Skeptikerens guide til Jesus -nøkkelpunkter

(fra "Skeptikerens guide til Jesus"; Stefan Gustavsson; Luther forlag/Damaris)

Del I

Forhistorie: skeptiker (fra gresk: Skeptikoi: en som søker eller spør)


Boka tar opp spørsmål som: i) Har Jesus Kristus eksistert?
ii) Hva finnes det av kildemateriale?
iii) Hvor pålitelig er det?
Dette er avgjørende bakgrunnsspørsmål for dem som lurer på hvem Jesus var, hva han sto for og hvordan livet hans var.


Historisk utvikling siste 300 år:


I mange hundre år gikk en på universiteter ut i fra at både evangeliene og øvrige tekster i NT var pålitelige, ettersom de ble ansett som inspirert av Gud. Dermed var sannhetsgehalten avgjort på forhånd, og nøyere undersøkelser ikke nødvendige. På 1700-1800 endret det seg gradvis, med dramatiske resultater: En havnet i motsatt 'grøft'. En gikk fra å betrakte universet som et "åpent system av årsak og virkning" til å se det som et "lukke system av årsak og virkning". Dermed ble Gud mer distansert og likegyldig i forhold til verdenshistorien, og etter hvert ble han fullstendig fjernet. I dette vitenskapelige SETI paradimet (metodologisk naturalisme) lever vi fortsatt. Ateister har ikke noe ønske om å endre på det, selv om man innen arkeologi, kryptografi, kriminologi, SETI etc slutter i retning av (menneskelig/utenomjordisk intelligens) når tegnene peker i den retning.

Det som av noen ble oppfattet som akademisk frihet, fra hva de oppfattet som kirkens tvangstrøye, førte til ytterligheter på motsatt side -når en forlot det. Tanken om at under er mulige, ble avvist. Likeledes tanken om tekstenes guddommelige inspirasjon. Om tekstene tidligere i utgangspunktet var sanne, ble de nå betraktet som falske. Om de tidligere ble sett som inspirert av Gud, ble de nå betraktet som myter eller senere konstruksjoner, med liten eller ingen kobling til historien. En hevnet flere hundre års dogmatisk tro, gjennom å drive kritikk og motsigelser til det ekstreme. I stedet for nøytralt å lese NT som en hvilken som helst annen bok fra antikken, møter man en hyperkritisk innstilling, en dogmatisk skeptisisme. (3)
De siste drøyt 30 årene har det skjedd en endring til det bedre. Det hyperkritiske perspektivet er der fortsatt, gjennom f.eks. "Jesus seminaret", men via engelske og amerikanske forskere har det vokst fram en mer konstruktiv holdning. Kildematerialets natur er et overordnet spørsmål: Er tekstene om Jesus: i) kun religiøse påstander ii) konstruksjoner skapt i ettertid eller iii) går de tilbake til personer som har sett det med egne øyne?


Spiller historien noen rolle?


En artikkel i magasinet "First Things" begynte slik: "Å være en kristen er å tro på historien"
MosesMens andre religioners hellige bøker i hovedsak er Visdomslitteratur, starter Bibelen med ordene: " I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden". En historie som har en begynnelse, må ha et opphav -utenfor seg selv: Ingenting kan skape seg selv. GT handler om historiske personer -Abraham, Moses, David, Ester, Rut og Daniel m.m.fl, som vandrer med Gud. Isralesfolket var det folket Gud valgte ut som det folk hele verden skulle velsignes gjennom. GT er fylt av mennesker, historiske hendlelser, konger, kriger, årstall og geografi.


LukasI NT tar Lukas opp den historiske tråden . Han poengterer årstall, konger og fyrster, samt mottar beretning fra øyenvitner (Lenke: Luk 1v1-3: Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, 2 slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. 3 Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos ) Kristen tro er ikke luftige ideer om om hva som er oppe i det blå, eller utilgjengelige dype mysterier. Det handler om hva som har skjedd i historien! I stedet for universelle prinsipper eller mystisk åndelig innsikt, handler det om evangelum (godt budskap). Noe nytt og positivt har skjedd!


