Ikke-kristne kilder om Jesus

(fra "Skeptikerens guide til Jesus"; Stefan Gustavsson; Luther forlag/Damaris)

???At forskerverdenen hittil nærmest samlet har slått fast at Jesus fra Nasaret er en historisk person, har å gjøre med samlet tyngde av skrifter fra 1. og 2. århundre. Til tross for at skeptikere stiller spørsmål ved hvor mye Jesus er representert i ikke-kristne kilder fra den perioden, så finnes det flere kilder som omtaler ham.

Hva er naturlig å forvente?


Når det gjelder hvor mye det er naturlig å forvente at han skal omtales, er det viktig å huske flg:
1. Jesus hadde selv ønsket holde det hemmelig at han var Messias-'pretendent'. Likeså hadde disiplene forbud mot å snakke om ett visst syn på fjellet (Abraham og Moses).
2. Jesu tid som 'offentlig person' var ekstremt kort:Til tross for at bibelske kilder skriver at Herodes kjente til ham. " så var tidsrommet for Jesu rettergang og domfellelse meget kortvarig. De jødiske rådsherrene hadde for alvor begynt lanleggingen av å drepe Jesus, etter oppvekkelsen av Lasarus. Det skjedde på Jesu vei mot Jerusalem den siste påsken, tyder kildene på. Selve rettergangen var på bakgrunn av en angiversak, som ble foretatt i all hast før den jødiske påskehøytiden.
3. Stedet Jesus virket: Nasaret i Galilea var ikke akkurat verdens navle, ei heller Kapernaum. Besøkene i Jerusalem var Palmesøndagsporadiske, og med unntak av siste besøk skjedde det mye annet som nok opptok oppmerksomheten mer. Det var ikke sentrum for historieskrivernes oppmerksomhet. De var mer opptatt av keisere og regenters virke og evt. erobringer.
4. Jesu forhold til mydighetene.
Jesus var ikke interessert i noen jordisk kongemakt. Det fantes jødiske forhåpninger om dette, men da Jesus ikke fulgte dem opp kan det ha bidratt til at stemningen mot ham endret seg. Han nektet ikke å betale skatt til keiseren, og virket aldri utenom Israel. Det var først da jødiske ledere påsto overfor romersk øvrighet at Jesus utgjorde en trussel i forhold til keiserens overhøyhet, at historieskrivere fikk ferten av ham (senere).
5. Jerusalems ødeleggelse
Jesu siste dager var i Jerusalem. De som hadde mest innflytelse og overskudd til historieskriving var gjerne der. Som Jesus profeterte ble Jerusalem ødelagt. Det skjedde år 70. e.Kr. Det som enda måtte være igjen, ble jevnet med jorden år. 135 e.Kr. etter nok ett jødisk opprør. Om det fantes skritlige kilder før dette, er det grunn til å tro at det meste gikk tapt ved disse to anledningene.
6. Historieskrivernes fokus
Pilatus-steinenI det romerske imperiet generelt, og i Israel spesielt fantes et mylder av religiøse og nasjonale bevegelser. Det dukket stadig opp nye ledere, men de kunne forsvinne like fort igjen. Historieskriverne måtte fokusere på det som direkte angikk det romerske imperiet og utviklingen av det. Pilatus som var landshøvding i Jerusalem under keiser Tiberius (26-36 e.Kr), nevnes han kun i én setning. Det var hos Tacitus (Pilatus sitt navn finnes også på 'Pilatus-steinen'). På den bakgrunn er det mer realistisk å anlegge vinklingen at det var mer merkelig at vi overhodet finner noe om Jesus fra Nasaret.
Til tross for at forventningene om hva samtiden visste og kunne ta med om Jesus, må reduseres -så nevnes Jesus to steder hos Josephus (Jødenes historie ca.94 e.Kr, og hos Tacitus (Annaler, ca 116 e.Kr)

Josephus om Jesus I

(Jødenes historie bok 20)Jakob-Jesu bror
Josephus var jøde, født i år 37 e.Kr, og tilhørte en fornem jødisk familie. Han bodde og levde i Jerusalem, til han 30 år gammel ble tatt til fange av den romerske hæren under det jødiske opprøret 67 e.Kr. Josefus gjorde innrømmelser overfor at keiser Vespasian var forutsagt å bli keiser. Som tilsvar lot Vespasian Josefus beholde livet, som slave og tolk. I "Jødenes historie" skriver han om hendelser fra eget hjemland og det siste av den fra egen levetid. I bok 20 beskriver Josefus et maktvakum som oppsto etter landshøvdingen Festus' død og før etterfølgeren Albinus ble innsatt. I den anledning sørget øverstrprest Annas for å kvitte seg med en del meningsmotstandere, ved å dømme dem til døden uten å måtte forholde seg til romerske myndigheter: "..han (Annas d.y.) samlet Sannhedrins dommere og førte dem frem for Jakob (bildet), Jesu bror, han som ble kalt Kristus, sammen med noen andre. Etter å ha anklaget dem for å ha brutt loven, overlot han dem til å bli steinet." (Josefus, Jødenes gamle historie,20.9.1 §200)
Denne teksten anses for å være ekte, ikke et senere tillegg. Jesus nevnes bare i forbifarten, i den hensikt å identifisere Jakob. Hadde teksten vært skrevet av en kristen, er det naturlig om han ble kalt f.eks. "Herrens" eller i tidligere skrifter: "frelserens" - bror. At Jesus nevnes ved sitt tilnavn: "Kristus" kan avklare grunnlaget for dommen. Det jødiske lederskapet nektet å innse at Jesus var Kristus (Messias). For å sitere L.H. Feldman (ikke-kristen jøde): "Få har betvilt ektheten i denne teksten om Jakob." (Loeb Library Editions of Josephus, 10(No.456), s108)


