Skapt i Guds bilde -og det ondes inngang


Det hevdes av noen at ‘en bokstavelig lesning (av skapelsesberetningen) ikke lar seg ikke forsvare på noe vis. Det kommer vel an på hvordan en leser den. Det er mulig langt på vei å forene en tidløs bibelsk beskrivelse av verdens tilblivelse med hva ‘naturens bok’ viser om sitt opphav. Les mer her. Om en tar skapelsesberetningen i 1.Mos.1 seriøst, så er det flerfoldige implikasjoner det går an å trekke av den: 1 Mos 1v27: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem,» er en klar indikasjon på at Gud er en person, og ikke en kraft. Det er farer ved en 'Star Wars' mentalitet, som tenker ut Gud som 'kraften'. Det skyldes at vi er personer, og dermed korrekt antar at vi er overlegne i forhold til 'krefter'. Krefter benytter vi til å høste og om vi tror Gud er en kraft, er det fort å tro at Gud er en kraft vi kan benytte, heller enn å anse Ham som vår Skaper og Herre. Gud har mandat til å benytte oss -som sine skapninger, ikke vi til å benytte Ham.

Bilde 1 Gud er skaperen av alt


Gud skaper av altSkapelsen involverer uttrykket: 'Gud sa'. I Joh.1 begynner evangeliet slik: " I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud (Joh.1v1-4). Johannes identifiserer raskt Ordet som Jesus Kristus. Apostelen Paulus sier om Kristus: "..For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter - alt er skapt ved ham og til ham.. ". (Kol 1v15-20) Dette er forbløffende påstander, som impliserer klart at Kristus var med å skape tid og rom. Han bød med ufattelig energi og kraft, et materielt univers å bli til, -styrt av intrikate lover som Han var med å designe. Ingenting ved Jesus stemmer, om han ikke er presist den han påsto å være, Guds inkarnerte Ord. I siste omgang skaper Gud mennesker i sitt bilde. De representerer høydepunktet i Guds skapelse, kun de, er skapt i Guds bilde. Planeten jorden er spesiell, den er skapt med en ultimat hensikt, til å romme menneskelige vesener. Dermed sier beretningen ikke bare noe om gjennom hvilke midler, men også Guds organisering av verden og jorda, samt hvorfor verden kom til eksistens. Les mer her.


Bibelhistorien kan leses som en kamp mellom slangens avkom og menneskets (kvinnens) avkom. Resten av 1.Mos. er første del av fortellingen om kvinnens avkom. Den fortellingen når sitt klimaks i avkommet Jesus Kristus. NT er ikke skamfull over å si at Kristus ikke bare ble motstått av menneskelig ondskap, men også av et overnaturlig vesen som består av selve fienden. Det er ikke vanskelig å se at bak slangen er den ondskapsfulle figuren til djevelen. I sluttfasen av Bibelens fortelling om striden mellom kvinnens og slangens avkom, dukker det også opp et talende dyr, som får sin kraft fra djevelen Til slutt i den store finalen, blir dette dyret overvunnet av Kristus, seierherren.


C.S. Lewis skriver slik om det: "Det er umulig på dette stadium ikke å huske en viss hellig historie, som har blitt vidt trodd i kirken, selv om den ikke er tatt med i trosbekjennelsene. Den synes også å ha blitt antydet i flere ytringer av Paulus og Johannes. Det dreier seg om historien om at mennesket ikke var det første vesen til å gjøre opprør mot Gud, men at et eldre, mektigere vesen for lenge siden ble opprørsk og nå er mørkets fyrste og denne verdens hersker (Joh 16v11: Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.). C.S. Lewis fortsetter med å si: "Det synes derfor å være en rimelig formodning at et mektig, skapt vesen allerede hadde arbeidet for det onde .. i det minste på denne jorda. Og at når mennesket falt, var det også fordi noen fristet ham. Om det finnes en slik makt,.., så kan den godt ha korrumpert dyreverdenen (faunaen) før mennesket dukket opp. Det synes i hvert fall klart fra 1.Mos. at i hvert fall deler av dyreverdenen var fordervet moralsk (slangen). Spørsmålet er om det er i denne retning vi må se for å begynne å forstå opphavet til smerte og lidelse som synes å gjennomtrenge faunaen?