Kristen tro har sitt utgangspunkt i ett enkeltindivdi i historien, Jesus fra Nasaret, som ble født i Betlehem, vokste opp i Nasaret, bodde i Kapernaum som voksen og ble henrettet i Jerusalem. (Huset som hans nærmeste venn Peter bodde i, har en med stor sannsynlighet funnet ved utgravninger i Kapernaum.(J.H. Charlesworth, Jesus and Archaelogy (Grand Rapids: Eerdmans 2006)s49-50) Dermed åpner kristen tro seg for etterprøvning: Den kan granskes og resultatet evalueres. Budskapet bygger ikke på et blindt: "Tro på det eller forkast det", men det er en innebygd mulighet til å undersøke sannhetsgehalten. Historiker John Dickson Carr sier:


Jesus korsfestes"Kristen tro hevder å være forankret i historien. Til forskjell fra hinduistiske tekster i Uphanishadene, som fokuserer på individenes sammensmeltning med Brahman, eller buddhistiske i Tripitaka, som betoner selvets og individets utslettelse, eller muslimske tekster i Koranen som sentrer rundt spørsmål og hva underkastelse under Gud innebærer, så handler NT om en rekke hendelser som fant sted i Palestina omkring ca. år 5 f.Kr og år 30 e. Kr. Det gjør kristen tro åpen, ja sårbar for spørsmål. Det er som om kristen tro legger hodet på blokka for offentlig gransking. (Joh Dickson, The Christ Files: How Historians Know What They Know About Jesus (Grand Rapids: Zondervan 2010) s.16) Den kristne tro står og faller med forankring til historien med begivenheter som Jesu fødsel, gjerninger og taler, samt død og oppstandelse.


Jesus Kristus- verdenshistoriens viktigste person


Hvorfor bry seg om Jesus fra Nasaret? Hva kan et menneske fra antikken ha å si for oss som lever i 21.århundre? Avsanden mellom oss og Jesus er så stor at -tidsmessig, kulturelt, og teknologisk -at noen tenker hans liv vanskelig kan bli mer enn en kuriositet for oss. Men en slik konklusjon kan være feilaktig: 1) Han faktiske innflytelse på historien: Vår tidsregning stammer fra beregning av hans fødselsår. Det er i hans navn millioner av mennesker ber, eller banner. I følge W. Leakey (sterk kritiker av kristen kirke) har hans 3 års aktive liv gjort mer for å endre og fornye menneskeheten enn alle filosofier og moralister til sammen (W.E.H. Leakey, History of European Morals from Augustus to Charlemagne.2. (New York: D Appleton & Co 1877), s8-9)

Christus-Reedemer
Synlige spor på hvert sted, i form av kirker og bedehus. Kristendom sto i bresjen for dannelse av lasarett (av Lasarus), sml. også lignelse om barmhjertig samaritan. En påtakelig mangel på medfølelse hos grekere og romere, ble endret ved kristendommens innføring. Selv om vi i Norden tilhører verdens mest sekulariserte land, er våre år formet etter kirkeårets høytider med jul, påske og pinse. Vitenskapens oppblomstring kunne skje ut fra en forventet regelmessighet og orden i naturen, ut fra troen på en guddommelig skaper, atskilt fra skaperverket.


Dersom det Jesus sier om seg selv er tilfelle, får det vidtrekkende konsekvenser for mennesker i våre dager. Han sier jo om seg selv at han er det eneste (unike) kontaktpunktet mellom Skaperen av verden og oss, ja at han selv har bidratt i denne skapelsen. Han påstår at han er alle menneskers dommer, at alle før eller senere må framfor ham og bøye seg for hans evaluering av våre liv. Ja, han mener at han er Gud som har kommet i menneskelig skikkelse, og derfor er den eneste som kan hjelpe oss. Om han har rett, er det dumt å ignorere ham!


