Johannes åpenbaring -Del I (kap.1-11)

(Skrevet ut fra idé i boka 'Bibelen for hode og hjerte', samt tale på Lillesand Bedehus og ut fra 'Bibelen Guds ord'-studieutgave)


Skriftet er av apokalypse-typen: opprinnelig fra (gresk for 'apokalypse', "løfting av sløret") innebar opprinnelig en åpenbaring som bare noen utvalgte fikk ta del i, men viser i dag gjerne til .."åpenbaringen av dommedagen" Apokalypse brukes som navn på en klasse skrifter i den jødiske og kristne litteratur som handler om "de siste ting": verdens undergang og Gudsrikets fødsel under kosmiske omveltninger. Den eldste apokalypse er Daniels bok i Det gamle testamente (lenke).


Alternative tolkningsnøkler for skriftet:

Det finnes flere alternative tolkningsnøkler for skriftet, vi skal her bare nevne to med motsatt tidsvinkling:
Preterisme: Såkalt preteristisk tolkning ser Johannes' åpenbaring som et profetisk skrift eller en samling åpenbaringer relevant for Johannes' egen samtid og rettet mot Romerriket og/eller jødedommen. Det meste av Åpenbaringen er altså allerede oppfylt; bare den siste delen angir visjoner relevante for endetiden. Den preteristiske tolkningen har mye til felles med, og forveksles derfor ofte med, såkalt historisk-kritisk tolkning.
Futurisme: En futuristisk tolkning ser Johannes' åpenbaring som et profetisk skrift eller en samling åpenbaringer relevant for en ikke nærmere angitt endetid. Det meste i Joh. Åpbar. forstås derfor som relevant for fremtiden.

For 'Sentrale symboler i boken' se her.


Forfatterskap: Verket bærer preg av å være skrevet av en kristen person med jødisk bakgrunn. I første kapittel presenteres "jeg, Johannes" som bokens forfatter. Språklige forskjeller med evangeliet, har vært ansett som årsak til at det ikke skulle være apostelen. Men her svikter logikken etter manges syn: når det skrives en helt annen type litteratur, vil det nødvendigvis påvirke språket. Dessuten stammer mye av innholdet fra diktater og syner, som ikke er styrt av forfatteren selv. Forskerne "kan ikke utelukke at samme person kan være inspirasjonskilde for både Johannes' evangelium, Johannes' tre brev og/eller Johannes' åpenbaring".

Tidsrom: Tradisjonelt har Johannes' åpenbaring blitt datert til ca. 94/95, dvs. mot slutten av keiser Domitians regjeringstid, i samsvar med opplysninger gitt av Irenaeus. Ifølge en annen tradisjon ble Johannes' åpenbaring skrevet kort tid før eller etter keiser Neros død i 68.

Oversikt over Johannes’ åpenbaring kap.1-11:

A Innledning (Kap 1v1- 8)
B Sju (sende)brev diktert (Kap 1v9 - 3:22)
C Sju segl brytes (Kap 4v1 - 8:1): Himmelen og bokrullen
Innskudd: Syn av himmelen (4v1-6, 6v9-11 og de frelste -kap. 7).
D Sju basuner lyder (Kap 8v2 - 11:19)
Innskudd: Nytt kall og 'de to vitnene' (10v1-11v14)

Det som åpenbares her, skjer ved at en flik av teppet dras til side, og vi får et blikk inn i framtiden. Dette gis i form av bilder, skjulte meldinger. På en måte kan det sammenlignes med kryptiske meldinger gitt under krigen, da ulike hjemmefronts-grupper fikk beskjed via radioen om forhåndsgitte beskjeder. Da meldingen kom så skulle det skje. Nøker til forståelse: A) Innholdet er inspirert av og henter sin symbolikk fra stoff i flere skrifter i GT: Daniels bok, Jesaja (sml. Jes. 6), Esekiel.. B) Først og sist handler det om ham som var, og som er og som kommer (den første og siste). Kristus gjør at en kan møte skremsler, og at hans gjenkomst står for døren, gjør at vi fortrøstningsfullt kan se framtiden i møte.

