoteser og teorier, har ført til etableringen av en stadig større hengemyr." I en meget godt undersøkt passasje, lister de mange av de "motstridende" men likevel retorisk kraftige etikettene som brukes om evolusjon når det skyves over til publikum. Disse inkluderer å kalle evolusjon: "sannheten"; "virkelighet"; "et historisk faktum"; "en ekstremt sannsynlig idé"; "en velunderbygget hypotese"; "en velbegrunnet teori"; "en tidligere teori"; "en fellesfornuft"; "et faktum, ikke en teori"; "et faktum og en teori"; "et faktum, teori og sti"
Artikkelen argumenterer for at evolusjons-aktivister dermed "tar tradisjonelt tvetydige vitenskapelige termer, og definerer dem og deres relasjoner til hverandre på omstridte, motstridende og forvirrende måter." Denne "motstridende" drøftingen skaper alvorlige problemer for allmennhetenes forståelse av vitenskapen - det artikkelen kaller “fagspråk forvirring”. Faktisk viser denne forvirrede måten å snakke på at evolusjons-talsmenn egentlig ikke er interessert i forsiktig å forklare for publikum hva begreper som "hypotesen", "teorien" og "faktum" betyr - de er hovedsakelig interessert i å få deg til å fatte mistillit til Darwin-skeptikere og å akseptere evolusjon -her:

--Gitt disse problemene, er det mulig å konkludere at diskursen aldri var ment å skikkelig forklare vitenskapelig terminologi for publikum. Tilknytning av begrepet “faktum” med evolusjon er i stedet et middel til å angripe anti-evolusjonistiske påstander og argumenter, til tross for de negative konsekvensene av en minoritets vitenskapelig terminologi, ignorerer etablerte vitenskapelige konsepter og skaper en form for motstridende og forvirrende forklaringer for hvordan utviklingen er et faktum. I sin detaljerte analyse av de involverte problemene, avviser biologen Kirk Fitzhugh (2008: 112) diskursen, og refererer til den som en serie av "fangstfraser som fremmer misforståelser."
Til slutt har artikkelen til formål å strømlinje-forme den offentlige diskursen og oppfordre forskere som er Darwin-talsmenn til å stoppe å misbruke begreper som "faktum" eller "teori" bare for å forsvare evolusjon. Det er et fint mål, og lykke til med det. Katte-gjeting kan være enklere.


En "Kritikk fri sone"
Forbedring av retorikken til Darwin-lobbyister synes å være et spesielt usannsynlig utfall siden, som forfatterne tydelig har observert, disse offentlige evolusjons-advokatene har vedtatt en "implisitt avtale" der de nekter å kritisere hverandre i offentligheten. I denne artikkelen kalles dette en "kritikkfri sone" blant Darwin-talsmenn. Tenk på denne slående passasjen:


Den andre implisitte avtalen er at ingen drøftings-talsmann har lov til å undertrykke en annen talsmanns kulturelle kartlegging av kritikk. Blant alle diskurs talsmenn og brukere som diskuteres her, har ingen gjort en eneste kritikk av de kulturelle arbeidsmåtene som brukes av andre advokater, og de oppgir rutinemessig hverandre til støtte for sine drøftingsforespørsler (Gregory, 2008; Hughes, 1982; McComas, 1997; Moran, 2002). Denne avtalen har hjulpet opprettelsen av en "kritikkfri sone" i offentlig vitenskap, hvor drøftings-talsmenn tilsynelatende kan komme med hvilken som helst påstand om viktige vitenskapelige termer.
... Denne kritikkfrie sonen har hittil gått ubemerket, da drøftings-talsmenn og brukerne reserverer sine angrep mot antievolusjonister.


"Evolusjon er et faktum, faktum, faktisk!"
Det er veldig sansevart. Offentlige talsmenn for evolusjon har en tendens til å være myke i forhold til hverandre for å fokusere sin ild mot Darwin-skeptikere. Artikkelen kan føre til røre, siden den har brutt denne "implisitte avtalen" at hovedstrøms akademikerne aldri offentlig skulle kritisere forsvarere av evolusjonsteorien. Fordi disse forfatterne har våget å fortelle sannheten og kritisere det som ellers er utenfor kritikk, kan de bli utsatt for noen harde tilsvar fra darwinistiske lobbyister.


Hva er punktet å 'ta hjem' i denne artikkelen? Vel, ett er at neste gang noen forteller deg "Evolusjon er et faktum, faktisk!" slik Michael Ruse gjør i sin bok Darwinism Defended (s. 58), spør ham hva han mener med "evolusjon" og med " faktum. "Du kan også minne ham om at folk som bruker denne typen retorikk, bare driver ap med sitt publikum mens de er i ferd med å skade offentlighetens forståelse av vitenskap.


Oversettelse og bilder via Asbjørn E. Lund