DE SYV "JEG ER" PROKLAMASJONER I JOHANNES EVANGELIUM (Fra Olav Fjærli, gruppa Bibelfellesskapet på FB)

Bilde:

1) "Jeg er livets brød"

"Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg skal aldri noen gang tørste." (Joh. 6:35)

"Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv." (Johannes 6:48-51)

Jesus er det virkelige brødet fra himmelen. Det er bare Han som kan gi oss åndelig liv. Han er den som stiller vår hunger og tørst, ved å gi sitt legeme til mat og sitt blod til drikke. Vi behøver Jesus, ikke bare fordi vi er syndige mennesker, men fordi livet uten Ham mangler det element som gir realitet og mening. Jesus er det sanne brødet fra Himmelen, som Manna-underet bare var et forbilde på.

2) "Jeg er verdens lys"

"Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys." (Johannes 8:12)

Jesus talte disse ord da Han besøkte Jerusalem under løvhyttefesten. Under denne store høytiden ble de to store lysestakene i tempelet tent hver kveld. Lyset fra dem kunne sees over hele Jerusalem, og man festet og danset rundt dem helt til daggry. Nå var festen over, men Jesus sto selv fram i tempelet som Verdens Lys.

Flere profetier fra GT beskriver den tid Jesus vandret her nede som en tid da Guds lys skulle stråle over både jøder og hedningefolk.

"Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle." (Jes. 9:2)

"Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene, for at du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet." (Jes. 42:6-7)

"Og nå sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham - og jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke - han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende." (Jes. 49:5-6)

3) "Jeg er døren"

"Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem. Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde." (Joh. 10:7-9)

At Jesus beskriver seg selv som døren, har dobbel betydning. For det første, er Han døren inn til fårene. Enhver hyrde som påtar seg et ansvar for å lede og vokte Guds menighet, må gå igjennom denne døren.

For det andre er Han døren for hver og en av fårene. Hver den som går inn gjennom denne døren, Jesus, blir frelst og får sin plass i saueinnhegningen (menigheten). Det er bare en dør til saueinnhegningen, Guds menighet, og både hyrder og får må gå igjennom denne døren. Å gå inn i saueinnhegningen gjennom Jesus, er en frelsende handling.

Her ser vi også kontrasten mellom den beskyttelse Jesus gir fårene på den ene siden, og de som raner fårene til seg p åden andre siden. Disse er de falske apostler og profeter.

4) "Jeg er den gode hyrde"
"Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde." (Joh. 10:11-16)

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd." (Joh. 10:27-29)

I sin fjerde "Jeg er" proklamasjon, erklærer Jesus seg selv som den gode hyrde. Hans oppriktige omsorg for fårene står i dyp kokntrast til en leiesvenns tilsyn. En leiesvenn er kun opptatt av seg selv, sitt eget beste og sin egen lønn. For leiesvennen er hyrdeoppgaven kun en jobb. Han er en lønnsmottaker, uten å ha hjerte for fårene.

Uten å peke for mye finger, så er dette et kraftig budskap til kristne hyrder i dag. Gud har kalt hyrder som gir sitt liv for flokken, ikke bare å ta det hele som en hvilken som helst lønnet jobb. Det er viktig med det rette hyrdehjerte! At pastorer og forstandere er "fire år her og fire år der", minner meg mest om måten man velger regjering på ved politiske valg. Vi kan også sammenligne det med valget av den amerikanske presidenten. Men en Bibelsk hyrde og pastor kan ikke forlate flokken etter en fireårs periode, for så å bli erstattet av en ny. Et slikt system gir stort rom for leiesvenner, som ikke har et ekte hjerte for flokken! En hyrde gir sitt liv til den plass og den menighet Gud har betrodd ham.

Når Jesus her kaller seg selv for den gode hyrde, stiller Han seg som et motbilde til de falske hyrder i Israel, de som skulle vokte fårene, men som var bare tyver, røvere og leiesvenner. Disse var alle blinde ledere, som utgav seg for å være seende, men som førte sine etterfølgere vill.

