Ett nødvendig ubehag

Det kollektive ubehaget, kaller Gunhild M. Hugdal, oppfatningen om en domsoppfatning ut fra Bibelen, som etter hennes forestilling er vilkårlig og "urettferdighet satt i system".


Når to relativt liberale teologi-professoer på MF, støtter Bibelens syn på fortapelsens mulighet (lenke), for å imøtekomme en stipendiat på 'ville veier', så bør de også få støtte fra 'det myndige legfolket'. Hva som driver stipendiaten, bortsett fra 'ubehag', synes å være en holdning av å vite bedre enn Jesus og Gud hva som er mest rettferdig og forsvarlig. Skal en forsvare Guds ordning, om å skille det gode fra det som har opptrådt ondt/egoistisk -etter døden, kan et bilde fra legevitenskapen med å isolere pasienter med resistente bakterier, forklare noe (lenke). For øvrig trengs visst å poengtere at Gud ikke har endret seg, kristendommen har ikke endret åpenbaring og/eller bekjennelsesskrifter, ei heller har ‘vitenskapen vist at helvete er avskaffet’.

Jeg benytter her merknader fra de to professor-kolleger ved samme institusjon, så kan evt. stipendiaten snakke med dem om forståelsen av sine synspunkter. Om ikke de synspunktene er ukjente for henne, er de kanskje det for enkelte Dagen-lesere:
De gjengir K.E.Løgstrup som har uttalt: "Uten en dom blir tilværelsen vektløs.. Schjelderup hadde ikke ment å fornekte fortapelsens mulighet eller gjort seg til talsmann for en lære om at alle blir frelst til slutt. .. En slik (apokatastasis)lære vil stride både mot tanken om Guds frihet: Det er Gud som dømmer -og mot tanken om menneskets frihet: Kjærligheten tvinger ingen til å elske. .. En slik påstand (at alle blir frelst til slutt) skaper flere teologiske problemer enn den løser. .. For en kristen gudstro står tanken om dommen helt sentralt.
I dommen setter Gud kjærlighetens vilje gjennom og tar ett oppgjør med alt som ødelegger Guds skaperverk. Det kan rimeligvis ikke bety at alt gjenopprettes, og det betyr at man må holde fast på at Gud vil dømme det liv som er forspilt. .. Den som utvetydig slår fast at "alle blir frelst" uten videre kvalifikasjoner, tar imidlertid bort grunnlaget for å tro på Guds nåde som grunnlag for å leve, ikke bare i fremtiden, men også her og nå. Forkynnelsen av Guds nåde blir gjenstandsløs, dersom den ikke kobles sammen med forestillingen om hva som skaper behovet for denne nåden hos alle mennesker. .. Dersom man utelukker fortapelsen som mulighet, tømmer man også mye av innholdet i tanken om Guds nåde for den betydningen den kan ha for livet her og nå."


Til dette siste svarer Hugdal: "Mange vil mene at Jørgensen ikke tømmer nådebegrepet for innhold, men tvert i mot legger et mer radikalt nådebegrep til grunn når han kaster nytt lys om den bibelske tanken om apokatastasis" Hva slags ' mer radikalt nådebegrep' skulle det være? En 'nåde deg' tenkning, der Gud tvinger sin nåde på mennesker som aldri har sett behov for, eller ønsket denne? Det ville være et anslag mot menneskets frihet, som Gud skapte mennesket med. Likedan ville det være et anslag mot Guds frihet, og det ville være framført av 'mennesker som har satt seg i Guds sted,' for å bruke et uttrykk fra hennes innlegg. Hun spør ledende om 'fortapelsens mulighet er det vi først og fremst ønsker å formidle til mennesker?' Selvsagt er det ikke det, men det har siden kristendommens grunnlegger, Jesus, uttrykte det i den lille Bibel, vært 'det mørke bakteppet' som en må ta med i beregning: Joh3v16: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.


Hun avslutter artikkelen med å ville stille opp en motsetning mellom Skriften og Kristus, han som kalles for Ordet i Joh.1. Jesus er faktisk den som har flest referanser til dommen i NT. Både: avsnittet i Joh 3v12-21, der den lille Bibel står, lignelsene i Matt.25 , om de 10 kloke og 10 dårlige jomfruene, lignelsen om sauene og geitene, 'reality' lignelsen om den rike mannen og Lasarus, den rike bonden, stadige utsagn mot fariseerne, om sin sendelse fra Gud (Joh9v39), og endelig om Åndens oppgave i å vise verden: 'den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er' (Joh16v8), bare for å ta noen kjappe eks. Det er hevdet at hvert 25. vers i Bibelen handler om dom. Er det noe rart at Hegstad/Henriksen hevder at "Et problem med en lære om at alle blir frelst til slutt, er at den har så liten støtte i det bibelske materialet." Ja, ikke bare har den liten støtte, men den overskygges og motsies av langt klarere utsagn og uttrykksformer. Det er et godt tolkningsprinsipp å tolke uklare vers i lys av klarere, evt. å legge vekk vers som er utydelige, liksom en legger vekk fiskebein mens en spiser.


Ut fra SNL henter vi: "Forestillingen om apokatastasis lar seg vanskelig forene med læren om en evig fortapelse, og den ble stemplet som vranglære på det 5. økumeniske konsil i 553. Likevel har den stadig hatt sine forsvarere, og mange teologer lar i dag dette spørsmålet stå åpent". Gunhild Hugdal synes ikke å la spørsmålet stå åpent, hun synes å ha klare synspunkter til fordel for det, men det er laglig å dra andre med seg, enten det gjelder barn, Berger eller kolleger fra MF hun ønsker skal spekulere i tanken. Dette til tross for at de sier at professorene sier: "Her må en enten henfalle til uforsvarlig eksegese, eller mene seg at man har en dypere innsikt i Guds framtid enn åpenbaringsvitnene."


Når Hugstad dømmer slik: "At alle som av ulike grunner ikke tror skal gå fortapt, framstår for mange som totalt uforenlig med den kristne læren om godhet og nestekjærlighet. .. fremstår som vilkårlighet og urettferdighet satt i system." Da er det godt at den som setter dette i system, er Gud selv som har skapt verden, livet og menneskene. Vi trenger ikke å foregripe verken dommen eller mangelen på dom, men trygt overlate den til Ham som dømmer rettferdig. Det ville det ikke være, om både onde og gode fikk samme skjebne. Den slags 'nåde', som går i mot Guds rettferd, strider mot både frihets og rettferds-tanken i kristendommen. Den har siden opprinnelsen knyttet seg til det Jesus sier i Joh14v6: Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Så noe som kanskje vil overraske noen kristne, om det vil glede Hugstad er vel usikkert, for hun synes ikke å ha noen tiltro til Bibelen. Det tales i Skriften om en 'dom etter gjerninger'.

Samlet og tilpasset av Asbjørn E. Lund