Johannes åpenbaring


Skriftet er av apokalypse-typen: opprinnelig fra (gresk Apokalypsis, "løfting av sløret") innebar opprinnelig en åpenbaring som bare noen utvalgte fikk ta del i, men viser i dag gjerne til .."åpenbaringen av dommedagen" Apokalypse brukes som navn på en klasse skrifter i den jødiske og kristne litteratur som handler om "de siste ting": verdens undergang og Gudsrikets fødsel under kosmiske omveltninger. Den eldste apokalypse er Daniels bok i Det gamle testamente (lenke).


Alternative tolkningsnøkler for skriftet:
Preterisme: Såkalt preteristisk tolkning ser Johannes' åpenbaring som et profetisk skrift eller en samling åpenbaringer relevant for Johannes' egen samtid og rettet mot Romerriket og/eller jødedommen. Det meste av Åp er altså allerede oppfylt; bare den siste delen angir visjoner relevante for endetiden. Den preteristiske tolkningen har mye til felles med, og forveksles derfor ofte med, såkalt historisk-kritisk tolkning.
Futurisme: En futuristisk tolkning ser Johannes' åpenbaring som et profetisk skrift eller en samling åpenbaringer relevant for en ikke nærmere angitt endetid. Det meste i Åp forstås derfor som relevant for fremtiden.

For 'Sentrale symboler i boken' se her.


Forfatterskap: Verket bærer preg av å være skrevet av en kristen person med jødisk bakgrunn. I første kapittel presenteres "jeg, Johannes" som bokens forfatter. Språklige forskjeller med evangeliet, har vært ansett som årsak til at det ikke skulle være apostelen. Men her svikter logikken etter manges syn: når det skrives en helt annen type litteratur, vil det nødvendigvis påvirke språket. Dessuten stammer mye av innholdet fra diktater og syner, som ikke er styrt av forfatteren selv. Forskerne "kan ikke utelukke at samme person kan være inspirasjonskilde for både Johannes' evangelium, Johannes' tre brev og/eller Johannes' åpenbaring".

Tidsrom: Tradisjonelt har Johannes' åpenbaring blitt datert til ca. 94/95, dvs. mot slutten av keiser Domitians egjeringstid, i samsvar med opplysninger gitt av Irenaeus. Ifølge en annen tradisjon ble Johannes' åpenbaring skrevet kort tid før eller etter keiser Neros død i 68.

Oversikt over Johannes’ åpenbaring

A Innledning (Kap1v1- 8)
B Sju (sende)brev diktert (Kap 1v9 - 3:22)
C Sju segl brytes (Kap 4v1 - 8:1): Himmelen og bokrullen
Innskudd: Syn av himmelen (4v1-6, 6v9-11 og de frelste -kap 7).
D Sju basuner lyder (Kap 8v2 - 11:19)
Innskudd: Nytt kall og 'de to vitnene' (10v1-11v14)
E Sju skåler tømmes (Kap 12v1 - 15:4): Den store kampen
Innskudd: Syn av himmelen og de frelste (14v1-5)
F Sju syner om konflikt (Kap 15v5 - 16:21): De sju skåler
G Sju domsord (Kap 17v1-19:10): Dom over Babylon
Innskudd: Syn av himmelen og de frelste (19v1-8)
H Sju virkelighets-syner (Kap 19v11 - 21:8): Jesu gjenkomst og seier
I  Sju siste åpenbaringer (Kap 21v9 - 22:19) 'Ny himmel og ny jord'
J Jesu egen forsikring om hans gjenkomst (Kap 22v20 - 21)

Om tallsymbolikk i Johannes’ åpenbaring

Tallet 3- som i treenigheten går igjen som tre serier: (brev, segl, basuner og (skåler, syner, domsord) samt (virkhelighets-syner, siste åpenbaringer og Jesu forsikring). Tallet 4 er menneskets/skapningens tall, vi hører om 4 konger, tallet 6 er dyrets (Den ondes) tall, 7 er Guds tall -som tilsvarer antall av hver kategori, for å illustrere at det er Guds plan som går i oppfyllelse. Tallet 12 er gudsfolkets tall, med 12 stammer/apostler, som kan multipliseres med seg selv, og en får 144 tusen -som er hentet fra alle folk og tungemål.