Jesu får hører Hans røst og følger Ham. Vår sikkerhet ligger i den kraft og ekte hyrdeomsorg som Jesus har for oss.

5) "Jeg er oppstandelsen og livet"

"Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden." (Joh. 11:25-27)

I sitt fjerde "Jeg er"- utsagn, erklærer Jesus at Han er oppstandelsen og livet. Han hadde flere ganger forkynt at Han var den som skulle oppreise de døde på den siste dag.

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst.Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse." (Joh. 5:24-29)
"For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg. Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag." (Joh. 6:38-40)

Derfor sier også Marta at hun vet at hennes bror skal oppstå på den siste dag. Men her kommer Jesus med de forløsende ordene "Jeg er oppstandelsen og livet". Uten Ham vil det ikke bli noen oppstandelse, verken nå eller ved tidens ende. Oppvekkelsen av Lasarus var derfor en profetisk demonstasjon av Jesu makt til å kalle de døde til liv.
Oppstandelsen fra de døde var også et hovedpunkt i apostlenes forkynnelse. De var nemlig selv vitner om Jesu oppstandelse og forkynte derfor oppstandelsen fra de døde.
"Mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadukeerne over dem. De var harme over at de lærte folket og forkynte oppstadelse fra de døde i Jesus." (Ap gjerninger 4:1-2)

6) "Jeg er veien, sannheten og livet"


"Jesus sier til ham. Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." (Johannes 14:6)

Da Jesus vandret her nede, lærte han oss Guds vei. Han er selv den vei som leder til himmelen. Guds Ord åpenbarer at han banet en ny og levende vei like inn til Faderens trone i himmelen.

"Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann." (Heb. 10:19-22)

Jesus er også den levende sannheten, som viser oss Gud og Hans vesen. Han er sannheten som frelser, helliger og leder oss. Han har liv i seg selv og er derfor selve livgiveren.

"For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv." (Joh. 5:26)

"For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv." (Joh. 6:33)

7) "Jeg er det sanne vintre"

"Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler." (Johannes 15:1-8)

Dette er den syvende og siste "Jeg er" proklamasjonen i Johannesevangeliet. Jesus beskriver her relasjonen og samfunnet mellom Ham selv og hans disipler og etterfølgere. Den gren som ikke bærer frukt, blir ødelagt. Dette var nok også en profeti om Judas, men tanken gjelder likevel alle troende. Når vi forblir i Kristus, blir våre bønner virksomme og da herliggjør vi også Gud gjennom den frukt som vi bærer for Hans rike. Da blir også vår glede fullkommen ved at vi bærer frukt og erfarer Kristi egen glede i oss.

Bakgrunnen for dette bibelavsnittet finner vi i Jesaja 5, der Israel sammenlignes med en vingård under Guds kjærlige omsorg.

"Jeg vil synge om min elskede, synge min venns sang om hans vingård. Min venn hadde en vingård på en fruktbar haug. Han gravde den om og renset den for stein og plantet edle vintrær i den. Han bygde et vakttårn midt i den, og han hogg også ut en vinpresse i den. Og han ventet at den skulle bære gode druer, men den bar ville. Og nå, dere Jerusalems innbyggere og Judas menn: Døm mellom meg og min vingård! Hva var det mer å gjøre med min vingård, som jeg ikke alt hadde gjort med den? Hvorfor bar den ville druer når jeg ventet at den skulle bære gode? Så vil jeg nå la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet, så den blir avgnagd. Jeg vil rive ned muren, så den blir nedtråkket. Og jeg vil la den ligge øde. Den skal ikke skjæres og ikke hakkes, men torn og tistel skal skyte opp. Jeg vil befale skyene at de ikke skal la regn falle på den. For Herrens, hærskarenes Guds vingård er Israels hus. Og Judas menn er hans kjæreste plantning. Han ventet rett, men se, der er blodsutgytelse. Han ventet rettferdighet, men se, der er skrik." (Jes. 5:1-7)

Til forskjell fra Israel, er Jesus det sanne og virkelige vintre som har liv i seg selv.

 

Med lenker og bilder ved Asbjørn E. Lund