Om tallsymbolikk i Johannes’ åpenbaring

Tallet 3- som i treenigheten, er Guds tall, og går igjen som tre serier: (brev, segl, basuner og (skåler, syner, domsord) samt (virkelighets-syner, siste åpenbaringer og Jesu forsikring). Tallet 4 er menneskets/verdens tall, vi hører om 4 konger, de 4 vindene ved 'verdens hjørner', tallet 6 er dyrets (Den ondes) tall, 7 er fullstendighetens tall -som tilsvarer antall av hver kategori, for å illustrere at det er Guds plan som går i oppfyllelse (7=3+4). Tallet 12 er gudsfolkets tall, med 12 stammer/apostler, som kan multipliseres med seg selv, samt 10, som er 'tallenhetens' tall, multiplisert med seg selv 3 ganger (Guds tall), så får en 144 tusen -som er hentet fra alle folk og tungemål.

Bilde: nåværende kloster på Patmos


Endelig kan vi som er litt eldre glede oss over at det er en gammel mann, Johannes, som kanskje er ca 85 da skriftet skrives i ca. år 95. Det er et hint om at det ikke opereres med pensjonsalder i Guds Rike, sml. Moses.
Likevel skrives det på et mørkt bakteppe: Det er på grunn av forfølgelser fordi Johannes (antagelig) hadde ledet menigheten i Efesos, at han ble forvist til den lille øya Patmos, relativt langt ute i Egeerhavet. Men Johannes ble ikke forlatt, Jesus-Menneskesønnen er der (1v10-18). På 'Herrens dag' møter han den oppstandne, og får høre om det som er og skal komme. Jesus, som er kongenes konge. Han viser seg som svaret på 'det ondes problem' for Johannes. Det var ikke slik at det nå var slutt snart, men at nå begynner det.
Kap. 1 utgjør således en innledning, kap. 2-3 omhandler det som er og fra kap. 4 begynner fortellingen om det som skal komme. Det varer helt fram til kap.22v5, og så avsluttes skriftet med en epilog.


Det som nå er (kap.2-3): Først starter det med Guds folk, menigheten. Gud ønsker slik at de skal 'se lyset', holde ut og evt. vende om. I kirkehistorien har en nå kommet til 3.-4. generasjons kristne. Forfølgelsene har stadig hardnet til. Romerriket har ingen sympati med folk som ikke også kan tilbe keiseren. Derfor sender Johannes ut brev til 7 menigheter, av dem blir 5 kalt til omvendelse, og får høre at de er på vei i feil retning. Bare 2 menigheter får godt skussmål, og det er 2 som menneskelig sett ikke virker så imponerende. Menigheten i Smyrna får høre at de er fattige, men likevel rike -i Herren. I Filadelfia får de høre at 'de har liten styrke, men likevel har holdt fast på Herrens ord'. Av de andre får de i Pergamon refs fordi de tillater vranglærere å holde på. Likeså er det i Tyatira en profetinne som hevder at 'for å erfare frelsen, må en også kjenne det onde' (-ikke helt ulikt dagens praksis). Sardes får høre at de 'har navn av å leve, men er (åndelig talt) død'. Selv om 'alt fungerte som normalt, manglet det åndelige livet. Til Laodikea fløt det inn vann fra 2 ulike retninger. Kaldt vann og varmt vann kom sammen, og resultatet ble lunkent vann. De får høre: "Gid du var kald eller varm, men du er lunken." I Laodikea virker det som Jesus selv ble stengt ute, og må igjen banke på for å høre om de ønsker hans nærvær (3v20), se Bilde til høyre.


Til tross for harde ord, så er det i Herrens speil de ser, og hensikten er at de skal se seg som de er, og vende om. En kan aldri få møte Guds kjærlighet uten sannhet. De stilles på avgjørende valg om å vende om. Åp3v21: Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone. Å seire innebærer å holde fast på nåden, og Ham som ..'er den første og den siste 18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket.' (Åp. 1,17b-18)

Hovedpunkter om innholdet:

Allerede fra 1. århundre har vi vitnesbyrd fra Ireneus, at apostelen Johannes virket i Efesos. Under den første store kristendomsforfølgelsen ble han forvist til øya Patmos, der han får synene det berettes om. De første tre kapitlene inneholder imidlertid brev til menighetene omkring i Lille-Asia. De er preget av inngående kjennskap til byene og menighetene det skrives til, og ville være svært vanskelig å gjenskape for en uten kjennskap til disse.