Jesu påstander om seg selv er unike. Intet vettugt menneske har, verken før eller siden, kommet med de påstander Jesus har gjort. Jesus hevder ikke bare å være sendt av Gud, vise veien til ham eller formidle et budskap fra Ham. Han er selv veien, sannheten og livet. "Ingen kommer til Gud, uten gjennom Ham." Bakgrunnen for slike påstander bør undersøkes. Dersom Jesus ikke kom med dem, eller ikke har dekning for dem, trenger en ikke bry seg om dem. Jesus har selv stilt opp en 'erfaringsvei.' Vi inviteres til å være med i en oppdagelsesreise knyttet til bakgrunnen for NT.


Fortidige og nåtidige kritiske røster


Det var flere ulike oppfatninger av Jesus i hans samtid: Hans motstandere holdt ham for å være 'satans håndlanger'. Nabolaget holdt ham for å være et ordinært menneske (snekkerens sønn). Mennesker han møtte, holdt ham for å være en profet (Joh.4) Ut fra undre og helbredelser han gjorde, så folkemengden ham som 'Davids sønn'. Da Jesus spurte disiplene, svarte Peter på vegne av dem: "Du er Messias, den levende Guds Sønn." (Messias (hebraisk)=Kristus (gresk))

Jesus og Peter
Til tross for motstand, vokste kristendommen stadig i de første århundrene, og kristendommen ble til slutt en offisiell påbudt religion. Kritikken mot Jesus som person stilnet da av, men ikke for godt. Fra og med rasjonalismen vokste det blant intellektuelle gradvis fram en sterk kristendomskritikk. Denne kritikken spredte seg via 'nøytralt' offisielt skolevesen, til å bli del av den allmenne kulturen. Kritikken mot personen Jesus fra Nasaret, startet også opp innen en snever krets av skeptiske forskere og liberale teologer innen akademia. De stilte kritiske spørsmål ved evangeliene, undrenes mulighet, Jesu identitet og hans oppstandelse, jamvel hans eksistens. Til tross for dette, har personen Jesus hatt et godt rykte på seg, i de siste par hundre år.


Men ved inngangen til et nytt årtusen, virker det som forsvarsmuren rundt Jesus har slått sprekker. De senere årene har pop-vitenskapelige bøker og romaner med historisk påstått autentitet, oversvømt markedet. Kritikken går i hovedsak på fire temaer: i) Jesus har ikke eksistert (Vicklund) ii) Jesus har eksistert, men var et ondt menneske (Anderson) iii) Jesus har eksistert, men var en annen historisk person Einhorn, Søderberg og Carotta) og iv) Jesus har eksistert, men er omskrevet av kirken. (Brown, Tabor, Balgent, Gardell)Jesus på FB
Spørsmålet som tvinger seg fram er: Går det an å ta stilling til Jesus fra Nasaret? Kan en sortere blant alle stemmene som mener å ha noe å si om ham? Er kontakt mulig, eller er han forsvunnet i historiens slør?


Er historien tilgjengelig?


I vår postmoderne tid, stiller noen seg tvilende til historisitet som sådan. Historien kan ikke gjentas, den kan ikke utforskes empirisk ved forsøk i reprise. Hinduistisk inspirerte filmskapere opererer med et uklart skille mellom myte og historie. Men et prinsipielt slikt skille, vil føre til at vi mister kontakt med fortiden. Da går det ikke verken å vite noe om den kinesiske mur, pyramidene, kolonitiden eller Auschwitz. Det er utfra områder der flere svar er mulige, at det har vært stilt spørsmål ved historiens tilgjengelighet. Men det er forskjell på at vår kunnskap er begrenset, i forhold til at vi er uten sann kunnskap.