Josephus om Jesus II

(Jødenes historie bok 18)

Josefus-soldatBok 18 omhandler problemene for jødene under landshøvding Pontius Pilatus (26-36 e.Kr). I det avsnittet møter vi en lengre, men mer problematisk tekst om Jesus. Problemet synes å ligge i misforholdet mellom Josefus sin tro, og det som kommer fram i teksten. Det er kjent at Josefus ikke var kristen. Dermed kan det synes som han hadde vært det, om han hadde skrevet teksten slik vi nå har den bevart. Det ble bemerket allerede på 1500-tallet. Setningene det står splid om gjengis nedenfor: "..,hvis det sømmer seg å kalle ham mann, ..Han var Messias. .. For han viste seg levende for dem på den tredje dag, slik de guddommelige profetene hadde varslet og titusen andre under som gjaldt ham."
Her må understrekes (gjengivers uthevelse) at det vi er opptatt av her, ikke er hvorvidt disse setningene er riktige. Det mener vel alle kristne at de er. Poenget er mer hvorvidt en som ikke er kristen kunne gjengi dem. Enda viktigere er at p.g.a. disse omstridte (tilleggs)setningene, er mange fortolkere tilbøyelige til å forkaste hele sitatet fra Josefus-som inneholder viktige historiske tilleggsopplysninger, som et senere tillegg. Dersom vi fjerner de (kristne) setningene om Jesus, får vi en godt sammenhengende tekst.


Den resterende språkføringen er typisk for Josefus. Å snakke om Jesus som 'en vis mann', og 'flokken av kristne' er ingen typisk kristen språkføring. Teksten inneholdt dessuten en setning om at Jesus tiltrakk seg oppmerksomhet fra 'jøder, så vel som grekere'. Dette er bare delvis tilfelle. I det ene tilfellet vi hører om noen grekere som ville se Jesus, så sier Jesus at 'timen er kommet'. Dette ville kristne kunne kjenne til, men lite trolig Josefus. Ansvaret for Jesu død legges (dessverre) tidlig over på jødene i kristne skrifter. I teksten er det Pilatus som står med hovedansvaret for Jesu død, dog fordi han ble anklaget av 'våre ledende menn'.Jakob-steinen
Endelig er tendensen i teksten, særlig siste setning, ikke særlig positiv overfor kristne. Forventningen synes heller å være at, det kunne vært på tide at 'flokken kristne-oppkalt etter ham' hadde forsvunnet. I spørsmål om det finnes utenombibelske bevis for Jesus, er altså svaret Ja! jesu eksistens bekreftes hos Josefus i bok 20, via den nøytrale referansen om Jakob, Jesu bror. Den mer utførlige beskrivelsen i bok 18 viser at Josefus var kjent med noen iøynefallende fakta om Jesu liv. Jesus hadde rykte på seg om å være en vis mann, som ga seg utslag i undervisning og mirakler. Han vant mange tilhengere, men jødiske ledere anklaget ham (kanskje nettopp derfor) for Pilatus, og lot ham korsfeste. De brennende, ivrige tilhengerne nektet å gi opp sin hengivenhet til ham, til tross for hans dødsmåte som ble kriminelle til del. (John Meier, A marigal Jew, s68)

Den romerske historieskriveren Tacitus

Tacitus (56- ca. 117?) er kjent som en av de fremste romerske historieskriverne. Han var den første romerske historiker som kunne ha skrevet noe om Jesus Kristus, og han gjorde det. Bakgrunnen er den store brannen i Roma (år 64) som Tacitus gir en gjengivelse av. Han er self født og vokst opp i Roma. Han var bare 8 år gammel da den store bybrannen herjet Roma. Bare 4 av 14 bydeler var uberørt av brannen. Etter brannen viste keiser Nero interesse for å annektere omkringliggende områder i sentrum, for å utvide sitt palass. I tråd med annen stormannsgalskap Nero hadde vist, ble han mistenkt for å ha startet brannen selv. Til tross for anstrengelser om det motsatte, klarte han ikke å bli kvitt mistanken. Da så Nero etter noen å legge skylden på.Nero