Så i kap. 4 løftes sløret for ting som skulle komme. Johannes får beskjed om å stige opp, og i gløttet inn i det himmelske, får vi 4 dyr som omkranser Guds trone i himmelen. I denne sammenheng er det greit å nevne at Johannes Åpenbaring er full av bibelske allegorier, og hensikten med det er nok at det skal være kjent for de forfulgte, som boka er skrevet til. For motstanderne -som i stor grad omhandles i skriftet, skal imidlertid så lite som mulig røpes, da ville forfølgelsen kanskje bli enda hardere. Daniels boka var kjent for jødiske lesere, og billedbruken om dyrene likeså. Lammet som ble slaktet, den eneste med rett til å åpne boka Johannes fikk, er en klar allegori til Jesus som offerlammet på den store forsoningsdagen (Yom Kippur).

De fleste av de 7 seglene inneholder straffedommer over menneskene, ved at de kriger seg i mellom eller straffes direkte fra Gud. Men ikke det første seglet: Da er det Kristus som rir ut på den hvite hesten, han drar ut for å seire. Noen tolker dette som Kristi første komme, da han beseiret åndsmaktene på korset. Uansett er det en trøst til oss som kristne, at seieren allerede tilhører Kristus, og hva enn som skjer -så er det 'bare' som fødselsveer å regne, før en ny himmel og ny jord kommer til. Som et innskudd i alle disse plagene, løftes sløret under alteret -der sjelen martyrene roper til Gud om å gripe inn. De får beskjed om å holde seg i ro en stund til, inntil fullbyrdelsen av Guds fastsatte plan var oppfylt. Allerede etter de første sju seglene, har menneskene fått nok. De 'gjemmer seg og gir opp'. Men de gir ikke Gud ære, noe som kunne ha reddet dem, og -muligens ha stanset plagene.

I glimtet inn i himmelen i kap.7 får vi først høre at folk fra Israel skal merkes for å komme med. Dernest at de i hvite kapper er de som er kommet ut av den store trengsel. Det sjuende segl innvarsler overgangen til de 7 basuner. Før basunene lyder, legges en stor mengde røkelse sammen med de helliges bønner på alteret. Deres bønner om at Guds rike må komme, er nær sin oppfyllelse. Den første basunen gjør et innhogg uten sidestykke hittil på jorda, da tredjedelen av den ødelegges. Likedan går det med havene og drikkevannet, når de neste basunene lyder. Den fjerde basunen har tilsvarende effekt på de kosmiske elementer omkring jorda, herunder sola og månen. I den 5. låses døra til avgrunnen opp, og gresshopper med bitt som skorpioner, skader dem som ikke har Guds segl på pannen. I den 6.basuen slippes stor-krigen løs på jorda, 20 millioner 'ryttere' som sender ut ild og svovel, dreper en tredjepart av menneskene. Likevel vender ikke de resterende menneskene om.

Ikke alt skulle åpenbares for menneskene, men Johannes får nå en bokrull, som han får beskjed om å spise. Ut fra dette talte han profetisk om folk og nasjoner. Så kommer innskuddet om 'de to vitnene' som synes å virke i den hellige byen. Disse synes å ha noe av samme funksjon som profeten Elia, de kan holde regnet borte fra jorda, men de får bare virke en tilmålt tid (1260 dager- ca. 3 1/2 år). De skal ligge døde i 3 1/2 dag, men så skal livsånde fra Gud gi dem liv, og reise dem opp til himmelen. Etter tegnet som da fulgte (jordskjelv), så ga faktisk de resterende himmelens Gud ære. Ved den 7.basun tilsies Gud å ha grepet makten og kongeveldet som rettmessig er hans.

