Lev et liv i Ånden

(Fra Strømmer av levende vann; Oddvar Søvik; Luther forlag;2008; s43-58.)

Å være kristen er å være født på ny!


dåpFør var vi åndelig døde, ute av stand til samfunn med Gud. Nå er vi blitt gjort åndelig levende, ved at Jesus tar bolig i oss ved sin Hellige Ånd.
Men selv om vi har tatt i mot Jesus i tro, og blitt Guds barn, så har vi fortsatt vår onde natur. Rom 8v3: Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur. I 2005-11 oversettelsen er det oversatt med «kjøtt og blod», men synden sitter ikke i det kroppslige. Det er gresk/gnostisk tankegang. Inkarnasjonen at Guds Sønn ble menneske (ordrett: kjøtt på gresk) viser at Bibelen ikke ser på kroppen som syndig. Den er jo skapt av Gud! «Det gamle mennesket» derimot, er den syndige grunnholdningen vi fødes med, arvesynden/egoismen, som er en del av menneskenaturen. Den blir vi dessverre ikke kvitt, selv om Jesus flytter inn. Vi har bare ett «jeg», men dette jeg kan overstyres av både det gamle og det nye mennesket i oss.


Vi kan ikke bli frelst ved å prøve å leve etter Guds bud. Derfor måtte Gud sende Jesus for å frelse oss. Men vi får ikke til å forbedre syndenaturen i oss, etter vi har blitt kristne heller. Derfor må lovens krav oppfylles i oss, ikke av oss, ved at Den Hellige Ånd seirer over syndenaturen. Selv om vi ikke lenger er «i den syndige natur», d.v.s. under dens maktvelde, så er den fortsatt virksom i oss. Derfor er Ondes rotBibelen full av formaninger om å kjempe mot fristelser, og leve ut det nye livet vi har fått del i.
Hvordan skjer så veksten i kristenlivet, eller helliggjørelsen som vi sier? Jo, på den ene siden at vårt gamle menneske skal dø. På den andre siden ved at det nye livet i det nye mennesket får vokse fram. Slik lever vi ut vår dåp!


«La det jordiske i dere dø»


Paulus er rimelig klar på hva det gamle mennesket kan stelle i stand.

ÅndEn ting er å falle i disse syndene, ingen av oss er fri for faren. En annen og verre sak, er å gjøre dem. Her er brukt presens partisipp av verbet praktisere (prassein). Presens på gresk uttrykker det vedvarende, altså å fortsette med å praktisere synd og ikke ville ta et oppgjør med den.. kjødelig frihet for vårt gamle menneske betyr åndelig død for vårt nye menneske. Hvis ikke synden blir erkjent, bekjent og bekjempet blir det boligkrise for Ånden. Vi oppfordres til ikke å gjøre Guds Ånd sorg: «Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag.» (Ef 4v30) Vi må ikke ta tilgivelse for gitt, og fortsette å gjøre gale ting når vi er kristne.
Den tyske motsatandspresten Dietrich Bonhoeffer lanserte uttrykket: «billig nåde». Det er kanskje enda mer aktuelt i vår tid, hvor mange kristne tror de kan fortsette å leve i synd etter å ha opplevd Guds nådeverk i sitt liv. Bonhoeffer mente at nådebegrepet var så utvannet, at det ikke lenger var det samme som fantes i NT: «Billig nåde er forkynnelsen av nåde uten omvendelse, dåp uten kirketukt, nattverd uten bekjennelse, og syndsforlatelse uten forutgående syndsbekjennelse. Billig nåde er.. nåde uten kors, nåde uten Jesus Kristus, levende og inkarnert..»
Hvordan kan vi la vår gamle natur dø? Bibelen gir tre gode råd:


