Det ene nødvendige
1. Vær i ett fellesskap/en menighet
Kristi legeme er ett legeme, med Ham som hode, og består av mange lemmer:
Å tilhøre ett fellesskap er noe dypere og mer fundamentalt enn å utføre aktiviteter, ha en tjeneste eller bestemte oppfatninger. Der kan vi også få et organisk livsforhold til den levende Gud.
De første 15 av de 20 århundrene siden Kristi jordeliv, var preget av at folk kom sammen for å høre om Frelseren.
Det var stor mangel på både bøker og leseferdighet. Men individualisme som Vesten av i dag preges av, kan være like ødeleggende for troen som analbetisme. F.eks. kan en fort forme seg en 'gud i sitt eget bilde'.
Vi trenger å være del av personlige (små)fellesskap, der vi kan dele og ha omsorg for hverandre som lemmer på legemet.
2. Guds- og Bibel -forholdet skal ikke utøves som en plikteksersis
Om vi har et Gudsbilde av en krevende Gud, kan resultatet fort bli lovisk.
Vi tjener ikke en krevende despot, men er barn av en kjærlig Far. I Bergprekenen (Matt.gjengivelsen kap.5-7) kaller Jesus Gud for far 2 ganger 7 ganger.
Bønnerommet skal ikke være så mye en celle, som ett barneværelse.
3. Ikke sett for høye mål/krav til tid vi tilbringer i Guds Ord.
Har vi urealistiske krav/forventninger til tiden vi skal bruke i fellesskap med Gud, kan det føre til at vi sjeldnere får anledning til å være der. Om vi bruker 3 eller 30 minutter (avhengig av anledning) er det snakk om gode vaner i ett evangelisk rom.
Det er stor prinsipiell forskjell på hvordan vi har det i vårt Gudsforhold, og i hvilken grad vi føler at vi lykkes med vår Bibellesning.
Vårt Gudsforhold er grunnlagt av Kristus. Det er på grunn av Hans verk vi i det hele kan nærme oss Gud.
4. Når bør vi ha 'avtale med Gud'?
Selv om tid på døgnet kan variere etter A-B menneske, familieforhold etc, så er det viktig med en fast avtaletid. Det er også løfter knyttet til det å søke Gud først.
Det er et poeng at stillheten blir en venn. Gud kan tale i stillheten
Det er også lurt med en plan, så det ikke blir 'ad-hoc' metoden hele tiden. En kan enten følge en Plan for hele årets Bibeltekster,
eller lese sammenhengende fra f.eks. NT.
5. Del gjerne Guds Ord og be for hverandre i en sammenheng
Det kan være lurt å være i sammenheng, der en forberedet til en Bibelgruppe eller lignende. Da kan en bli innstilt på og erfare å få noe helt nytt. Det som er viktig er hva som berører meg. Blir vi minnet om noe, trenger vi å bekjenne noe (overfor Gud eller mennesker), er det noe vi blir minnet om å gjøre?
6. Gudsforholdet er 'den gode del' og 'det ene nødvendige'
Det viktigste er ikke nødvendigvis hva vi føler, særlig i forkant av et slikt møte. Den onde har en god alliert i vår onde natur, som ikke ønsker å ha med Gud å gjøre. Viktigere enn hva vi føler på forhånd, er hva som kommer ut av møtet med den treenige Gud. I sammenhengen Bibel/stillhet får Guds Ånd anledning til å virke gjennom Ordet. Det er også slik Jesus virker i dag. For Gud er det viktigere hvem vi er, og om vi kjenner Ham, enn hva vi gjør. Det er oss Gud ønsker fellesskap med. Han trenger ikke våre gjerninger, og de kan ikke imponere Ham. Uten Ham kan vi ingenting gjøre.
Spørsmål til samtale:
1. Hvorfor er det viktig å lese i Bibelen?
Hint: Får tilkobling til kraftkilden. Åndelig liv avhengig av nærlingstilførsel. Gud taler til oss gjennom sitt Ord, -har noe til oss i vår situasjon. Gudsforholdet er den gode del og det ene nødvendige + ..
2. Hvorfor kan det være vanskelig å lese i Bibelen?
Stikkord: Vi står i en åndelig kamp. Vi opplever kamp med en trefoldig fiende: Djevelen, verden og vår egen onde natur, som vil ha oss bort fra Guds innflytelse +...
Referat fra møte i Lillesand bedehus 12.mai 2015 ved Inge Flaat, Normisjon