U-kritisk forskning

(fra "Skeptikerens guide til Jesus"; Stefan Gustavsson; Luther forlag/Damaris; kap 23)

Jesu oppstandelsePå nettet finnes et sted som kalles The Poached Egg , grunnlagt av Greg West. Han har bemerket flg: Dersom NT ikke hadde inneholdt beretninger om Jesu guddommelighet, oppstandelse og andre mirakler, da hadde det fort blitt ansett å være den mest komplette og korrekte historiske kilde om jødisk liv i 1.århundre Palestina. Men siden oppstandelsen, miraklene og Jesu guddommelighet finnes der, er det gjort uttallige forsøk på å diskreditere dets troverdighet, men forgjeves. På grunnlag av den tilgjengelige beviskjeden, både objektivt sett og ut fra subjektiv erfaring, er jeg overbevist om dets sannhet. De fleste kristne vil være enige i dette at kritikk mot NT ikke skyldes at kildene skulle være beheftet med flere eller vanskeligere problemer enn andre tekster som vi tar på fullt alvor. Grunnen til kritikken finnes i den underliggende filosofien som styrer den: naturalistisk livssyn eller filosfisk naturalisme.

Den vitenskapelige revolusjon endret menneskenes livskår. Da den ble betraktet som et system av naturlige årsaker, som virket ut fra uforanderlige lover, kunne vi forutsi og anvende naturen mer effektivt til vår fordel. Fremgangen ved bruk av naturvitenskapelige metoder, har også vakt spørsmål om hvordan vi skal se på historien: om universet virker gjennom regelmessige årsakssammenhenger, hvordan er det da med historien? Går det fortsatt an å tro på mirakler? Det bredte seg en holdning blant intellektuelle på 1600-tallet og videre framover at rapporter om overnaturlige hendelser fra antikken, lik dem vi finner i evangeliene, i utgangspunktet må betraktes som falske. Ut fra filosofisk naturalisme må slike beretninger bortforklares (Eddie og Boyd, The Jesus legend, s41). Ut fra naturalismens forståelse av verden, som forutsatte at alle hendelser er lenket sammen i en kjede av naturlige årsaker, ble det også i teologien etablert en 'historisk kritisk metode' Vitenskap feilbarlig(Ernst Troeltsch). Dens mest markante talsmann, den tyske nytestamentlige teologen Rudolf Bultmann beskriver den slik: Den historisk kritiske metode forutsetter at historien er en enhet i betydning av en ubrutt kjede av årsak og virknig. Det innebærer at kjeden ikke kan brytes av overnaturlige, transcendente krefter og det derfor ikke finnes noe mirakel i en slik betydning (R. Bultmann, «Is Exegesis Without Presuppositions Possible?» I Ex. and Faith (N.Y: World 1966), s291-292). Dette naturalistiske synet er det dominerende innen det såkalte 'Jesusseminaret'. En av dets frontfigurer, skriver slik i forbindelse med teksten om Lasarus -som i følge Johannes evangeliet ble vekket opp fra de døde: "Jeg tror ikke denne hendelsen noen gang skjedde eller kan skje.. Jeg tror ikke at noen, noen steder, noensinne vekker døde mennesker tilbake til livet igjen ( John D. Crossan, Jesus: A Revolutionary Biography (S.Fr.sisco: Harper, S.Fr. 1994), s94-95).

 

Her finnes forklaringen på mistenksomheten som er vist mot evangeliene, en på forhånd antatt overbevisning om hvordan det må være. En legger metafysiske forutsetninger over bevisene, i stedet for å trekke konklusjoner ut fra bevisføringen. Filosofisk naturalisme fungerer som en metafysisk linse, som en tolker bevisene gjennom. ( M. Radcliffe, «Scientific Naturalism and the Neurology of Religious Exp.», Rel.Studies 39 (2003), s341-343) Dersom en 'vet' at det ikke finnes noen Gud, eller en 'vet' at under ikke kan skje, og aldri har skjedd, da 'vet' en på forhånd at deler av evangelienes beretninger er falske. Denne negative innfallsvinkelen smitter så over på alt tekstene taler om. Mye av siste århundrers Jesus-forskning har vært dogmatisk, slik tidligere kirkelig forskning kunne være, bare med motsatt fortegn.