I denne sammenhengen skriver Tacitus om Jesus i en tekst, som den "store majoritet av forskere" (Van Horst, Jesus outside the New Testament, s.42-43) betrakter som autentisk og korrekt: "For å gjøre slutt på ryktet så Nero (bildet) etter noen han kunne legge skylden på, og de som for sine skammeligheter var en forhatt gruppe mennesker som på folkemunne ble kalt kristne, lot han få den mest raffinerte straffen. Lederen deres, Kristus, hadde under keiser Tiberius regjering blitt korsfestet av prokuratoren Pontius Pilatus, og deres fordervende overtro som for et øyeblikk var knust, brøt igjen ut, ikke bare i Judea der dette onde oppsto, men sågår i byen [Rom], der alle vederstygeligheter, all usedelighet strømmer sammen fra ulike hold og vinner tilhengere." (Tacitus Annaler, XI-XVI (Uddevalla: Forum Pocket, 1968), s150-151)
At Tacitus er kritisk til den kristne troen er heller en styrke for historisiteten i stykket. Det som sies om Kristus er, i motsetning til hva som sies om kristne, kortfattet og nøytralt. Vi får faktisk informasjon om fem spørsmål knyttet til Jesus:

Tacitus om Jesus


i) Hvordan den kristne bevegelsen oppsto: Deres opprinnelse var en viss Kristus. Grunnen til at han benytter det navnet, er nok for å vise sammenhengen til de kristne som omtales i Rom. Korsfest
ii) Hvordan Jesus døde: Denne Kristus ble korsfestet under Pontius Pilatus. Det er sammenheng mellom den straff Kristus fikk i Jerusalem, og den straff som blir tilhengerne hans i Roma til del (mange av dem ble korsfestet, andre brent..)
iii) Når Jesus døde. Tacitus sier at det må ha skjedd i tidsrommet begrenset av Tiberius sitt keiserdømme (14-37 e.Kr) og at Pontius Pilatus var prokurator i Jerusalem (26-36 e.Kr). Tittelen landshøvding gikk senere over til å bli kalt prokurator. Enten oversetter Tacitus tittelen, eller han foregriper den (feilaktig).
iv) Hvem som felte dommen: Her bekreftes utenfor NT at det var Pontius Pilatus som felte dødsdommen over Jesus Kristus.
v) Hva skjedde med den kristne bevegelsen? Tacitus sier at bevegelsen startet i Judea, og at bevegelsen fikk ny fart og spredte seg til Rom.

Hvor fikk de opplysningene fra?

Josefus og Tacitus kan ha fått denne informasjonen fra for oss ukjente kilder. Josefus bodde også i Judea, og Tacitus i Lilleasia. De kan ha fått den der, eller fra offisielle romerske arkiv. Det finnes ikke tegn til noen direkte kobling til evangeliene, som ville vært merkelig for en fiendtlig innstilt Tacitus. Josefus var på sin side mer nøytral. Kildene er uavnhengige, nære i tid (93-94 og 116), og stammer fra to av antikkens fremste historieskrivere. De oppfyller flere av de aller viktigste kriteriene for å evaluere historiske kilder.

Pilatus vasker henderSamlet oppstilling av deres framstillinger


1. Jesus var en jødisk mann. 2. Han virket i Judea mellom år 26 og 36. e.
3) Han var kjent som en vis mann, som innebar lærer og mektige gjerninger.
4. Han ble korsfestet under Pontius Pilatus.
5. Han var opphavet til den kristne bevegelsen, som startet i Judea.
6. Den kristne bevegelsen fortsatte etter Jesu død, og spredte seg til Rom -der den møtte mye motstand.
7. Jesus hadde en bror Jakob, som ble henrettet år 62.

Andre ikke-kristne kilder om Jesus


I gruppering av øvrige kilder som omtaler Jesus, kan en skille mellom tre typer av betydning:
i) Tvilsomme kilder: disse kildene mangler nøytral informasjon om Kristus, eks. Talmud og koranen.
ii) Kilder av lavere verdi: Forskere mener de kan inneholde informasjon, men den er fragmentarisk og av perifer art.
Eks. Thallus, Plinius d.y, Suetonius, Mara-Bar-Serapion, Lukian og Celsus
iii) Viktige kilder: Disse kildene inneholder i følge forskere uavhengig og betydningsfull informasjon om Jesus Kristus.
Til disse hører de omtalte Josefus og Tacitus.Historisk Jesus


Vi tar en kikk på kildene av lavere verdi: Selv om tekstene i seg selv kan virke fragmentariske,
utgjør de som helhet en bekreftende vev av informasjon om Jeus Kristus.
Ingen kilder fornekter eller gir et alternativt bilde av Jesus. All informasjon samstemmer med hovedmaterialet.
Eks. er når Thallus diskuterer den påståtte solformørkelsen ved Jesu død, eller den syriske filosofen Mara-Bar-Serapion sammenligner Jesu dødsmåte med hvordan Sokrates og Pythagoras urettmessig måtte dø.
Suetonius forteller om uroligheter i Rom, p.g.a. en viss 'Chrestus' som var henrettet, men tilhengerne påsto var i live.
Plinius d.y. beskriver hvordan de kristne i grålysningen synger hymner til Kristus "som en gud".

De ikke-kristne kildene samstemmer altså i at Jesus har eksistert, drev sin virksomhet, ble henrettet og starten på den kristne bevegelsens frammarsj.

 

 

Tilpasset nytt format ved Asbjørn E. Lund.