Spor etter historien


En kan skille mellom historie og myte på samme måte som mellom virkelighet og drøm. Om en har hatt en livaktig drøm, bør en sjekke om det er spor av den i virkeligheten. Minner fra dagen i forveien går det gjerne an å få bekreftet, repetert. Vi kan få kontakt med kildemateriale og mennesker, som bevarer noe av fortiden. Det kan finnes spor som til sammen danner hva en kan kalle "konvergerende beskjeder". Når det gjelder antikken, kan det dreie seg om: a) Tekster (bevarte manuskripter)b) Gjenstander (kunst, håndverk, arkeologi) c) Resonnement ut fra datidens begivenheter (eks. det oppsto snart en kristen bevegelse).
For å være vitenskap (science), bør en forholde seg til tilgjengelig kildemateriale. Om en i stedet går over til spekulasjoner, blir det fort science fiction. En må være nøye med å skille det tenkelige og mulige med det sannsynlige. Nesten hva som helst er tenkelig, men for at noe skal være troverdig (plausibelt), så krever det en langt høyere grad av troverdighet. Enn videre er det å bevege seg fra rimeligste grad av troverdighet til en velbegrunnet, historisk vurdering av hva som er mest sannsynlig, det som skiller troverdighe hypoteser fra mindre trorverdige. Hele tiden dreier det som å forholde seg til faktamaterialet. De nye teoriene om Jesus viser klare brister i så måte.


Generelt kan en si at for å bedømme konkurrerende hypoteser, så må en vurdere deres: i) Forklaringsomfang og deres ii) forklaringskraft -til sammen deres Forklaringsevne. Likedan bør en vurdere hvor rimelige de er, samt om de innfører nye kompliserende faktorer (enkelhet). Endelig bør en se om en også kan dannes ny kunnskap ut fra hypotesen, -som kan testes. Som et eks. kan vi ta en hypotese om at kristendommen hadde sin bakgrunn i en jødisk myseriereligion. Men problemet er at det ikke finnes kildemateriale som styrker dette alternativet. Utgangspunktet til forslagsstilleren (Vicklund) er: "kunne det ikke være slik at..." En teoretisk mulighet er ikke tilstrekkelig i historiefaget. Der dreier det seg om fakta: 'felles spor som alle har tilgang til'. Det handler om å søke den beste, tilgjengelige forklaringen.


En konsekvent tilnærmingsmåte


I historiske spørsmål finnes det ofte blindsoner, som det er lett å overse. Den første gjelder tilnærmingen til kildematerialet: Er den konsekvent? Dette har tosidig gyldighet: Tilhengerne må finne seg i at kildematerialet til NT behandles med samme grundighet som annet kildemateriale. Kritikerne kan ikke hevde at tekster må avvises, bare fordi det er tekster som leses i Hannibalden kristne kirken. La oss som eks. se på troverdigheten av Jesu eksistens i forhold til den til f.eks. hærføreren Hannibal, eller evt. Aleksander den store.


For Hannibal (ca.247-183 f.Kr), så finnes eldste tekster fra ca. 70 år senere enn han levde. Ingen skrev noe av dem som var med og vi har ingen kilder fra Kartago-siden av krigen. Eldste kilde er fra grekeren Polybios, som skrev fram til perioden 146 f.Kr. Fra vinnersiden i krigen har vi skrifter etter Livius som skrev fra keiser Augustus regjerningstid (27.f.Kr-14 e.Kr). . Selv om kildene om Hannibal er senere og fjernere fra hovedpersonen, enn bibelske kilder om Jesus, er det ingen som reiser spørsmål om hvorvidt Hannibal virkelig har eksistert.
Den andre blindsonen gjelder oppdeling av kildematerialet i kategoriene "bibelske og utenombibelske". Opprinnelig var jo alle kildene utenombibelske, og bør kunne betraktes på lik linje med andre 'utenombibelske' kilder. Skriftene i NT har fått sin plass der fordi de er det eldste og beste kildematerialet om Jesus, og den kristne bevegelsens framvekst. Opprinnelig var de også 'utenombibelske'. Grunnen til at de ble inkludert var at de var i bruk i samtiden til Jesu øyevitner, at de stammet fra apostler eller disipler av apostler og at deres vitnesbyrd samstemte.
Om en sml. Paulus med f.eks. brev fra Plinius d.y. (romersk historiker), så har Pauli brev kortere tidsavstand til begivenhetene, han er nærmere geografisk og kulturelt, og han er personlig kjent nærmere sentrum av hendelsene. Troverdigheten til en kilde, må granskes på lik linje om den står i en jødisk eller om den står i en romersk kilde. Det krever en individuell gransking av kilden.

historisk Jesus
Har Jesus fra Nasaret eksistert?