Lev et liv i Ånden


«Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur.» (Gal 5v16) Vi snur ofte på rekkefølgen og tenker: «Følg ikke begjæret i din onde natur, så lever vi et liv i Ånden» Det er langt fra sikkert. Å ta seg sammen mot fristelser kan innebære at vi bare blir fromme fariseere som lettere fordømmer dem som faller. Nei, vi må la Jesus få fylle oss med sin Ånd, så han kan seire gjennom oss! Den naturen vi gir mest næring, er den som vil vokse seg sterkest i oss.
Fest blikket på Jesus
Vi har lett for å fokusere på fristelser og problemer. Men det vi fokuserer på, gir vi kraft til. Budene gir ikke kraft til å seire over fristelsene. De tvert i mot, forsterker dem. «Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.» (1 Kor 15v56) . Det er flere måter vi kan se Jesus for oss på:
Jesus på korseta) Vi kan se for oss Jesus, som han døde for våre synder. Når han viste oss slik kjærlighet, hvordan kan vi bedrøve ham ved å synde?
b) Vi kan se for oss Jesus der han sitter ved Guds høyre hånd. Han ser alt og har all makt. Det går ikke å skjule noe for ham.
c) Vi kan se for oss Jesus gå ved vår side. Han ser oss alle dager og alle slags dager. Vi har seierherren på vår side.. Han har makt til å løse alle våre problemer.
d) Men mest av alt trenger vi å se Jesu kjærlighet for oss. Han elsker oss med en evig kjærlighet. Han vil oss det beste. Når vi blir i denne kjærligheten, skapes en gjenkjærlighet som gjør at vi ønsker å gjøre det han vil.

Regn dere som døde for synden

Korsfestelsen var en pinefull straff, selv om den dømte var straffet døde han ikke umiddelbart, men led en langvarig avretting. Noen tror kanskje dette er et endelig ideal, men det er faktisk det kristne utgangspunktet. Om dåpen sies det i Rom.6v3-4a: «3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden..»
Om vi ikke av denne grunn lever et liv i seier, får vi likevel være Guds barn. Om vi faller i synd, må vi skynde oss til Jesus med fallet. Han vil alltid ta imot den som kommer til Ham, enten det er 1. eller 1001. gang. Er det noen gang den Hellige Ånd virker i oss, er det når den driver oss til Kristus med det gale vi har gjort.


Bær frukt som er omvendelsen verdig


Som en klar motpol til hvordan den onde natur ytrer seg i mennesker, beskriver Paulus hvordan vi skal leve som gjenfødte mennesker: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og vintreselvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!» (Gal 5v22-23) Jesus taler også om å bære frukt. «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.» (Joh. 15v5) Jesus sier ikke at han er stammen og vi grenene, nei han er hele treet. Vi er i ham, som grenene er i treet. Et vintre har bare en rotstokk, ingen stamme i vanlig forstand. Når Jesus lever i oss ved sin Ånd, vil vi begynne å ligne på Ham. En frukt som beskriver indre egenskaper, vil gi seg utslag i ytre handlinger som gode gjerninger. F.eks. «Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger og hjelpe der det trengs, så deres liv ikke skal være uten frukt.» (Tit 3v14). Det er tre slags grener Jesus taler om:
i) Den grein som ikke bærer frukt (v2a): Det kan være flere grunner til at en grein ikke bærer frukt. Erfaring viser at noen greiner er veldig myke. Dermed bøyes de ned mot bakken, ned i skyggen, ned i støv, søle og skitt. Det sier seg selv at da blir det ingen frukt. Hva gjør gartneren da? Ut fra NB-11 ser det ut som han bare kutter av greinen. Det kan nok gjøres i noen tilfeller, men i tilfelle nevnte problem så kan han også løfte greina opp. Verbet som benyttes «airo» oversettes vanligvis slik. Nå er vi ikke viljeløse greiner, vi må være villig til å leve i lyset: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! 24 Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!» (Sal 139,23-24). Det kan være åndelig sunt å tenke etter: Er det noe i mitt liv som ikke er i lyset? Herren ønsker å løfte oss opp, og rense oss så vi kan bære frukt. Da må vi være villige til å bekjenne, be om tilgivelse og tilgi: «Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.»( 1 Joh 1v9)


fruktii) Den som bærer noe frukt (v2b): Den andre typen grener er de grener som bære noe frukt. De renser han, så den kan bære mer frukt. Et vintre overlatt til seg selv, bærer mer blad enn frukt. Til slutt vil all energi fra treet gå opp i bladverket. Da tar gartneren fram en kniv eller saks og beskjærer grenene. Ved en kraftig beskjæring kan det bli en rik høst. Vår himmelske Far, vingårdsmannen, handler etter samme prinsipper. Om vi hadde levd etter våre egne lyster og egoistiske motiver etc. ville det hindret frukten i å vokse fram. Derfor må Gud først skjære bort villskuddene. Gud kan ta fra oss noe som betyr noe for oss. Det kan han gjøre for at vi skal stole på Ham alene, være avhengig av Ham og gi ham all ære. Men det må sies at ikke all smerte vi opplever er Guds beskjæring. Noe smerte kan vi være skyld i selv, annet kan være påført oss uforskyldt av andre mennesker. Derfor kan vi ikke si til andre at «det var sikkert en mening med det.» Men om vi overlater oss helt i Guds hender, kan han bruke dette for at vi skal bære mer frukt, og bli mer lik Jesus. Den skarpeste kniven hviler i de kjærligste hender.


