Jesus og Loven

Inspirert fra Bibel og busser og del 4 i boka 'Bibelen for hode og hjerte': av Anne-Margrete Saugstad

Matt5v17-18: 17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå - før alt er skjedd.

Luk18v22: Da Jesus hørte det, sa han: "Det er én ting som mangler deg: Selg alt det du eier, og del pengene ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!"


Tidligere har vi sett på lesning av GT, og at innholdet der bør leses i lys av NT's budskap om Kristus (lenke). Så slår motstandere av kristendom (les: hedningesamfunn/ateister) tilbake, og påstår at førstnevnte vers viser at Jesus identifiserer seg med GT til de grader (at ikke en bokstav i den skal oppheves). Siste del av verset: at Jesus er kommet for å oppfylle loven, ser ikke helt ut til gå opp for kritikerne.


Jesu utsagn i starten av Matt 5, stammer fra Bergprekenen. En viktig del av Bergprekenen er antitesene: "Dere har hørt det er sagt, men jeg sier dere.." Da kan misforståelsen oppstå at Jesus ønsker å oppheve loven. Det er en misforståelse, Jesus er ikke mot Moses, men større enn Moses. Loven er egentlig et kompromiss, i følge Jesu dialog med fariseere og skriftlærde. Det var for deres harde hjerters skyld, at de kunne få skilsmisse. Jesus strammet inn til å forby det, med ett unntak. Likeså strammet han inn det 5. bud (om Ikke å slå i hjel), til å gjelde også sinne og ærekrenkelse. Det 6. bud (om ikke å drive hor), ble strammet inn til ikke å se med begjær på en kvinne. Sabbatsbudet ble lite holdt av kristne, og i Apostelmøtet i år 49, ble det bestemt at nye kristne ikke skulle følge Loven. Så er det slik at allerede urkirken var i konflikt med Jesus -i synet på loven?


For å se på Jesu forkynnelse og holdning til loven, så var det om å gjøre at ikke hans lovkyndige motstandere fikk gjennomslag for sitt syn om at Jesus talte mot Loven og Moses. Dette, samt at Jesu undervisning i Bergprekenen er av typen 'hyperboler', der ting settes på spissen, mot hverandre. Likevel var det ikke loven det var noe feil med, men den måtte settes opp mot menneskelig tikort-kommenhet -'de harde hjerter'. Vekten i Jesu utsagn ligger imidlertid i at han er kommet for å oppfylle, eller 'fullkommengjøre' -som den nynorske teksten indikerer, loven. Selv om Jesus går dypere, og på flere områder er strengere enn loven, så er det for selv å oppfylle det som var umulig for mennesker, at han var kommet.


Fariseernes rettferdighet, som knapt rakk til for en overfladisk lovforståelse, som var tilpasset menneskers harde hjerter, ville ikke holde mål innfor en fullkommen Gud. Det samme gjaldt for alle mennesker, også for den rike unge mannen. Om han og de skriftlærde hadde vedkjent seg sin tilkortkommenhet, og ventet på Jesu reaksjon, så ville også de bli omfattet av Jesu redningsaksjon. Men når de hang fast i, og ville holde fram for Gud, sin lovoppfyllelse, -så ble deres lovoppfyllelse som mangler å regne. Men for dem som innrømte sin synd og nederlag og ønsket en ny start, overfor dem tilsa Jesus syndenes forlatelse, og tilsa mennesker Guds Rike, uforskyldt. Det kunne han bare gjøre, om han fullendte sitt oppdrag, å oppfylle loven og dø en stedfortredende død, i alles sted. Så satte også Gud sitt godkjenningsstempel på denne, ved å vekke ham opp fra de døde. Dessuten fikk Jesus fram motsetningen mellom midlertidigheten til himmel og jord, i forhold til Guds ord -som består.

Nettopp det at Jesus kommer og dør en stedfortredende død, for at Loven skulle oppfylles i en guddommelig person, er det som kreves for at Gud skal godkjenne menneskers liv i forhold til loven. Jesus lemper ikke på Guds krav til menneskene, han skjerper dem faktisk, for at samtlige kan se at de ikke vil holde mål i seg selv. Men likevel, selv om loven som sådan står der fortsatt, så er vi som søker tilflukt til Jesu verk, i Guds øyne å regne som døde med ham. Paulus vurderer det slik i Rom7v4: "Slik er det også med dere, brødre. Fordi Kristus døde, er også dere døde og står ikke under loven; dere tilhører en annen, han som stod opp fra de døde, og vi skal bære frukt for Gud". Slik får Jesu lovoppfyllelse direkte betydning for oss som lever i dag: Frelsesverket er fullbrakt! Gud har ikke lenger noen lovkrav mot den som tilhører Kristus i tro. Guds Ånd bekrefter at ett menneske hører Gud til, selv om det er i verden, er det ikke av verden.

 

 

Nedskrevet av Asbjørn E. Lund