Bibeltime om skapelsen (1Mos1-2)

(Fra Bibeltime om 1Mos1-11 i Grimstad Norkirke; 13.2.2020)

Hvorfor bry seg om en serie Bibeltimer i en annen menighet enn en går til vanlig, spesielt om en må betale for disse? Svar: Om noen av dem inneholder noe jeg er spesielt opptatt av, nemlig Skapelsen. Betaling blir da bare en ekstra gulerot, som stimulerer nysgjerrigheten -både den håpefulle og den fryktsomme. La det være sagt at betaling, for dem utenfra, førte nok til at færre kom enn det som var vanlig. I tillegg var det et Israel foredrag samme kveld. Så spørs det bare hva de lærte der: Er f.eks. misjon blant jøder noe som bør drives? For det er grunn til å sette spørsmål ved noe av det som ble presentert om skapelsen.

La meg starte med å si at noe var også bra. Siden det var betaling bør jeg vel ikke referere for mye av det. Men når det i tillegg ikke var tid til å stille spørsmål, etter først ha tøyd tiden i starten og så ha stokket om på rekkefølgen av stoffet, slik at man heller ikke i pausen fikk diskutert Skapelsesberetningen(e), kan man lure om hensikten var å unngå måtte svare for det som ble hevdet. Dessverre har konsensusen som blir hevdet sitt 'Sitz im Leben' i tysk teologi. Den ser i stor grad på Skapelsesberetningen(e) som teologi, og bare i mindre grad som historiske beretninger.

Hvor lite historisitet man legger i Skapelsesberetningen(e) kan variere, og det vi ble utsatt for var ikke av det verste, rent faktuelt. Det som gjelder fedrehistorien lar jeg (foreløpig) ligge her, da det ikke ble presentert grunnleggende uenighet omkring den. Ang. synet på skapelsen, vil jeg imidlertid komme med noen kritiske bemerkninger, slik at det ikke bare er én måte å fortelle det på: For å ta noen hovedpunkter: Hva med forfatterspørsmålet og tiden skapelsesberetningen ble skrevet på? Hvor ulike er de to måtene å se skapelsen på (1Mos 1 og 2)? Samt hvor mye er beretningen preget av tiden den ble skrevet på?

Ang. forfatteren: Moses nevnes som opphavsmann og kilde til utsagn og lover i Mosebøkene, hos Peter (Apgj.3,22), Paulus (Rom 10,5) og Jesus (Matt 19,8-9). For konservative kristne, som meg, har det tyngre vekt enn om teologer som Wellhausen postulerer 4 kilder, som fører til et Bitmap-lignende puslespill av Mosebøkene. At Moses vanskelig kan ha skrevet absolutt alt i Mosebøkene har nok foredragsholderen rett i (1.Mos 36,31; 4Mos12,3; og 5Mos34,5). Skal en dømme ut fra nåtiden, er det vanskelig for teologer å unngå sette sitt merke på stoff, og som det riktig ble sagt: Det kan være Guds Ord, også om det er kommet til noen senere, prestelige, kommentarer. Moses var i det minsteskrivekyndig, og hadde, etter datiden, en enestående kompetanse blant jødene, og befaling fra Gud om å skrive ned beretninger (2 Mos 17,14).

Når skapelsesberetningen(e) ble skrevet får mer å si for vektlegging og tolkning enn mange er klar over. Går man for en sen nedskriving av 1.Mos. 1, blir fort mye av hensikten å stå i mot Babylonsk hedendom og blandingsreligion. Men uansett har jo skapelsesberetningen(e) teologiske implikasjoner, som at det er Gud man skal dyrke, og at han står over alt det skapte. Det trenger ikke være noen motsetning mellom at skapelsesberetningen(e) fikk en spesiell teologisk anvendelse under fangenskapet i Babylon og at den likevel kan ha vært kjent og skrevet ned tidligere. 1Mos 2, som i større detalj utbroderer skapelsen av mennesket, er også en fortelling egnet til gjenfortelling til barn som gjør den egnet til å huske senere. Men hva så med de store påståtte motsetningene mellom dem?

Når det gjelder rekkefølgen i skapelsen, er Bibeloversettelsen til norsk ulik i de to hoved-oversettelsene: I Bibelselskapets står det i 1Mos 2,19a: Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Mens i 'Bibelen Guds ord' (Bibelforlaget) står det: 1 Mos 2,19 Herren Gud HADDE (min uthevelse) formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Det gir et bedre samsvar i rekkefølgen mellom den geosentriske og antroposentriske skapelsesberetningen. At én og samme sak kan virke ulik, sett fra to ulike vinklinger, kjenner vi vel alle til. At skapelsen i makroperspektiv skildres ulikt i forhold til person- og detalj-perspektiv, tror jeg også at mange skjønner. At så 1.Mos 1 er en komprimert beretning, gir inntrykk av at alt skjedde i nær sammenheng med hverandre. Men om hendelsene i 1Mos2, skjer senere enn starten i 1.Mos 1, så kan de like fullt forenes. Det blir tørt etter en tid uten regn (1Mos2,5)..

Det kan grunngis i teksten selv, at betydningen av dag (yom) ikke trenger å være bokstavelig 24. timer. Det har bakgrunn både i at de to store lysene først brøt gjennom fra dag 4, samt at samme ordet (yom) også benyttes om en tidsperiode (1Mos 2,4b). John Lennox har en grundigere orientering om dette (lenke). Det skader ikke om Bibelen går i hop med naturvitenskap heller, selv om ikke rådende konsensusholdning skal styre tolkningen. Apropos konsensus, var det greit å legge til den store skjelningen som ble gjort i teksten mellom mennesker og dyr: Mennesket ble skapt (bara) som noe helt nytt, og velsignet (1,28), som skapt i Guds bilde. -Noe som også kan innebære dets mulighet til fellesskap med Gud. Dyrene ble formet (asa) og for meg virker de ikke ha så stor interesse i beretningen. At de store sjødyrene trekkes fram, kan også være ut fra sagn og myter som jødene dannet ut fra dem.

Hvor mye er så beretningen preget av tiden den er skrevet på? Det må sies at det har vært en teologisk sentrering om den babelske perioden i norsk (ut fra tysk) teologi. Mye av det kan imidlertid være overdrevet og misforstått. Ordet som en tolket for kaos, har samme rot som ordet for hav (lenke) og at havet lenge virket skremmende på landkrabber, er forståelig. At beretningen kan ha hatt en vesentlig funksjon i å vektlegge jødisk teologi, framfor babylonsk, kan understreke hvor godt og 'preventivt' den er skrevet. Toppunktet i beretningen, som i følge jødisk tradisjon kom på midten, er skapelsen av mennesket. I Vesten tenker en gjerne at toppunktet i beretningen kommer til slutt, som her er sabbaten. Men funksjonen til den innebærer en avslutning på Guds aktive skapelsesperiode, og går over i en periode hvor Guds aktive forsyn råder. At den også hadde en viktig religiøs og sosial funksjon, var kjent helt fra ørkenvandringen, selv om den ble gjenoppvekket i eksilet.

Vi blir nok ikke ferdig med Skapelsesberetningen og forståelsen av den, med det første nå heller. Og det er i og for seg positivt. Det som er farlig, er om en kun leser skapelsesberetningen som teologi, uten noen tilknytning til historien. Da er det opp til alle mulige tolkninger, hvor den Bibelske beretning fort kan bli prisgitt vitenskapelig konsensus (teistisk evolusjon -lenke).

Utvalgt, redigert og samlet av Asbjørn E. Lund