Bilde 2 Forførelse farligere enn forfølgelse i Vesten


Troens biologiSpørsmålet om menneskets opprinnelse er viktig: 'Er vi skapt i Guds bilde, eller er vi et resultat av mulige tilfeldige materie-permutasjoner, uten noen endelig betydning?' Dette spørsmålet er av vital betydning for vår menneskelige identitet. Det er dermed ikke overraskende at intense anstrengelser gjøres for å minimere forskjellen mellom mennesker og dyr, og for den saks skyld mellom mennesker og maskiner. Slike anstrengelser stiller også den sekulære overbevisning seg bak: at naturalismen til slutt vil triumfere over teismen med sine reduksjonistiske argumenter, ved å fjerne de siste levninger av spor etter Gud i hans skapning. I følge naturalistisk syn må mennesket essensielt bli funnet ikke å være annet enn fysikk og kjemi. Det er derfor viktig å slåss mot den naturalismen ved å presentere bibelsk teisme, som et troverdig alternativ. Selv om noe overjordisk synes fjernt for noen, gir det bedre forklaring enn naturalistisk reduksjonisme. Les mer her.


Det hevdes at det er imponerende at evolusjonsteorien kan forutsi at man finner enklere organismer i eldre bergarter og v.v. Det er vel et spørsmål om hva som kom først av tidsperspektivet i slike funn og evolusjonsteorien. Darwin hadde fossilfunn som bakgrunn for sin teori. Skapelsesberetningen skrevet nærmere for ca. 2.500 år siden, gir derimot en rekkefølge som starter med livet i havet og så fugler etc. Det er ikke endelig bevist at fugler stammer fra krypdyr, selv om evolusjonsteorien hevder dette. Fugler har så mange kropps-spesifikke detaljer, at det virker overveldende dokumentert at de er designet til å oppholde seg i lufta. Se mer .


Når det hevdes at hvaler stammer fra jordiske pattedyr, hevder evolusjonsteorien at det er velbegrunnet, men om en ser i detalj på hvor fintilpasset dette dyret er havet, skal det ‘større tro til’ å tenke dette har skjedd, enn at det er skapt til å være der. Se mer her. En hører stadig påstanden at ‘tidlig i fosterstadiet har vi gjeller’. Men den eneste måten å kunne tale om gjellelignende strukturer hos menneskefostre, er ved å lese evolusjon inn i fosterutviklingen. Halvveis i fosterutviklingen har alle virveldyrfostre en rekke folder i området ved halsen (pharynx). Foldenes utadvendte deler kalles svelg-buer eller kammer (fra dansk). Disse svelg-foldene er ikke gjeller. De er ikke engang gjeller på fisker, som utvikler dem senere. Hos krypdyr, fugler og pattedyr utvikler de seg til å bli helt andre strukturer, slik som det indre øret og skjoldbruskkjertler. Den tilsynelatende likheten skyldes noen overfladiske furer i halsregionen. I følge den britiske embryologen Lewis Wolpert er 'denne likheten illusorisk. Den ligner alene de strukturer en fisk har på fosterstadiet, som gir opphav til gjeller'.
Har en lest evolusjon inn i fosterutviklingen, kan en ikke så bruke fosterutvikling til å bekrefte evolusjonsteorien. Det er et typisk sirkelargument, som også benyttes angående homologi til felles opphav. At gjeller ikke hører med til fosterstrukturen, ikke engang hos fisk-selv om det hos den er anlegg til gjeller, er ukjent for mange. I stedet får en ofte høre: 'se hvor lik de er på fosterstadiet'. At en 'ser' gjeller på fosterstadiet, er imidlertid å lese en struktur inn i fosteret.

