Ulike innfallsvinkler for tolkning av Åpenbaringsboken

(hentet fra Bibelen, Guds Ord -Studieutgave)


Mange hengitte kristne kan bli overrasket når de oppdager at andre, like hengitte kristne tolker protetiene i Åpenbaringsboken annerledes. Boka gir rom for et vidt spekter av innfallsvinkler, men det som er felles for dem er at Jesu Kristi skal vinne den endelige seier. Han avslutter historien med sitt endelige komme, og Han skal herske med og gjennom sin menighet til evig tid. Dette kalles dispensjonell holdning, læren om tidshusholdninger. Den forutsetter menighetens bortrykkelse i : Åp4v1: Deretter så jeg, og se! - en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale med klang som av en basun, sa til meg: "Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje." På dette tidspunkt vil de som er frelst ved Kristus bli forvandlet, og tatt opp til himmelen ved Hans gjenkomst i "luften". (1 Tess4v17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.) Kapitlene 6-18 blir oppfattet som 'Den store trengsel' (Matt24v21) eller Guds vrede (1Tess5v9) og de kristne skal bli bevart fra denne (Åp.3v10). Denne innfallsvinkelen betrakter Israelfolket som Guds folk på jorden ved dette tidspunktet (da menigheten allerede er bortrykket). Israel har fått Jerusalem tilbake, og er beskyttet ved det guddommelige segl (7v1-8), tilber i ett gjennoppbygd tempel (11v1-3) og lider i hendene på Anti-Krist.


Ikke like mye omtalt, men minst like populær, er det synet som betrakter Johannes Åpenbaring som en oppsummering av avslutningen på menighetens lange vandring gjennom trengsel og triumf, krig og seier, og sammenfatter dette i et klimaks når Jesus Kristus kommer tilbake, for å hente sin menighet. Trengselstiden betraktes generelt som svært langvarig. Den øker imidlertid i intensitet, og man forstår det slik at menigheten er til stede gjennom mesteparten av jordens plager, helt til det er like før gullskålene "fulle av Guds vrede" (Åp.bar15v7) blir uttømt. Dette skjer i løpet av kap. 16, og når høydepunktet da den nåværende verdensorden raser sammen (kap. 17-18).


Blant andre syn har vi disse:

1) Det kirkehistoriske synet, betrakter Johannes Åpenbaring som en symbolsk profeti om hele kirkens historie. Begivenhetene i boka er et bilde på de begivenheter og den utvikling som har dannet grunnlag både for konflikter og utvikling i den kristne menighet.

2) Det samtidshistoriske synet: betrakter Johannes Åpenbaring utelukkende som et budskap om håp og trøst til de troende i det 1. århundre.

3) Det idealistiske synet: Har ingen spesiell historisk innfallsvinkel, og gjør heller ikke noe konkret forsøk på å tolke konkrete forhold i boken. Boken betraktes som et omfattende poetisk bilde på konflikten mellom Guds rike og Satans krefter.

 

Skrevet av Asbjørn E. Lund