iii) Den som bærer mye frukt (v5)

Skal det bli mer frukt, er ikke svaret å ta seg sammen, men å være mer sammen med Herren. «Bli i meg» sier Jesus. Verbet betyr forbli, bli værende! Det står i imperativ, som er bydeform. Det er en befaling, ikke et tips eller en anmodning. Dette er Guds vilje med våre liv. Da vokser frukten fram.

Hvordan skjer veksten?


Bibel øverst gruppeÅ bli i Jesus skjer ved at vi bli i de 4 B-ene: De er ikke det som det snakkes om på kirkekaffen ukentlig: ‘Bil, båt, baby og bryderi’. Det var noe annet som holdt de kristne sammen og skapte vekst i Jesu legeme fra starten av: «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.» (Apg 2v42) Tidligere het det ‘Bibel, brorskap, brødsbrytelse og bønner’.
a) Bibel: Jeg har lest i Guds Ord gjennom 50 år. Til tross for dette, dukker det stadig opp nye skatter, nye dyp å øse av. Verbet som benyttes i Ap.gj.2v42 for å holde seg til har flere betydninger: i) å holde fast ved: fordi det er livsnødvendig. Det kan også bety holde vakt om, så ingenting får forfalske eller forvrenge budskapet. Dessuten betyr det å holde seg etter, adlyde og følge. Ordet som apostlene forkynte var mat for det nye livet. Skal en vokse som kristen, kan en ikke gå på åndelig slankekur. Derfor lyder formaningen: «La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.» (Kol 3v16) Ordet var dessuten rettesnor for lære og liv. Bibeltroskap uten Bibellydighet er bare teologisk tankespinn. I Bibelen er det ingen motsetning mellom lære og liv. Ordet disippel (læresvein) betyr en som går i lære (lærling). Hensikten var å tilegne seg både teoretisk og praktisk hva Jesus lærte dem.

Av en eller annen grunn er det kommet inn en oppfatning at det å være kristen og det å være disippel er to ulike ting. Vi har satt skille mellom å tro på Jesus og å følge Jesus, mellom det å ham som frelser og Herre, mellom det å være kristen og leve som kristen. Men i Bibelen er det én og samme ting. Å være en kristen er en som følger Jesus og gjør hans vilje. Følger vi ikke Jesus, står vi før eller senere i fare for å falle fra. Bibelen ble ikke gitt for å øke vår kunnskap, men for å forvandle våre liv. Ordet disippel benyttes 269 ganger i Bibelen, mens ordet «kristen» benyttes 3 ganger, og betyr det samme som disippel. «Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt "kristne".» (Apg 11,26b). Verbet som benyttes for å bli kalt, betyr egentlig å «ha som hovedanliggende». Disiplene ble kalt kristne, fordi deres hovedanliggende var å ligne Kristus. Den som er fylt av Ånden ligner på Kristus, og det merkes! NT er en bok skrevet av disipler, for disipler, for å gjøre andre til disipler.

Heller ikke er det noen motsetning mellom Ordet og Ånden. Det er noen som tror de klarer seg uten Ordet, eller at Ånden snakker direkte til dem. Ja, Ånden kan tale utenom Ordet, men aldri på tvers av det. Det er Guds Ånd som har inspirert Ordet: «For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord Larve til Sommerfuglfra Gud.» (2 Pet 1v21) Derfor må alle åndsåpenbaringer prøves på om de er i samsvar med Bibelen. Fordi vi fortsatt har vår syndenatur, kan vi fort bli lurt til å tro at egne innskytelser er Åndens tale. Derfor trenger vår tale stadig å justeres på Ordet. Vi trenger å minnes om å bevare det sentrale: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» (Ordsp 4v23)

Det er både en Bibelsk og en psykologisk sannhet at det vi tenker, bestemmer hva vi føler og det det vi føler bestemmer hvordan vi handler. Guds Ord vil lære oss å tenke sant og rett. Når tankene fornyes, vil livene våre forvandles. Ord som oversettes med å forvandle, er det samme som i metamorfose(metamorhóo). Det er det som skjer med en sommerfugllarve fra puppestadiet til voksen sommerfugl.


