4 evangelier -ett evangeliume
Fra foredrag av Kurt Hjemdal; Sørlandet Folkehøgskole; 24.2.2018.


Evangeliet strekker seg utover de 4 evangeliene i NT. Det mest kjente eks. på det, er i Rom1v16-17 (lenke). Da kanon (målestaven)som var samlet og i bruk ca. år 150, og i bruk allerede ca. år 100, ble evangeliet omtalt via både evangelier og brevlitteratur.
Her skal vi likevel begrense oss til de 4 evangeliene.

Markus evangeliet
Det er vanlig å betrakte Markus som det eldste av disse, siden Matteus og Lukas inneholder nesten hele Markus. Det antas å være skrevet en gang etter år 60.
Markus er oppgitt å være Peters tolk -av kirkefaren Papias og Eusebius. Som sådan er han disippel/kateket av et øyevitne.
Tegn på at det har tilgang til et øyevitne: Mk4v38: 'lå og sov på en pute bak i båten'; 'han sa at disiplene skulle sette seg i det grønne gresset' (6v39) Gresset er bare grønt rundt påsketider i Israel, og vi får bekreftet i et annet evangelium at hendelsen inntraff da (Joh 6v4: Påsken, jødenes høytid, var nær. ) 'Evangeliene bekrefter hverandre'.
Markus evangeliet har også sitt særstoff: Mk.4v26-29 (såkornet) ;7v32-35 ('effata'); 8v22-26 (synet tilbake)
Markus regnes å være skrevet til ikke-jøder ('hedninger'), da det forklarer jødiske ord (korban; 'talita kumi')
Jesus er tilbakeholdende med å erklære, og ber disiplene ikke bekjentgjøre, at han er Messias i Markus-evangeliet (eks. da de går ned fra åpenbaringen på fjellet -lenke). Det er først da han står innfor øverstepresten at han erklærer det offentlig: Mark 14v61b: "Er du Messias, Sønn av Den velsignede?" 62 Jesus svarte: "Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer."


Avslutningen i de eldste, oppbevarte versjoner av Markus er i Mark 16v8 {kan det væe at de best bevarte også var de minst brukte? -peronlig tilføyelse}: Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde. Denne avslutningen roper nesten på en utfyllelse, kan Markus ha blitt forhindret fra dette? Avslutningen kom da også senere, antagelige etter Markus sin tid..

Matteus evangeliet
Matteus evangeliet inneholder hele Markus, med unntak av 35 vers (se særstoff ovenfor). Ut fra dette er det vanlig å formode at han har benyttet Markus som en kilde. I tillegg opererer forskerne med en annen Tale-kilde (Q) samt egne kilder.
Selv om Matteus er skrevet primært for jøder, så omtales likevel synagogene som 'deres synagoger'. Et slikt skisma mellom jøder og kristne inntraff etter år 70, da kristne (etter Jesu utsagn) flyktet unna ødeleggelsen som rammet Jerusalem. Jødene reagerte på dette med å benevne dem som forrædere, og ga dem ikke lenger tilgang til synagogene.
Matteus nevnes som tolleren Matteus, én av de tolv, i Matt.10v3: Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus.. Vi vet ikke når Matteus døde. De fleste regner det skjedde etter år 70.. Som en god jøde er Matteus opptatt av Loven, og Jesus hevdes å ha kommet for å oppfylle loven (Matt5v17-20)
Matteus er den eneste evangelisten som nevner kirken (ekklesia -Matt16v18). Selv om Peter er den første som får tildelt nøkkelmakten (16v19), så blir løftet gjentatt til alle apostlene (Matt18v18: Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.)


Matteus er mer opptatt av dommen enn de andre evangelistene, og kommer inn på den i slutten av sine taler i Bergprekenen (Matt 7v2; Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom.. ) Og dommen skal rette seg mot ubarmhjertighet/hyklere: Matt 23v14. Men også at det skal være en dom over Guds folk: Matt 25v30; Matt 25v35-40. Dette samsvarer med Peter --1 Pet. 4v17: For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium?

Lukas evangeliet
Lukas er det lengste av evangeliene (ikke i kapitler, men i lengde/vers). Til sammen har Lukas skrevet ca 2/5 av NT. Riktignok da mye om Paulus, som er den som har skrevet nest mest, i Ap.gjerningene.
Tidspunkt er berammet til ca. midt på 60-tallet. Lukas skrifter er dedikert til en Teofilos, som vi ikke konkret kjenner hvem er. Men det var vanlig i tiden før trykkekunsten, at forfattere dedikerte sine verk til rikmenn som kunne bidra økonomisk til skrivere, slik at skriftet kunne utbres.
Lukas evangeliet har et universelt siktemål: Jesu stamtavle føres tilbake til Adam. Guds frelse gjelder --og skal forkynnes --til alle mennesker: Luk 2v30-31, Luk 13v29 og Luk 24v47.