I det videre utspilles en stor kamp, der sju skåler tømmes.

 

TRO I PRAKSIS

Gjennom Johannes Åpenbaring

La Den Hellige Ånd gjøre troen levede i deg

TRO

Henvisning

PRAKSIS

Bilder

1. Veien til gudsfrykt

De troende må hele tiden være rede til å omvende seg fra sin synd, og gjøre rett igjen der man har feilet. Ytre gjerninger er ikke alltid bevis for at hjertet er rett, men en rett innstilling i hjertet fører til gode gjerninger.

3v1-5

La deg ikke lulle inn i åndelig søvn på grunn av et godt rykte. Lev I Jesus hele tiden. Sørg for å praktisere det du har motatt. Lyd Guds Ord til deg.

2. Veien til hengivelse

Jesus kaller oss til helhjertet overgivelse. Vær brennende for Herren. Underlegg deg villig Jesu tukt, for den viser at Han elsker deg.

2v4

3v15

3v19

Gi kjærligheten til Gud, førsteplassen i livet. Overgi deg både følelsesmessig og mentalt til Ham.

Unngå lunkhet. Oppildne din iver for Herren.

Omvend deg raskt når Ånden overbeviser deg om en synd.

3. Veien til hellighet

Jesus kaller sitt folk til å atskille seg fra verdens verdisystem og til full overgivelse til Ham. Vi har vår åndelige kraftkilde i Ham, og ikke i mystikk eller visdom. Troende må måle suksess med Guds, ikke etter verdens, målestokk. Når en kristen forstår hvordan Gud ser på tingene, fra evighetens synsvinkel, vil det liv man nå lever komme i rett perspektiv.

3v17

3v18

13v16

 

Bruk ikke verdslig suksess som verdimåler. Stol ikke på verdslig rikdom. Omvend deg hvis du har gjort dette. Erkjenn at verdslige goder ikke har noen åndelig eller himmelsk verdi!

Omvend deg til et åndelig verdisystem, om du har vendt deg bort fra dette.

Følg ikke verdens tankegang eller dens verdinormer

4. Troens vandring

Tro er basert på kunnskap om Gud, at man stoler på Ham, at Han gir forstand og visdom midt i forfølgelser. Troens overgivelse til seier, basert på Jesu blod, behøver ikke frykte, -ikke engang for døden.

1v3

2v10-11

2v13

13v10

14v12

Stol på at Gud hjelper deg å forstå når du leser Åpenbaringen

Vær trofast mot Jesus når du møter forfølgelse og død

Fornekt aldri troen på Jesus

Forstå at Herren kaller sitt folk til trofasthet og utholdenhet. Gi aldri opp!

5. Veien til visdom

En vis troende tar seg tid til å lytte med sitt åndelige øre til det Ånden har å si til menigheten. Dette er like nødvendig i dag som i det 1. århundret. Den som hører og følger Åndens røst, trenger ikke å frykte for forførelse som leder til frafall. Han vil i stedet vandre dit Jesus ber ham om å gå, og vokse i det Guds Hellige Ånd lærer ham. Det fører til sunne, levende og åndsfylte menigheter som vil være i stand til å forkynne evangeliet til hele verden.

2v7,11,17,29 ;3v6,13,22

 

2v9-10

Utvikle ditt åndelig øre. Lytt til det Ånden sier til menigheten. Når du tvinges til å velge, så lyd Gud, ikke mennesker!

 

Forstå at man kan være rik i Ånden, men fattig i verdens øyne. Vær trofast og ta imot livets krone.

6. Veien til seier

Åndelig seier er noe vi går inn i. Jesus Kristus har allered vunnet seier ved sin død, begravelse og oppstandelse.

12v11

Utkjemp en åndelig krig på grunnlag av Jesu blod på korset, og ved å erklære at Han døde for dine synder, og oppsto til din rettferdiggjørelse. Elsk Herren høyere enn selve livet.

 

 

Skrevet om og fra Johannes Åpenbaring, uten å legge noe til -dog uten å ha gjengitt alt, som står her.

Nedskrevet av Asbjørn E. Lund