Kap. 9B. Fossilmaterialet

Mesteparten av stoffet under er oversatt fra: kap. 9B i 'Should Christians embrace evolution' av Norman C. Nevin


Fossiler er rester av tidligere planter og organismer i sedimentære bergarter, som er omdannet til mineralske avtrykk. Kanskje er disse historiske avtrykkene snodd eller dreid, men de er der, og betydelige deler av dem er ennå leselige. Paleontologer som studerer fossile levninger av tidligere livs- og plante-former, evner å rekonstruere tidligere begivenheter og slutte seg til rimelige forklaringer ut fra observasjonene (1). Uten slike fossiler hadde vi bare hatt et ufullstendig bilde av livets utvikling (2). Det er åpenbart at om en starter med den forutsetning at darwinismen er sann, så vil fossilmaterialet bli fortolket som beretningen om blinde, ikke-styrte krefter, som opererer uten noen overskridende hensikt (3). Denne forutsetningen kan være feil, og i så fall vil fortolkningen sannsynligvis være feil.
Darwin betraktet at fossiler åpenbarte mye omkring historien til levende organismer, og anså rekkefølgen av fossiler i sedimentære bergarter som støtte for forestillingen om felles avstamning. Han observerte at det var en progresjon av fossiler fra det enkle, som han kalte 'siste universelle felles stamfar', og så formet seg videre som et tre. Senere ble det argumentert at dette 'livets tre' var et faktum i naturen, og sentral for evolusjonsteorien. Selv om de fleste grenene i 'livets tre', endte i blindveger, nådde noen til toppen -som dagens levende arter. Darwin foreslo at det var tallrike overgangs-former, og at fossil-hull blant disse, ville bli funnet senere.


Nylig har en gruppe forskere uttalt at begrepet 'livets tre' har utspilt sin rolle. Graham Lawton skriver: "Det er klart at det darwinistiske treet ikke lenger en en fullgod beskrivelse av hvordan utviklingen foregår."(4) De fleste biologer anser nå at 'livets tre' som Darwin benyttet som organiserende prinsipp, og som har vært en sentral grunnsetning i biologi, ikke er et faktum i naturen (5). Mens andre er ueninge: I følge Denis Alexander, så er fossilmaterialet konsistent med evolusjonens historie, inklusive felles avstamning,' og mener at 'hver gren på livets tre kan bli sporet tilbake til stammen og rota som hele treet stammer fra.' (6)
Hvori består bevis i fossilmaterialet for evolusjonsteorien? I følge darwinister er det en rekke sammenflettede bevis: i)Rekkefølgen av fossillag viser hvordan enkle fossiler i tidligere lag, går over til mer komplekse fossiler i senere lag. ii) Tegn på endring innen fossilene, i form av at en art endrer seg til noe annet over tid. iii) Fossilmaterialet viser tegn på oppsplitting av arter fra en felles stamfar (7). Vitenskapsfolk hevder likevel at det ikke er mulig å dokumentere alle slike bevis, siden fossilmaterialet er ufullstendig.


Darwins teori impliserer at fossilmaterialet skulle vise en kontinuerlig, gradvis sekvens av livsformer, som blander seg i hverandre via talløse overgangsformer. Men fossilmaterialet viser ikke en slik kontinuerlig, gradvis utvikling. Det er tilfeller av plutselig frambrudd av nye livsformer. Mange organismer opptrer uten kjente forfedre. Noen organismer beholder sin form nesten uendret gjennom geologisk historie. Noen organismer, som trilobitten, dukker plutselig opp -og forsvinner så totalt igjen. Andre, som 'hestesko krabben' (horsesho crab) vedvarer totalt uendret. Det er mer karakteristisk for fossilmaterialet med lange perioder med stillstand, og så pluselige frambrudd av livsformer, hvorav noen så forsvinner igjen.

De tusener av overgangsformer forutsagt av Darwin, er ikke funnet. Det mest berømte såkalte overgangsformen mellom fugler og krypdyr, Archaeopteryx, ble oppdaget i et kalksteinsbrudd i Tyskland. Fossilet viser trekk som en kjeve med tenner, en lang benet hale, atskilte ben på vingen og en nakke som henger sammen med hodet bakentil. I og med at Archaeopteryx ofte nevnes som en overgangsform mellom krypdyr og fugler, er det viktig å skjelne begrepsmessig mellom mellomliggende former og overgangsformer. En mellomliggende form er hva ordet sier, en form som vil kunne plasseres mellom to av disse kriterier, A og B. Det behøver derimot ikke indikere at det kan påvises at den stammer fra A og er opphav til B. Hvis en hevder noe slikt, trenger en også kunne påvise en mekanisme som er egnet til denne oppgaven. Heller enn en overgangsart mellom krypdyr og fugler, holder de fleste paleontologer nå for at Archaeopteryx er en unik mellomform, en art av fugler som nå er utdødd.