Hovedhensikten med bibellesning er ikke å komme gjennom en bok, men å møte en person, vår aller beste venn. Det er stor forskjell på å lese en bok og møte forfatteren. Har du møtt forfatteren, vil du også få større interesse for boka hans eller hennes. Dessuten må denne boka leses som et kjærlighetsbrev fra Jesus. Han elsket oss så høyt at han ga livet sitt for oss. Hvordan kan han da holde noe godt tilbake for oss? Det er naturlig å be at Den Hellige Ånd, som inspirerte Guds Ord, veilede oss så vi også forstår det. En kan enten følge Bibelselskapets leseplan, der samme tekster som benyttes i radio- og menighets andakten. Evangeliefortellinger kan få liv ved at en lever seg meditativt inn i beretningene, se det for seg, føle atmosfæren, høre Jesu Ord direkte til seg selv. Grunn på det han sier, og du vil oppleve Guds Ord med hele deg! Tenk så etter hva du har lest kan bety praktisk for din hverdag.
La så Ordet samle seg i en bønn til slutt, takk for Guds løfter, ta til deg trøst eller følg formaning, bekjenn synd og/eller be for det/dem du er blitt minnet om. Andaktsstunda er heller ikke slutt når vi går derfra, bær med deg vissheten om Guds nærvær ut i hverdagen. Da skjer ikke arbeidet i egen, men i Guds kraft. Da blir det han som virker i deg, og du kan bære frukt.

Åndens frukt

I stedet for den gamle naturens onde gjerninger, skal vi bære Åndens gode frukt: Gal 5v22-23: "Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!"

Når det står Åndens frukt, kan det si noe om at det bare er én kilde til denne frukten: I en sum er denne frukten kjærlighet. Det er som en drueklase med ni ulike druer, der alle representerer ulike sider ved Guds kjærlighet.

Kjærligheten er Guds agape-kjærlighet

hjerte fylt av Ånden

 

Glede er jublende kjærlighet

 

Fred er hvilende kjærlighet

 

Overbærenhet er tilgivende kjærlighet

 

Vennlighet er smilende kjærlighet

 

Godhet er aktiv kjærlighet

 

Trofasthet er utholdende kjærlighet

 

Tålsomhet er lidende kjærlighet

 

Selvbeherskelse er forsakende kjærlighet

På gresk finnes tre ord for kjærlighet: Eros er kjærlighet mellom mann og kvinne; -dette ordet forekommer ikke i NT.

Filia er vennskapskjærligheten; bygger på sympati og slektskap med en annen.

Agape er betegnelsen på den kjærlighet som ikke elsker på grunn av, men endog 'på tross av'. Det er den betingelsesløse kjærligheten.

Kjærlighetens kilde:

"Agape" brukes alltid om Guds kjærlighet. Den er fra evighet av, den er sterk og vedvarende. Gjennom profeten Jeremias sier Gud: "Langt bortefra viste Herren seg for dem: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare. ". (Jer 31v3 78/85 Oversettelse)

SkålvektForestillingen om at Guds kjærlighet kommer til oss uten motkrav, uten betingelser, synes å være i strid med menneskehetens iboende instinkter:

Buddhistenes åtte-delte vei, hinduenes karma-lære, jødenes lovpakt, og muslimenes lovverk: alt dette anviser en vei til å gjøre seg fortjent til bifall. Bare kristendommen våger å gjøre Guds kjærlighet betingelsesløs" (Philip Yancey i 'Nådens gåte' s44)

Hjemkommen sønnJesu lignelse om den bortkomne sønnen' er en fantastisk illustrasjon av Guds kjærlighet. Navnet på fortellingen kunne fra denne synsvinkel vært " Den kjærlige faren". Hans kjærlighet sprenger alle grenser, slik som når han løper den hjemvendte sønnen i møte. Det å løpe var høyst upassende for en eldre mann, men Gud ser på oss med kjærlighetens øyne. For gjelden mellom Gud og menneske ble gjort opp på Golgata: " Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. 10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." (1 Joh 4v9-10)

 

Omsatt til .htm-format av Asbjørn Lund.