Embryo
Bilde 3 Foto av embryoer viser klare ulikheter


Om påstand om hale hos mennesket, kan anføres at ryggraden vokser senere enn resten av kroppen, og bør ha et forsprang. Ett tegn på design, er evt. gjenbruk av vellykkede komponenter fra designerens side. Disse genetisk, funksjonelle likheter - har en fullt forsvarlig forklaring som felles design. Vi vet fra våre dager at intelligente agenter ofte gjenbruker funksjonelle komponenter i ulike design, noe som innebærer at felles design er en like god forklaring for liknende funksjonelle gener over artene. Det er dessuten oppdaget at hver art kan ha såpass mye som 20-30% av 'foreldreløse(orphan)-gener', noe som overstiger andelen av felles gener for samtlige arter. At det forekommer mikro-evolusjon, særlig knyttet til når lemmer/evner ikke benyttes, er det liten uenighet om. Les mer.


Et annet forhold, som evolusjonsteorien ikke har noen forklaring på, etter mitt kjennskap, er hvordan epigenomet i zygoten styrer en differensiering til dusinvis av ulike vevstyper. I menneskekroppen er det over 200 celletyper, og hver av dem har sitt eget epigenom. Det er i sterk kontrast til genomet, som er det samme i samtlige av kroppens celler. Hver celletype har altså ett unikt sett av epigenetisk programvare, hvis instruksjoner passer spesielt for den celletypen. I et påbegynt' Human Epigenom Project' som skal kartlegge mer enn to hundre ulike informasjonssystemer, har en så langt funnet at prosessene som varierer mye fra celletype til celletype, blir styrt fra en kilde utenfor DNA. At DNA selv styres av ett system over DNA, er et av sjokkene som fagmiljøet har opplevd i senere år. Dette er i strid med hva evolusonsbiologer, ut fra invervjuer (Wade, «From one Genome.») har hevdet: DNA editerer epigenomet, ‘når det trengs’, og at epigenomet så redirigerer DNA-bruken på nye måter, i det nye celler oppstår. Ut fra en utviklingstankegang er det litt rart å forestille seg at blinde, formålsløse krefter, skal vite når ting trengs, når de ikke har noe formål i sikte. Den mest fundamentale oppbygningen av nye kroppsformer, krever en epigenetisk programmering, som det ikke synes naturlig skulle bygges opp ved at seleksjon virker på naturlig utvalg og mutasjoner.

Celle-typerBilde 4 Over 200 celletyper i menneskekroppen

Paulus sier at døden rammet alle mennesker fordi alle syndet (Rom5v12), som et resultat av Adams synd. Han sa ikke at døden rammet alle levende vesener. Det Skriften sier er at menneskelig død er et resultat av synd. Mennesker er dødelige vesener, og menneskelig død er den ultimate lønn for moralsk overtredelse. Vi tenker ikke på planter og dyr i moralske kategorier. Vi beskylder ikke løven for å drepe, når den dreper f.eks. en antilope. Paulus sin bevisste og forsiktige påstand, synes å la spørsmålet om død hos andre vesener enn hos mennesket stå åpent. At dyr ikke nødvendigvis var skapt til å leve evig, i likhet med mennesket, som måtte ‘spise av livets tre’ i Paradis, kan danne bakgrunnen for fossiler av utdødde dyrearter. At kontinenter har skilt lag og driftet fra hverandre, noe passform mellom Afrika og Amerika indikerer, er kjent.


Til slutt kan vi kanskje være enige om én ting: at det er en grunn til at de eneste som ikke tror på evolusjonslæren er folk som har bestemte religiøse oppfatninger. De som hevdet det ikke finnes noe utenfor naturen, har ganske enkelt ikke noe alternativ, så lenge de tviholder på dette. Det som er betenkelig er at de som har et alternativ, likevel forkaster dette. Kanskje har en fått dårlig veiledning, slik som nå MF’s Studiedekan/professor Atle Ottesen Søvik bringer videre. For å vite hvilke data andre alternative teorier, f.eks. Intelligent Design kan forklare, så må en ha satt seg inn i dette. Det begynner å bli relativt mye, og av dette er det stadig mer som kommer i konflikt med evolusjonsteorien. Hadde han gjort dette, kunne vi kanskje sluppet denne type misjonering for evolusjonsteorien, som påberoper seg kun ikke-styrte årsaker.

 

Omsatt til .htm-format av Asbjørn Lund.