Krig og vredens Gud i GT

(skrevet ut fra ideer fra Del 4 i boka 'Bibelen for hode og hjerte': Vanskelige tekster i Bibelen; Luther forlag, Anne-Margrete Saugstad)

Tidligere er det gjort noen vurderinger av undertegnede, i forhold til Gudsbilde i GT vs. NT. Vi skal her få på plass noen supplerende forutsetninger og premisser, som forhåpentlig kan gi økt forståelse for at historien utspant seg på ulike arenaer, og Guds karakter kom til uttrykk på ulike vis i GT og NT. Spesielt gjelder dette synet på utryddelses kriger, og en vred Gud i GT. Det er noen forutsetninger og premisser som må være på plass hos oss, om det skal være sjanse for at vi kan forstå spennvidden som her tydelig tegnes.

Bibelens egne argumenter for israelittenes utryddelseskriger, er at de skulle: i) klargjøre plass for en egen statsdannelse (1Mos17v8) ii) straffe det onde (5Mos9v4-5) iii) beseire avgudene (4Mos33v4; 1.Kong 21v25-26) iv) gi mulighet til moralsk omstart (2.Mos 23v32-33) og (Jos23v16) *.

I en videre sammenheng tar vi med: Frelses-historiske realiteter i Bibelen

I) Gud har skapt verden og menneskene til samfunn med seg. Menneskene har benyttet seg av sin gudskapte vilje, til å vende ryggen til Guds forordninger -og brutt ut av Guds-samfunnet.

II) Gud har hele tiden siden ønsket og handlet i historien for å føre menneskeheten tilbake til dette samfunnet med seg igjen. Kvinnens ætt skulle seire over ondskapen (slangen) som reiste seg mot Gud

a) Startpunktet i den sammenheng var utvelgelse av Abram og Guds løfte til ham om ætt og land.

b) Videre var det Guds vilje å beskytte og hellige Israel ved å gi dem sine budord og forskrifter - ut fra dette folket skulle det komme en profet liksom Moses.

c) Ut fra dette folket, av Davids ætt, skulle en frelser oppreises, som Gud ville nå ut til alle verdens folkeslag gjennom. Det sto således langt mer på spill enn eksistensen til noen stammer og ett landområde.

d) Loven og forskriftene som gjaldt for Israel i GT, var foreløpige og midlertidige forskrifter. Det gjaldt både seremoniallover, i forhold til gudsdyrking, og lover som regulerte folkefellesskapet. Slik sett er det logisk at det blir forskjell på disse og NT-s lover, når Jesus setter egen autoritet framfor de skriftlærdes lovtolkning.

III. Når dette er sagt, må vi si at nettopp for oss som har lært Gud å kjenne gjennom NT, er det ganske naturlig å ta avstand av enkelte sider ved GT. Beveger en seg fra Bergprekenen til Moseloven, fra Misjonsbefaling til bud om å isolere seg fra hedninger, fra Jesu ydmyke og stedfortredende død for alle mennesker, til hevntanker hos salmister, så er det et skritt 'bakover'. Det blir fra den fullkomne fordring til det foreløpige og midlertidige. Det blir to ulike verdener, men det er en sammenheng mellom dem: Augustins bibelforståelse finnes oppsummert i sitatet: «NT ligger skjult i GT; GT er åpenbart/oppfylt i NT» NT kan virke uforståelig uten, - og blir forklart av GT. 

IV. Historiske realiteter

For drøyt 3000 år siden, var det ikke vest-europeiske lands religionsfrihets og individets rettigheter som var dominerende, på godt og ondt. Jødene hadde sine erkefiender, kjent som filisterne, som kong David slåss mot. Siden det har drøyd med historiske bekreftelser om denne folkegruppen, så har noen oppfattet krigshistorikken delvis som skryt, og at den manglet historisk grunnlag. Det synet må nå revurderes. Om det ideelt sett kunne vært slik at nabofolkene kunne gitt avkall på land og guddommer de dyrket, for å få beholde livet, så var det aktuelt kun i ett kjent tilfelle. Realiteten var slik at det seirende folk beholdt land og sine guder, og en kan si at Gud tilpasset seg virkeligheten den gang, framfor å gjøre slik noen prøver i dag -å tilpasse den til våre forestillinger.

V. Vår tids individualisme vs. nomadefolkenes kollektivisme

Spesielt merkelig synes en beretning om en 'uskyldig ved-sanker' å være, som ble knepet på sabbaten -og som ble stenet som straff.

For oss synes det merkelig at ikke ett enkeltindivid kunne ha rett til å jobbe for familiens overlevelse, selv på en sabbat. Det å samle ved, synes i vårt skogrike land, som en uskyldig syssel, selv om ikke skogeieren nødvendigvis er enig. I ørkenområder var imidlertid ved nesten like viktig og livsnødvendig som mat og vann var. Vi vet at Gud hjalp folket til å finne vann, mens ved var overlatt de enkelte individer (i hvert fall hører vi ikke om noe ved-under på linje med manna-underet). Desto viktigere var det da at det gjaldt samme lover for alle, og at ikke noen skulle forfordele seg selv, til ulempe for fellesskapet. Vi kjenner til problemet med lik praktisering av loven også i våre dager, f.eks. med vanningsforbud, der noen bryter dette med dårligere vanntrykk som resultat for de øvrige som følge. Selv om sabbatsregelen kan synes fremmed og hard for oss i NT-tid, så var det et bud som skulle holde Israels samlet i forhold til folkene omkring seg, og der tankene skulle gå til Skaperen som hvilte den 7. dagen. Mennesker trenger hvile, om det ikke skal 'møte veggen', og om noen fikk dispensasjon til å bruke sabbaten etter behov, tilsa likhetshensyn at andre måtte få samme behandling. Slik sett, satte den 'uskyldige vedsankeren' seg utover folkefellesskapet, og satte sine interesser foran folkets og Guds. Det var altså ikke bare i forhold til andre folk at Gud virket som en streng og hard Gud, han krevde herrevelde over alle mennesker. Folket levde på en knivsegg, når det gjaldt å opprette konsensus og nabofred, for å bevare folket fra intern strid og til å stå samlet mot dem som ville ødelegge dem.

 

På bakgrunn av punktene overfor, om en for oss til dels uforståelig tid, må vi tross alle forskjeller holde fast på:

VI. Guds egenskaper i Bibelen

 

Gud fremstilles gjennom hele Bibelen som en hellig Gud, som ikke går på kompromiss i forhold til andre folks guddommer. Gud har valgt ut Israel, og elsket det, men Israel svarer med å flørte med nabofolkenes guder. Gud er i så måte nidkjær, på grensen til sjalu. Sml. ekteskapsmystikken i Bibelen. Det finnes et eget brev i NT, som har sammenhengen mellom GT og NT som tema, og i det brevet er konklusjonen: Hebr13v8: Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.

 

* Hentet fra boka: Krigene i GT; Olof Eidsinger; Lunde forlag

 

Redigert og sammenstilt av Asbjørn E. Lund