Spørsmålet om Jesu eksistens ble tatt for gitt av mer eller mindre alle, til det dukket opp på slutten av 1700-tallet. I radikale kretser i Frankrike og England begynte man å snakke om at så ikke var tilfelle. Men det skjedde uten større suksess. En kjent kristendoms-kritiker som Voltaire mente at de som fornekter det er mer oppfinnsomme enn lærde. På midten av 1800-tallet svarte en tysk teolog B. Bauer benektende på spørsmålet. Han formulerte tre argumenter som har gått igjen i tvisten: i) Han avviser NT som kildeverdi ii) Han peker på mangel på andre pålitelige kilder om Jesus og iii) hevdet at den kristne troen oppsto gjennom religionsblanding av eksisterende ideer. Jesus skikkelsen ser han som en senere litterær skapning av evangelisten Markus. Senere har han fått følge i England og Sverige.

Også nå kommer det støtte fra uventet hold i synet på at Jesus er en historisk person. Rudolf Bultmann, som ble verdensberømt for sin kritiske holdning til evangeliene (1958): "Tvil om hvorvidt Jesus virkelig har eksistert er ubegrunnet og ikke til å legge vekt på. Intet fornuftig menneske kan betvile at Jesus som står som grunnlegger bak den historiske bevegelse hvis første fase representeres av det opprinnelige (kristne) fellesskapet i Palestina."(3) W. Marksen, en innflytelsesrik NT-forsker (1970): "Min oppfatning (og det er en oppfatning som deles av alle seriøse historikere) er at teorien (om at Jesus ikke har eksistert) er historisk sett uholdbar." (4) At dette gjengis av forsker etter forsker, hindrer ikke at MF-stipendiat H.B. Møller i 2013 påsto at spørsmålet var mer åpent enn tidligere. Vi skal se på noen vanlige standarfeil som gjerne følger påstanden:

Problemer med Jesus som myte

Markus-P521. Bygger på argumenter om tausheten: Fordi det ikke står så mye om Jesus i verdslige kilder, er det grunn til å tvile på om han har levd. Da glemmer man at kun ca 1 % av verdslige kilder fra antikken er bevart. At forfatteren står fritt i hva vedkommende tar med. At Jesus kun i meget kort tid, under rettergangen, var en offentlig person. Dernest: 2) en tvinges til å omvurdere evangeliene: Myteteoriene bygger på en omdatering av evangeliene. Den går på at kristne skaper Jesus-skikkelsen etter år 100, utenfor Israel. (21) Det forklarer ikke hvordan evangeliene kan inneholde såpass mye detaljerte opplysninger om jødisk folkeliv, og stemmer ikke med datering av evangeliene, hvor det nylig er funnet de eldste kjente fragmenter av Markus-evangeliet.3) En trekker for vidtågende enkeltkonklusjoner ut fra enkeltproblemer. Om en har problemer med å følge enkelte sider ved utviklingen av evangelie-tradisjonen, innebærer ikke det at den mangler historisk kjerne. 4) En ser bort fra at alle kristendommens kritikere i antikken hevdet at Jesus eksisterte. I alt utenombibelsk materiale fra antikken går en ut fra Jesus som en historisk person. 5) Overdreven kritikk av Josephus og Tacitus. Kritikere peker på velkjente problemer i kildematerialet, særlig fra Josephus, og slutter så at kildeverdien i teksten er helt undergravd. 6) Det argumenteres ikke f.o.f. ut fra historiske kilder, men ut fra tendensiøse og antireligiøse hensikter. 7) Endelig har man ingen forklaring til kristendommens raske framvekst, og at underliggende årsak for dette skyldes troen på en historisk grunnlegger. Her kan det være sakssvarende å sammenligne med konspirasjonsteorier.