Ellers er Lukas opptatt av, --og mye av det er særstoff: Jesus er Skriftenes Messias, men fremstår likefullt som synderes venn.
De utstøtte: 7v36-39: skjøge; 19v1-10 -Sakkeus; 23v40-43 (røver på korset); 15v11-32 -den bortkomne sønnen; 18v9-14 -fariseeren og tolleren; Luk 18v40-42 -Den blinde Bartimeus. Kvinnene 1v26-38; 10v38-42; 18v1-7;
Lukas er opptatt av, og skriver mye om Ånden: 1v15;1v35; 2v25-30; 4v18;11v13; 24v47-49.
Bønn er han også opptatt av og gjengir lengre bønner i kap.1-2; 3v21; 6v12; 9v18; 18v1-7 + 9-13 (Toller/fariseer). Jesus lærer disiplene eksempelbønnen 'Fader Vår' (Luk11v2-4).
Ellers er glede et gjennomgående tema hos Lukas: 1v14; 1v44 ; 2v10; 10v20;15v6-7; 24v52-53.
Det er et hovedskille i evangeliet ved 9v51: Da tiden kom og Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han ansiktet mot Jerusalem; det var dit han ville dra. Så kommer mange kapitler med det som kalles

'Lukas reiseberetning'. Evangeliet avsluttes med Jesu lidelse, død, oppstandelse -bevitnet av kvinner (24v1-10), og himmelfart (24v51)

Johannes evangeliet
Hos Johannes er det kanskje mindre 'action' enn hos Markus. Stilen er mer dvelende. Han utfyller synpotikerne på noen områder der en kan få feil inntrykk av deres skrifter. F.eks. varigheten av Jesu virke: Johannes nevner minst 3 påskefeiringer (7v10; 11v55 m.fl). Samt en rekke ganger Jesus var i Jerusalem(kap 2,3,5,7,8,10 og 11). Dermed kunne en forstå Jesu gråt over Jerusalem, når byen ikke ville høre på hans forkynnelse.
Jesus er opptatt av Jesu herlighet gjennom evangeliet: Joh 1v14; Joh 13v31; Jesu lidelse og død utgjør ca. 1/3 del av evangeliet (13v6-20v31).
Avskjeden starter med fotvask, avskjedstale og bønn (kap.13-17).
Disippelen Johannes nevnes flere ganger i evangeliet, men aldri med navn: 13v23; 19v26-27a; 20v2; 21v7 og 20.


Det har vært forsøkt trukket fram andre kandidater enn apostelen Johannes som forfatter, men ingen har kommet med noe bedre svar. Det er først ved kirkefaren Epafanio (død 409) vi får en skriftlig bekreftelse av apostelen Johannes som forfatter, etter han var på Patmos.
Johannes evangeliet har ofte flere lag, som f.eks. med ordet Logos, som i gresk tankegang betyr noe slikt som tanke/fornuft. Johannes sprenger greske begreper når det åndelige blir til noe legemlig. I gresk dualisme var det åndelige godt, mens det materielle var ondt. En ond skapergud (demiurg) hadde skapt verden i følge gresk mytologi. Men hos Joh. ble altså Ordet menneske (1v14).
Johannes omtaler 7 undergjerninger, som omtales som tegn (semeion). Det er også 7 utsagn der Jesus benytter Guds navn: 'Jeg er' døren, livets brød, verdens lys, den sanne hyrde, sannheten og livet Se mer her. Jesus viser oss hvem Gud er (Joh1v18).
Jesus har en mer opphøyd stilling hos Johannes: Han er konge, men hans rike er ikke av denn verden (18v36) Jesus åpenbarer seg først i verden (1v19-4v42), men opplever så i økende grad motstand (4v43-12v50). Det topper seg i Joh 11v50.

Jesu lidelse, død og oppstandelse behandles i 13v1-20v31.


Johannes var 'teolog': Joh1v1-14; sml. Kol.1v15-20. Opptatt av forsoningen: Joh1v29 sml. 2Kor 5v21. Treenigheten omtales saklig sett inngående i Joh.14-16 sml. Ef1v3-14.

Nedskrevet av Asbjørn E. Lund