Dømt etter gjerninger?

(skrevet ut fra ideer fra Del 4 i boka 'Bibelen for hode og hjerte': Vanskelige tekster i Bibelen; Luther forlag, Anne-Margrete Saugstad)

2 Kor5v10: For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.

Åp20v13: Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.

Bibelen er helt tydelig på at vi frelst av Guds nåde, ved tro. Om en forsøker gjøre gode gjerninger for å bli frelst, så er en tilbake til fariseernes tradisjon. De mente at om mennesket forsøkte så godt det kunne, så var Gud kjærlig og barmhjertig, og da ville det 'helst gå godt'. Ikke så ulikt Ola Nordmanns hang til 'Kardemomme-loven', og 'det ordnar sæ' som de sier i visse kanter av landet.

Så kan man saktens lure hva tro innebærer? Det finnes tydelige eks. på tro som ikke er av type frelsende tro i Bibelen. Det norske språket er ordfattig i denne sammenheng, hos oss kan tro innebære det meste fra sikker overbevisning til noe bortimot tipping (eks. om været). Det engelske språket skiller mellom 'I guess' og 'I believe', mellom faith og thrust (tillit). Hva slags tro er frelsende tro? For å spørre på annen måte, kreves det at troen har noen virkning på livet for at den får Guds godkjenningsstempel? Kristen tro har med relasjonen til en annen person å gjøre, og at vi er villig til å knytte oss til denne personen i tro (tillit).

Her kommer det inn på noen vanskelige tekster, som vi finner i Matteus kap. 25. Her synes det klart som vår 'innsats' i dette livet, vår forvalterrolle og tjeneste i Guds rike, eller mangel på sådan, kan ha noe å si for vår endelige skjebne. Grunnen til at de kan regnes som vanskelige, er fordi de synes å bryte med det enkle konseptet: 'Gjerningene har ikke betydning for frelsen'. Jeg synes personlig dette er lettere å problematisere og tenke over, enn det er å komme med konsise og endelige løsninger. Men likevel skal jeg komme med noen antydninger. Selv om de kan være litt annerledes i nevnte bok, som behandler dette og andre vanskelige spørsmål på en grei måte, så anbefaler jeg boka.

 

Momenter som Skriften trekker fram i denne sammenheng:

I. Det er stor forskjell på å gjøre ting for å bli frelst, og fordi man er det. Førstnevnte fungerer som 'lovgjerninger', eller prestasjoner, der en ønsker å oppnå en belønning: nemlig frelse. Det er i motstrid med evangeliet, slik Paulus klart framhever i Galaterbrevet (f.eks. Gal.3v1-3). Annerledes er det med gjerninger som er gjort i takknemlig kjærlighet. I forhold til siste lignelse i Matt.25, synes vi nettopp å ha et slikt tilfelle her.

II. Troen er heller ingen prestasjon, men en gave som gis fritt av Guds nåde. Utvelgelsen er i Kristus, alle som velger å tilhøre ham, kommer inn i Guds familie og blir hans arvinger. Guds nåde krever at ikke noe annet vil komme i tillegg. Det er omtrent like lite høflig, som når en blir en fyrstes gunst til del, og så fornærmer fyrsten ved å ville yte en liten skjerv, for den store verdien en får del i.

III. Levende tro har naturlig konsekvenser for livet. En person blir annerledes om en blir født på ny, og Kristus starter sitt liv i ens indre -ved sin Ånd. Ikke slik at alle kristne er så gode og snille alltid, hadde det bare vært så vel. Her trenger vi alle begynne med oss selv, og foreta daglige kursendringer, som gjør at vi ikke kommer ut av kurs, men kan holde oss på den smale vei.

IV. Som kristen går det også an å narre seg selv. En kan innbille seg å høre Jesus til og kjenne ham, endog ved under og tegn. På den annen side, er hovedregelen, som er ganske spesiell for kristendommen, som religion, at en kan vite om en blir frelst. Så kan en også vite at om ikke gjerninger frelser en, så kan en død tro, i form av mangel på konsekvenser for livet, hindre at en blir frelst (Matteus kap. 25, se også her).

V. Det er bare Gud som vet hvem som blir frelst, og som fører regnskap over det i Livets bok. Gud kan teste dette på det vis han ønsker, hvem som har en levende tro. Om han ønsker å gjøre det vet konkrete tester, som vist i Matteus kap. 25, så kan ikke vi komme og påstå at han bryter sitt ord.

VI. Jesus sier selv at vi er enten for eller mot Ham. Bekjennelsen av Jesu navn, er noe som bare Guds Ånd kan virke. Om vi ikke blir frelst av å gjøre gode gjerninger, så kan det å ikke gjøre noe som helst godt, være tegn på at vi ikke er født på ny, av Gud.

VII. Dommen for de kristne innebærer en bedømmelse
Om kristne unngår dommen som fordømmelse, så kommer likevel en vurdering av hva som har skjedd i våre liv. 2 Kor5,10, 1.Kor3v11-15.

 

Selv om det er livsviktig å kjenne Jesus, er det om mulig enda viktigere at han kjenner oss. For uten Ham er det ingen vei til frelsen.

 

 

Satt opp ut fra hvordan jeg er blitt minnet av Guds Ånd gjennom hans Ord.

Asbjørn E. Lund