Å forholde seg til realiteter

En kunne selvsagt ønske at en hadde bevart mange uavhengige håndskrifter, fra så nært opptil begivenhetene som mulig. Det er dessverre ikke virkeligheten:

TacitusVi har allerede nevnt at mengden av bevart materiale inn i vår tid kan være så lite som ca. 1% av det opprinnelige. Dernest kan det spørres om hvorfor vi har det materialet vi har. Noe av det bevarte kan synes mindre interessant for de fleste. Det materialet som var mest aktivt i bruk, kan også være det som er mest slitt og dermed ha gått tapt, om ikke avskrivere berget dem i tide. Så er det avskriverne og deres troverdighet. Tidsavstand til originalen kan være stor, og vi kjenner leker som viser hvor fort opprinnelige kilder endrer seg. Eldste bevarte håndskrift til senere del av Tacitus Annaler (bok 11-16) er 900 år eldre enn originalen. Så har vi det kjente problem at forfatteren er suveren i hva vedkommende velger å skrive om. En kunne av og til ønsket å vite andre eller flere ting enn hva det skrives om. Men det er som kjent forfatterens privilegium å velge informasjon.

Ut fra dette kan vi konkludere: 1. Vi må nøye oss med hva vi har. Vi står ikke tomhendte og vi har tilgang til tekster fra antikken, f.eks. nevnte Markus fragment. 2. Vi bør unngå argumenter ut fra uvitenhet/taushet. Om en opplysning finnes i en kilde, men mangler i en annen -trenger ikke det motsi korrekt opplysning. Opplysningen er kanskje bekreftet i ti kilder, som nå er gått tapt. Og som nevnt er ikke en forfatter tvunget til å ta med alt vedkommende vet. De nevnte forhold går igjen hos flere av de som hevder Jesus ikke har eksistert. Vi skal nå se på vurdering av informasjon i slike tilfeller:

Analyse av informasjon

Ved analyse av viktighet og riktighet av informasjon bør flg. vurderes:


i) Hvor kommer informsjonen fra (Øyenvitner/arkiv?)


ii) Hvordan forholder kilden seg til det som den skriver om?


iii) Finnes flere kilder som skriver om det samme?


iv) Hvor troverdig er kilden på andre områder?


v) Inneholder teksten elementer som er ubehagelig for forfatter (hvilket indikerer ærlighet)


vi) Hvor godt bevart er manuskriptet?

Aleksander den storeF.eks. for Aleksander den store (256-323 f.Kr) har samtlige opprinnelige kilder gått tapt. Av de 5 viktigste kildene vi har, stammer fra tiden mellom 3-4 hundre år etter begivenheten fant sted. Selv om det er lenge, er kildene likevel ikke verdiløse: De bygger på den grundige historikeren Plutark, og bygger i sin tur på tidligere kildemateriale. E.P.Sanders, en av verdens ledende Jesus forskere, påpeker at kildene for Jesus er bedre .. enn for dem om Aleksander den store. Alle de opprinnelige biografiene om Aleksander er gått tapt, og er kun kjent fordi de anvendes .. langt senere. Det er en av grunnene til at vi kan si at vi vet mer om Jesus enn om Aleksander (E.P.Sanders, The Historical Figure of Jesus (London: Penguin 1995, s4). Enda er det meget sjelden at noen stiller spørsmål ved hvorvidt Aleksander den store eksisterte.

Julius Cæsar (100-44 f.Kr) kjenner vi bare fra fem kilder i de 150 årene første årene etter sin død. Ut fra de store eroblringene han gjennomførte for Romerriket kan det synes forbausende. Men igjen må vi forholde oss til det kildematerialet vi har, ikke ut fra de vi ønsket vi hadde. For Jesus har vi som nevnt det eldste og beste kildematerialet i NT-skriftene, som opprinnelig også var utenombibelske kilder!

 

 

 

Tilpasset nytt format ved Asbjørn E. Lund.