Hovedpunkter om innholdet:

Allerede fra 1. århundre har vi vitnesbyrd fra Ireneus, at apostelen Johannes virket i Efesos. Under den første store kristendomsforfølgelsen ble han forvist til øya Patmos, der han får synene det berettes om. De første tre kapitlene inneholder imidlertid brev til menighetene omkring i Lille-Asia. De er preget av inngående kjennskap til byene og menighetene det skrives til, og ville være svært vankskelig å gjenskape for en uten kjennskap til disse.

Så i kap 4 løftes sløret for ting som skulle komme. Johannes får beskjed om å stige opp, og i gløttet inn i det himmelske, får vi 4 dyr som omkranser Guds trone i himmelen. Disse dyrene har klarelikheter med dem vi hørte om i Daniels bok. I denne sammenheng er det greit å nevne at Johannes Åpenbaring er full av bibbelske allegorier, og hensikten med det er nok at det skal være kjent for de forfulgte, som boka er skrevet til. For motstanderne -som i stor grad omhandles i skriftet, skal imidlertid så lite som mulig røpes, da ville forfølgelsen kanskje bli enda hardere. Daniels boka var kjent for jødiske lesere, og billedbruken om dyrene likeså. Lammet som ble slaktet, den eneste med rett til å åpne boka Johannes fikk, er en klar allegori til Jesus som offerlammet på den store forsoningsdagen (Yom Kippur).

De fleste av de 7 seglene inneholder straffedommer over menneskene, ved at de kriger seg i mellom eller straffes direkte fra Gud. Men ikke det første seglet: Da er det Kristus som rir ut på den hvite hesten, han drar ut for å seire. Noen tolker dette som Kristi første komme, da han beseiret åndsmaktene på korset. Uansett er det en trøst til oss som kristne, at seieren allerede tilhører Kristus, og hva enn som skjer -så er det 'bare' som fødselsveer å regne, før en ny himmel og ny jord kommer til. Som et innskudd i alle disse plagene, løftes sløret under alteret -der sjelen martyrene roper til Gud om å gripe inn. De får beskjed om å holde seg i ro en stund til, inntil fullbyrdelsen av Guds fastsatte plan var oppfylt. Allerede etter de første sju seglene, har menneskene fått nok. De 'gjemmer seg og gir opp'. Men ikke noe sted i boka høres om at de gir Gud ære, noe som kunne ha reddet dem, og om det var mange nok: muligens ha stanset plagene.

I glimtet inn i himmelen i kap.7 får vi først høre at Guds folk er kommet med i fullt tall, dernest at de i hvite kapper er de som er kommet ut av den store trengsel. Det sjuende segl innvarsler overgangen til de 7 basuner. Før basunene lyder, legges en stor mengde røkelse sammen med de helliges bønner på alteret. Deres bønner om at Guds rike må komme, er nær sin oppfyllelse. Den første basunen gjør et innhogg uten sidestykke hittil på jorda, da tredjedelen av den ødelegges. Likesan går det med havene og drikkevannet, når de neste basuenene lyder. Den fjerde basunen har tilsvarende effekt på de kosmiske elementer omkring jorda, herunder sola og månen. I den 5. låses døra til avgrunnen opp, og gresshopper med bitt som skorpioner biter dem som ikke har Guds segl på pannen. I den 6.basuen slippes stor-krigen løs på jorda, 20 millioner 'ryttere' som sender ut ild og svovel, dreper en tredjepart av menneskene. Likevel vender ikke de resterende mennesken om.

Ikke alt skulle åpenbares for menneskene, men Johannes får nå en bokrull, som han får beskjed om å spise. Ut fra dette talte han profetisk om folk og nasjoner. Så kommer innskuddet om 'de to vitnene' som synes å virke i den hellige byen. Disse synes å ha noe av samme funksjon som profeten Elia, de kan holde regnet borte fra jorda, men de får bare virke en tilmålt tid (1260 dager- ca. 3 1/2 år). De skal ligge døde i 3 1/2 dag, men så skal livsånde fra Gud gi dem liv, og reise dem opp til himmelen. Etter tegnet som da fulgte (jordskjelv), så ga faktisk de resterende (jødene) himmelens Gud ære. Ved den 7.basun tilsies Gud å ha grepet makten og kongeveldet som rettmessig er hans.

Fra nå av utspilles en stor kamp, der sju skåler tømmes.