Til å begynne med var faktisk Darwins sterkeste motstandere paleontologer. Det dreiet som de manglende overgangsformene hos fossilene i forhold til dem han ventet å finne ut fra sin teori. Han skrev i 'Artenes opprinnelse': 'Antallet mellomliggende variasjonsformer som tidligere har eksistert på jorden, bør i sannhet være enormt.' ..Det er helt sikkert at geologien ikke avslører en sådan ..organisk kjede, og det er kanskje den mest innlysende og alvorligste innvending som kan fremføres mot min teori.' Om ikke Darwin kunne nevne ett eneste eksempel på mellomformer i 1859, forventet han at de skulle dukke opp senere. Hva er resultatet nå? Stephen Jay Gould har uttalt: 'At vi har funnet så ekstremt få overgangsformer i den fossile lagserie, er fortsatt paleontologenes forretningshemmelighet. Hans fagkollega i 80-årene, Niles Elderidge tilføyer: 'Når vi endelig ser en evolusjonær nyhet dukke opp, skjer det normalt med et brak. Ofte er det uten noen håndfast form for bevis på at fossilene ikke har utviklet seg andre steder. Han kommer med en bemerkelsesverdig innrømmelse: 'Faktisk er det slik at vi paleontologer har sagt at livets historie understøtter historien om gradvis adaptive tilpasninger, mens vi utmerket godt har vært klar over at den ikke gjør det'.

Det er også hevdet at en kronologisk serie av fossiler demonstrerer forflytningen av pattedyr fra land til vann. Serien starter med Indohyus, et dyr på størrelse med en vaskebjørn og Pakicetus, den såkalte stamfaren til hvalen. Hvalens øre er separert fra knokkelstrukturen i hodet. Ellers ville det være umulig å retnings-bestemme lydsignaler under vann. Øre konstruksjonen minner om en sensitiv seismograf. De indre knoklene i øret, har en helt annen form en hos oss. James Le Fanu konkluderer: "Det er kort sagt verken tid eller mekanismer som kan gjøre rede for en så rask og dramatisk evolusjonær forandring, fra små pattedyr til de ekstraordinært store hvalene på en såpass kort tidsperiode (relativt sett), som tolv millioner år. Ikke heller for hvorfor pattedyr skulle ta til lufta, og oppnå et stort antall av fysiske egenskaper, så de ble til flaggermus. Hvaler, delfiner og flaggermus er de eneste pattedyr som har ekkolokaliserings-system. Disse systemene tillater dyrene å 'se' ved hjelp av lydbølger, som i sonar-systemer (Living waters-trailer). Dyrene sender ut lydsignaler og lokaliserer objekter i sine omgivelser, ved å analysere ekkoet i retursignalene. De må være i stand til å sende sterke lydsignaler og være i stand til å oppdage svake retur-signaler fra objekter i omgivelsene. Dyrenes hjerne må være i stand til å tolke disse signalene, liksom våre hjerner fortolker synlige input fra våre øyne.

På grunnlag av sin kroppsbygning er hvaler og delfiner klassifisert nærmere kua og andre drøvtyggere, enn til flaggermus. Men ut fra ekko-lokaliseringssystemet, burde de grupperes i lag med flaggermus. Liu et al (2010) har erklært: "Evnen til noen flaggermus og tann-hvaler til å produsere sonare pulser og behandle retur-ekkoet for oppdagelse av bytte og lokalisering, er et spektakulært eks. på fenotype-konvergens i pattedyr." En gruppering ut fra molekylær analyse av proteinet 'prestin', fører til samlokalisering av hvaler og delfiner i lag med flaggermus. Prestin er et lyd-sensitivt protein som er viktig for hørsel generelt, og spesielt er det del av hørselsmekanismen i forbindelse med ekko-lokaliserings systemet. Prestin-molekyler i hvaler og delfiner har 14 amino-syrer som ikke er i prestin-molekylet i noen andre pattedyr; Liu et al (2010). Dette er sterkt indisium for at det fylogenetiske (slektskaps) tre ikke representerer objektiv realitet, og at det skulle legges et likklede over begrepet 'felles avstamning'. Men darwinister 'redder' felles avstamning ved å erklære at prestin-proteinet og hele ekkolokaliserings-systemet i hvaler, delfiner og flaggermus er resultat av 'konvergent evolusjon'. Men de har som nevnt ikke vist at 'konvergent evolusjon' er noe annet enn deres eget påfunn.

Teorien om gradvis utvikling over lange tidsperioder, finner ikke støtte i fossilmaterialet -som dermed heller ikke støtter felles avstamning. Den diskontinuerlige utviklingen med lange perioder av stillstand og plutselig oppdukking av nye livsformer, førte til at noen forskere satte fram en modifisert versjon av darwinistisk teori, 'Punktert likevekt'(8). Den beskriver fossilmaterialet mer nøyaktig enn darwinismen, og besvarer spørsmålet om fravær av overgangsformer. Imidlertid er det ingen annen mekanisme enn naturlig seleksjon som virker på tilfeldig variasjoner i denne teorien heller (9). Å ta en serie av fossiler og påstå at de representerer en lineær utvikling, har ikke støtte i fossilmaterialet, og kan ikke testes vitenskapelig.

I nevnte hovedbegivenhet i fossil-historien, den kambrisk eksplosjon, dukket det opp mange dyre-former og kropps-design, som representerte nye dyrerekker, og dyreklasser, i løpet av en kort geologisk tidsperiode. Bevisene peker i retning av oppdukking av mange nye dyrerekker, uten overgangsformer av forfedre i pre-kambrisk tid. Så mange som 35 dyrerekker og mellom 32 og 48 nye under-rekker og klasser av dyr(10), dukket fullt formet plutselig opp, uten fossilt bevis på at de stammet fra felles stamfedre. Spørsmålet blir hvilken betydning den kambriske eksplosjon har for å evaluere Darwins teori, der alle dyr regnes som modifiserte nedstigninger fra en felles stamfar.

Paleontologen David Raup fra Field Museum of Natural History, som råder over en av de største samlinger fossiler i verden har uttalt: 'Vi befinner oss nå {mer enn-oversetters tilføyelese} 150 år etter publikasjonen av Darwins 'Artenes opprinnelse', og vår viten om fossilhistorien er blitt kraftig forøket. Vi står med en kvart million fossile arter, men situasjonen har ikke endret seg meget. Hva vi i dag vet om evolusjon, er at den stadig tegner seg overraskende rykkvis. Ironisk nok har vi ikke flere eksempler på evolusjonære overganger enn vi hadde på Darwins tid.. De fleste mennesker går ut fra at fossilene gir viktig bevis til fordel for darwinistisk fortolkning av livets historie.. Dessverre er ikke dette helt sant. Heller å gradvis utvikling av liv .. dukker arter meget plutselig opp i sammenhengen, viser liten eller ingen endring i løpet av sin eksistens og forsvinner så plutselig (11).

Genetiske fossiler

Neo-darwinister har lenge argumentert med at ikke-protein-kodende DNA er kraftfullt bevis for 'fossile levninger' i organismenes utviklingshistorie, som tar oss tilbake til livets opprinnelse. Inntil nylig var konvensjonell visdom blant biologer at over 90% av genomet besto av 'søppel', fordi de ikke kunne kode for proteiner. Det ble da sagt at dette 'søppelet' var overlevninger fra tidlige stamfedre, og bare ble fraktet med i det DNA replikerte. Selvsagt ble det benyttet som argument for felles avstamning, med argumentet at en Skaper ikke ville plassere søppel i genomet. Men mye av dette 'søppelet' har nylig blitt vist å være aktivt i cellen. Selv om det ikke koder for proteiner, viser det seg at mye av det koder for RNA, som synes å ha en regulerende rolle i cellen. ENCODE-prosjektet ble etablert i 2003 for å påvise mulige funksjoner for all DNA i genomet. Prosjektet startet som et pilot-studie for å undersøke 1% av genomet. Resultatet av dette studiet indikerte at mer enn halvparten av genomet hadde en form for biokjemisk funksjon. (ENCODE Project Consortium 2012) (12). Andre har hevet minimums-andelen av funksjonelt DNA fra halvparten til 80%. En talsmann for prosjektet, J.R.Ecker skrev i (2012): "80% av genomet inneholder elementer linket til biokjemiske funksjoner, som ekspederer det bredt delte syn at menneskelig genom for det meste er 'søppel-DNA'. Tvert i mot å ligge der til ingen nytte, blir mye av koden lest og kopiert. Dessuten blir den brukt i en vid sammenheng av cellulære funksjoner, roller i genomet som inkluderte regulerende elmenter som kontrollerer transkripsjon av gener, RNA og sekvenser som vedlikeholder kromosom-strukturen. Forfatterne rapporterer at rommet mellom gener er fylt av regulerende DNA-elementer (enhancers), promotører (promoters) på steder hvor DNA transkripsjon til RNA blir iverksatt, og atskillige -tidligere oversette regioner, som koder RNA-transkript som igjen kan ha regulerende roller. Hovedfunnet i prosjektet er at det meste av det tidligere antatt ubrukelige DNA, nå synes å utføre viktige biologiske funksjoner. Det er nå feilaktig å foreslå at fossile gener representerer bevis på evolusjonær historie. Publikasjoner som beskriver biologiske roller for ikke-protein-kodende DNA, dukker regelmessig opp i vitenskapelig litteratur. Myten om 'junk-DNA' er blitt hardt skadd, nesten sikkert uten å kunne repareres. Lærebøker skrives nå om for å få med denne endringen til det motsatte. Ennå skjer det stadig nye oppdagelser.

Mer om søppel DNA-her og her.

Epigenetikk

Mange biologer tror ikke lenger at DNA styrer nærmest alt som skjer inne i cellen. Utviklingsbiologer spesielt, oppdager nå flere og flere måter som avgjørende informasjon til å bygge kroppsform blir tildelt via form og struktur av embryo-celler, inklusive informasjon fra både befruktet og ikke-befruktet egg. Biologene fikk en stor overraskelse, i det de avdekket lag på lag av styrende tilleggsinformasjon, utover det genetiske arkiv-systemet med DNA. Denne tilleggsinformasjonen kalles gjerne epigenetikk, etter epi: over/overfor genomet. Epigenomet henfører til hele det koordinerte kontroll-systemet som befinner seg utenom DNA-sekvensen. Forskning fokuserer i stigende grad på disse styrende informasjonslag {som billedlig kan sammenlignes med et SQL-styrt databaseverktøy som virker på det filbaserte DNA-arkivet -oversetters bildebruk}. R. Sternberg, som innehar doktorgrader i evolusjonsbiologi og system-biologi, har forsket mye på‘junk-DNA hypotesen’ og kritisert denne. Han har bekreftet at utenom og ovenfor DNA har forskere snublet over ‘lag på lag’ med ny cellulær informasjon. I samtale med ham, ble det foreslått en metafor: at det vi kan se av DNA i cellekjernen, svarer til hva en kan se av et isfjell i havet. I en artikkel i Time, ble genomet avtegnet som en prikk, mens epigenomet, relativt -i forhold til genomet, var som en sirkel med diameter på mer enn tre tommer. Hvor vi finner epi-genomet, hvordan det virker og hva dets rolle er, skal vi se nærmere på i det vi skal dypere inn i menneske-cellen. Mer om epigenetikk her og her..

 

Mer om overgangsformer her og her.

Kilder:

1. Jerry E. Coine Why Evolution is True (Oxford: Oxford university Press, 2009; s.21) 2. ibid, s22

3. W. A. Dembski et al, Understanding Intelligent Design (Eugene: Harvest House Publication, 2008), s.66

4. Graham Lawton, Uprooting Darwin's Tree' New Scientist (24.jan. 2009), ss.34-39

5. Editorial, "The Future of Life, But Not as We Know It", New Scientist (24.jan, 2009), s.15

6. Denis Alexander, Creation or Evolution: Do We Have to Choose? (Oxford: Monarch Books, 2008), s.125

7. Coyne, Evolution, s.27

8. N. Eldridge og St. Jay Gould, 'Punctuated Equilibria: An Alternative to Phyletic Gradualism' , (1972). gjentrykk i N. Eldredge, Time Frames (Princeton: Princeton Univ. Press, 1985)

9. St. C. Meyer et al. Explore Evolution: The Arguments for and Against Neo-Darwiniansim (Melbourn og London: Hill House Publishers, 2007), s.33

10. St. C. Meyer, 'The Origin of biological information and higer taxonomic categories', Proceedings of the Biological Society of Washington 1117 (2004), ss.213-239

11. David Raup, 'Conflicts between Darwin and Palaeontology', Field Museum of Natural History Bulletin 50 (1979), ss.22-29

12. The ENCODE Project Consortium, 'Identification and Analysis of Functional elements in 1% of the Human Genome by the ENCODE Pilot Project', Nature 447 (2007), ss.790-816

 

Oversatt og omgjort til .htm-format ved Asbjørn E. Lund