Konsekvent tilnærmingsmåte

NaturalismeDet blir et logisk problem om en aksepterer historisk informasjon i andre kilder fra antikken, selv om vi ikke deler det religiøse livssyn de formidles ut fra, men ikke gjør det samme om bibelske kilder -så lenge det er gode historiske grunner for å ta opplysningene på alvor. Vi lar ikke skepsis til forfatterens filosofiske eller religiøse tolkningsramme automatisk diskreditere kilden som sådan. Dessverre forekommer en slik holdning i forhold til evangeliene. Så gjelder det spørsmålet om kritisk analyse av alle utgangspunkt: Det hersker ingen tvil om at naturen kan beskrives som et system av årsak og virkning. Spørsmålet gjelder hvorvidt dette systemet er et åpent eller lukket system! Svaret på det spørsmålet er ikke et vitenskapelig, men et filosofisk svar som bygger på livssyn.

I følge kristent syn er universet et åpent system av årsak og virkning. Gud kan gripe inn i den regelmessige verden og har gjort det. Når en tror på forekomst av under, er det ikke utfra avvisning av naturlovene, men på at det finnes noe mer enn natur. Det bygger heller ikke på unntak i naturen. Det dreier seg ikke om kvantesprang, som kan oppfattes som brudd på lovene. C.S. Lewis skrev: "En tro på mirakler har ingenting med uvitenhet om naturlovene å gjøre. Den er bare mulig i den utstrekning disse er kjent. . du vil ikke oppleve noe mirakel om du utelukker det overnaturlige.. du vil heller ikke oppleve noe mirakel, med mindre du tror naturen følger bestemte lover.. (C.S.Lewis, Mirakler (Oslo: Luther Forlag 2011), s97) Gud bryter heller ikke naturlover, som om de måtte settes ut av spill for at Guds vilje kunne inntreffe. Der Gud utsletter, skaper eller endrer noe, dannes en helt ny situasjon. Naturen vil umiddelbart omfatte den nye situasjonen, gi den tilhørighet i sitt rike og tilpasse alle andre hendelser til den. (Ibid. S117-118) Det naturalistiske synet innebærer at naturen er et lukket system av årsak og virkning. Det innebærer at under prinsipielt er utelukket. Hver uforklarlig hendelse har til sist en naturlig forklaring. Vitnesbyrd om at under har skjedd, vil vise seg å være en feiltolkning. Alt vil kunne forklares ut fra naturen.

Mind before matterBegge forestillingene om et åpent og lukket system av årsak og virkning, er filosofiske forutsetninger. I lang tid har det lukkede systems perspektiv fungert som et vitenskapelig paradigme. Under dekke av å være nøytral og objektiv vitenskap, har det lukkede system unndratt seg kritisk granskning. En tidligere elev av Bultmann, Thomas Oden, skriver om hvordan forskningen har vært kritisk mot tradisjonell evangelieforståelse, uten å vise samme kritiske holdning til eget utgangspunkt. Mistankens hermeneutikk er anvendt på historien om Jesus, men ikke på historien om historikerne. Den samme kritiske hermeneutikk må anvendes mot selve den kritiske bevegelsen. Eddie og Boyd kommenterer dette: "Når vi anvender 'den hermeneutiske mistanken' på selve den kritiske retningen, finner vi at den ikke er så vitenskapelig, objektiv og kritisk som den påstår å være. Tvert i mot bygger den på en metafysisk hypotese, som fastholdes av en kulturell og intellektuell elitisme. Det er på tide at det kritiske prosjektet vender sine kritiske idealer mot.. sin egen naturalistiske antakelse ( Eddie og Boyd, The Jesus Legend, s.802). Det er altså på tide å kritisere kritikerne.

Oppstandelsen og livetKritisk analyse, gransking av kilder, bedømming av bevisførsel ut fra strenge historievitenskapelige prinsipper, er vel og bra. Men det finnes ikke grunn til å gjøre filosofisk naturalisme til et absolutt kriterium. Naturalisme er ikke en del av vitenksapen. Den er et filosofisk livssyn. Den kanskje fremste nytestamentlige forsker N.T.Wright, mener at det ikke finnes noen troverdig naturlig forklaring, som yter rettferdighet til de historiske opplysningene som vi har om hva som skjedde med Jesus etter han ble korsfestet. Om de fakta vi har ikke lar seg forklare via naturlige årsaker, burde vi være åpne for at noe overnaturlig har skjedd (N.T.Wright, The Ressurection of the Son of God (London: SpCK 2003)). Grunnen til at den kristne bevegelsen vokste fram, var at de første kristne plutselig og uventet begynte å hevde at de hadde møtt den oppstandne Jesus. For å forklare dette, må det finnes vilje til å prøve ulike forklaringsalternativer og bedømme deres forklaringsevne. Da må en også våre åpen for at noe overnaturlig kan ha skjedd.

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund