Utfordringen i det 21. århundre

Oversatt* fra boka "Should Christians embrace Evolution?" Forord og kap. 1A. Norman C. Nevin (red)

{*Der boka benytter 'evolution' oversetter jeg det med 'evolusjonsteorien', da jeg finner det som nærmeste sakssvarende oversettelse.}

Forord

Det 21. århundre er vitne til ett aggresivt angrep på på troverdigheten til kristen tro. I USA sammenlikner filosofiprofessor Daniel Denett troens folk med berusede sjåfører som utgjør en fare for seg selv og andre, og for at de tillater religion å forkludre sin fornuft. Han påstår at religion er en av de største hindringene for vitenskapelig framgang. Christopher Hitchins skrev for å forklare hvordan religion forgiftet alt og er infisert av uvitenhet og fiendtlighet mot fri undersøkelse. Richard Dawkins gjør det i 'The Gods Delusion' helt klart at i følge hans syn, så er vitenskap og tro fullstendig inkompatible. Underliggende argument for dette ovenfor, er at evolusjon har gjort tro helt overflødig og at enhver som holder fast på religiøs overbevisning i møte med vitenskapens lys, mangler noe alvorlig i forstand.

I lang tid kunne kristne vitenskapsmenn videreføre sin vitenskapelige utdannelse og forskning uten frykt for å bli latterliggjort for mangel på troverdighet. Men de 'nye' ateistene får mye rom å utfolde seg på. 'The God Delusion' lå på toppen av New York Times bestselger liste i 51 uker. Det har vært framsatt påstand om at enhver vitenskapsmann som stiller spørsmål ved evolusjonsteorien, skulle få fratatt sine akademiske grader. Det har forekommet flere tilfeller av slike effektueringer, f. eks. måtte professor Michael Reiss søke avskjed som direktør ved 'Education for the Royal Society' etter at noen Nobel-prisvinnere satte i gang en underskriftskampanje, som krevde hans avgang. De mente at hans rolle i 'Royal Society' var i strid med hans rolle som anglikansk prest, fordi han foreslo at spørsmål om skapelse skulle diskuteres i skolen. Selv R. Dawkins innrømte at det liknet en 'heksejakt'.

Tidligere har kristne innehatt ulike syn som de mente forente deres teologi med vitenskapelig forståelse, og ble respektert for det. Men i møte med angrep fra de 'nye-ateistene', så blir ethvert syn som ikke fullt ut støtter evolusjonsteorien snakket nedsettende om av evolusjonære kreasjonister. Kristne innen det vitenskapelige samfunn som helhjertet støtter evolusjonsteorien, synes å være forlegne i forhold til dem som ikke gjør det. Bevegelsene 'Third Way, Christianity and IDEA har nylig kommet med opprop til kristne om å feire Darwin. Selskapet 'The Bible Society' har sluppet en hel utgave av 'The Bible in TransMission' til støtte for teistisk evolusjon, og distribuert kopier av 'Rescuing Darwin' til 20.000 kirkeledere i England og Wales. 'Theos Think Tank' og 'Faraday institute' har satt i gang forskning titulert 'Rescuing Darwin' og selv om de ennå ikke har fullført forskningen, så skrev Theos til New York Times at svaret til de nye ateistene og til kristne som var uvillige til å akseptere evolusjon, ville være en 'pest mot begges hus'. Den anglikanske kirke i England har nylig offentliggjort en offentlig unnskyldning til Charles Darwin for måten de utfordret teorien hans, etter utgivelsen av 'Origin of Species'. I 'The Selfless Gene har Charles Foster deklarert at 'kreasjonisme har gjort en hel generasjon immun mot kristendom.

Det er en viktig tid for den kristne kirken, og vårt svar til det 21. århundres utfordring er kritisk. Det er ikke tilstrekkelig å komme med et svar som synes intellektuelt troverdig for det vitenskapelige etablissement. Om Skriftens autoritet skal tas i betraktning, så må en teologisk modell begynne med en eksegese av relevante Bibelske tekster, og ikke et vitenskapelig paradigme. Teologiske grunnsannheter må ikke ofres på alteret for vitenskapelig konsensus, og det er på høy tid å vikle empirisk basert vitenskapelig informasjon ut av det metafysiske perspektivet som de er viklet inn i. Det er ikke tilstrekkelig å komme med vage påstander om litterær sjanger i 1.Mosebok, uten å involvere seg i harde og detaljerte spørsmål som den gir opphav til.

Noen har forsøkt å engasjere seg i slike spørsmål. Denis Alexander har publisert 'Creation or Evolution: Do We Have to Choose?' (Monarch 2008). Der forsøker han å forene en forpliktelse til Skriften med Darwinistisk evolusjonsteori. Men måten Alexander gjør det på, er at han erklærer at evolusjonsteorien er ubestridelig, og at han derfor søker en teologisk modell som er forenlig med denne. Men Alexander møter de store teologiske spørsmålene som oppstår, ved å omfavne evolusjonsteorien. Evolusjonsteorien refererer spesifikt til darwinistiske mekanismer mutasjon og naturlig seleksjon, og forpliktelse til en felles avstamning i tråd med regjerende vitenskapelige paradigme.

Faraday Instituttet, der Alexander er president (2007), inviterte professor Michael Ruse til å betrakte spørsmålet: "Kan en kristne være en darwinist?" Ruse konkluderer at det er to hoved-hindringer for å gi et positivt svar: i) Den spesielle naturen som kristen teologi tilordner mennesket, er i direkte motstrid til en darwinistisk forståelse som ikke ser noe skille mellom noen organismer. ii) Problemet med å forene synet på en god Gud, med en som med hensikt velger å benytte lidelse og død for å utvikle livet. Dette er ikke betydningsløse spørsmål, og enhver kristen som omfavner evolusjon må kunne avgi intelligente svar, om deres posisjon skal betraktes som troverdig. Det er ikke tilstrekkelig å si: "Evolusjonsteorien er sann, vi har bare ikke funnet en teologi som passer med den ennå." Det ville i så fall innebære at hva Bibelen sier i sakens anledning betraktes som sekundært.

I møte med nye ateisters påstand om at evolusjonsteorien har gjort kristen tro overflødig, reiser det seg en flodbølge som krever at kristne enten må omfavne evolusjonsteorien, eller erkjenne at de er motstandere av vitenskap. Det mener forfatterne av denne boken er et falsk premiss. Boka vi her oversetter fra, er skrevet for å sette opp et teologisk rammeverk i de relevante emnene, og konfrontere spørsmål som reiser seg ut fra det. Boka er skrevet ut fra en overbevisning om at vitenskap og kristen tro ikke er motstrid med hverandre. Boka (vi oversetter fra) er skrevet av teologer overgitt til Skriftens autoritet, og vitenskapsfolk som er overgitt til skikkelig vitenskapelig undersøkelse, men er misnøyde med vilkårlig utelukkelse av mulige konklusjoner, og mangelfull oppfølging av bevis hvor enn de leder. Dette er skrevet for vanlige folk, som har evne til å veie informasjon og søke videre klargjøring og trekke egne konklusjoner.

Evolusjonsteorien og kirken

(Kap. 1-av Alistair Donald)
Forholdet mellom Darwins teori og kirken har ikke vært 'rett fram', og er heller ikke avklaret ennå, tross forsikringer om det motsatte. Gitt at vitenskapelige bevis for evolusjonsteorien i betydelig grad spriker i forhold til darwinismen -som påtalt flere steder (lenker), så trenger ikke kristne føle seg tvunget til å underordne sin teologi til darwinismen. Konsekvensene av å gjøre det, er betydelige, som vil bli klargjort senere, men først skal vi ta en kikk på hva som skjedde fra starten av.


Siden den 1. publikasjonen av 'On the Origin of Species' i 1859, så har kirken vært delt i sitt syn på Darwins evolusjonære teori. Det er tilfelle at presten Charles Kinsley ga helhjertet støtte noen dager før publikasjonen, etter som han hadde mottatt en kopi på forhånd. Som anglikansk prest så blir han ofte referert til for å prøve å demonstrere at kirken i England ikke hadde vansker med å akseptere Darwins teori. Men da pastoren dr. Malcolm Brown, direktør for misjon og offentlige affærer for 'Church of England' nylig skrev at: "Church of England skylder deg (Charles Darwin) en unnskyldning for å misforstå deg, og ved å gi gal førstereaksjon, fikk andre til å misforstå deg ennå", så er det klart at Kingsleys entusiasme ikke ble delt av alle.


Selv de som Darwin regnet blant sine venner og rådgivere støttet ikke helhjertet hans syn, grunnet kristne overbevisninger. Charles Lyell strevde for å akseptere naturlig seleksjon som hoved-mekanismen for å drive evolusjon, og kunne ikke være enig i at mennesket oppsto fra brutale dyr. Da han endelig aksepterte naturlig seleksjon, var det på tvetydig vis. På samme tid utfordret Asa Gray, som Darwin så som 'sin beste advokat' den totale tilfeldighet han så i teorien, og kunne ikke godta fraværet av guddommelig hensikt og design i prosessen. Han hadde en langvarig korrespondanse med Darwin, samtidig som han oppmuntret andre til å godta Darwins sentrale teser. I 1876 publiserte Asa Gray Darwiniana som skulle forsøke å forlike evolusjonsteorien med protestantisk kristendom.
Fra katolsk hold forsøkte St. George Mivart å demonstrere at det ikke var noen konflikt mellom evolusjon og kirkens lære. I 1871 skrev han 'On the Genesis of Species' og adresserte aktuelle teologiske innvendinger der (kap. 12). Til tross for at han selv mente at disse uoverensstemmelsene kunne greies ut, erkjente han at det var andre som ikke var enige. I 1950 kom det en uttalelse fra pave Pius XII som erklærte at biologisk evolusjon var kompatibel med kristen tro, selv om en guddommelig inngripen var nødvendig for å skape menneskets sjel.

I erkjennelsen av at Darwins teori angikk saker også utenfor vitenskapen, ble Victoria Instituttet dannet. Dets første erklæring var: "Å undersøke helt og upartisk de viktigste spørsmål tilknyttet filosofi og vitenskap, men mer spesielt det som knytter seg til grunnsannhetene i Den hellige Skrift, i den hensikt å forsvare disse sannheter i forhold til motstand fra såkalt vitenskap'. De behandlet vitenskapelige utfordringer, men emnevalget klargjorde at motivet var forsvar av Skriften.


På presbyteriansk side var det en ambivalent holdning til darwinismen på begge sider av Atlanteren. I tidens løp var det flere skotske kirkefolk som omfavnet darwinismen. I begynnelsen av 1900-tallet gjorde også B.B.Warfield, rektor ved Princeton Seminar det. Men 'darwinismen' som ble støttet av ham, utelukket ettertrykkelig det rent sjansepregede element, som er en integrert del av teorien. Warfields forløper ved Princeton, Charles Hodge, hadde skrevet spesifikt om emnet i 1874, der han bardust brennemerket darwinismen som ateisme. En sveitsisk-amerikansk geolog og evangelisk presbyterianer utfordret også teorien i 'Creation, or the Biblical Cosmogony in the Light of Modern Science' (1884). A.H.Strong uttalte i 1886 i sin bok Systematics at evolusjon kunne ha vær mekanismen som Gud benyttet til å skape. Philip Gosse i Plymouth-brødrene var mostander av darwinismen.


Baptist-unionen i Stor-Britannia skulle føle virkningen av uoverensstemmelsen i 1887. Charles H. Spurgeon var deres best kjente pastor, og kjent som 'prinsen av pastorer'. Han talte til folkemengder mellom 10 og 25 tusen. I deres faste tilholdssted var det ca. 5 tusen sitteplasser og ett tusen ståplasser. Han publiserte et månedlig magasin 'The Sword and the Trowel' og i 1887 ble dette benyttet for å sette søkelys på 'Down Grade Controversy'. Dette dreide seg om intelektuell kritikk, Skriftens autoritet og innflytelsen til darwinismen. Initielt ble to artikler publisert anonymt i mars og april, der Down Grade ble holdt ansvarlig for oppblomstring av evolusjonsteorien. Det ble enorm respons på disse artiklene, og Spurgeon skrev videre om saken, der Darwins teori ble angitt som del av problemet. Spurgeon trakk seg fra Baptist-unionen, og unionen sensurerte Spurgeon. Baptist forsamlinger fra ulike deler av USA og fra Canada støttet Spurgeons syn. Bare fra Baptist Association i Kentucky, representerte 960 pastorer. Det er tydelig at det var tusener av pastorer som hadde problemer med evolusjonsteorien.


Som svar på liberal teologi på slutten av det 19. århundre, ble 'The Fundamentals' skrevet som serie på 90 artikler skrevet mellom 1910 og 1915. Hensikten var å få fram sentral kristen lære. De inkluderte et angrep på evolusjonsteorien av G.F. Wright, en geolog og kongresjonalist-prest. Mange tror at 'The Fundamentals' ga opphav til fundamentalismen innen kristendommen. George McCready Price, 7.dags adventist og erklært skapelsestilhenger, produserte tallrike anti-evolusjonære artikler, inkludert 'The New Geology'. I 1932 ble 'the Evolution Protest Movement' dannet. Ved det første møtet i 1935 med 600 tilstedeværende, ble vitenskapelig troverdighet ved evolusjonsteorien utfordret og noen religiøse følger identifisert. Siden det har bevegelsen endret navn til 'Creation Science Movement' og fortsetter å følge sine opprinnelige målsettinger..


I starten av 1990 årene oppsto Intelligent Design (ID) bevegelsen, med røtter fra forrige tiår. Det blir ofte feilaktig framholdt at ID var utløper av Bibelsk kreasjonisme, men bevegelsen oppsto blant vitenskapsfolk som tidligere var darwinister, men hadde blitt skeptiske grunnet nylig vunnen innsikt i biokjemi og informasjons-vitenskap, som syntes å være uforenlig med darwinismen. Oversikten viser to hovedpoeng: i) Kirken har vært delt i synet på darwinismen siden 1859 til i dag. ii) Oppdeling omkring evolusjonsteorien er ikke kommet fra en spesiell side i kirken, men fra en bred sammensetning av menigheter og kirker.

 

 

Oversatt og omgjort til .htm-format ved Asbjørn E. Lund