Bibelsk begrunnelse for historisk Adam og Eva

Av Fazale Rana, fra The Comprehensive Guid to Science and Faith (Kap 8 -begynnelsen).

GUd-skapte-menn
Eksisterte virkelig Adam og Eva? Kom hele menneskeheten fra ett enkelt par?
Kan det bibelske synet på menneskelig natur understøttes vitenskapelig?
Spiller dette noen rolle? Det gjør det.


Svar på disse spørsmålene er av sentral viktighet for den kristne troen.

Eksistensen av et historisk par som stamfedre for alle mennesker, angår direkte et antall læresetninger, inkludert:
*Skriftens atuoritet og inspirasjon *Den menneskelige naturs identitet og opprinnelse
Adam og Eva*Opprinnelig uskyld -'alt var godt' *Syndefallet: Opprinnelsen til og overføring av opprinnelig synd *Soningen *Bibelsk etikk


Alle disse læresetningene finner sitt grunnlag i 1.Mos 1-5, i Jesu lære (Matt 19,4-6) og i apostelen Paulus fortolkning av Jesu liv, død og oppstandelse (Apgj. 17,26-27, Rom 5,12-14, 1.Kor 15,21-23;45-49). Disse læresetningene hviler på historisiteten til Adam og Eva var de første mennesker, skapt i Guds bilde, og som ga opphav til hele menneskeheten, som deres stamfedre.


En bibelsk begrunnelse for det tradisjonelle teologiske synet på Adam og Eva.
Det er ingen overdrivelse å hevde at i århundrenes løp, har de fleste konservative kristne betraktet Adam og Eva som å være reelle historiske individer, basert på en tradisjonell forståelse av spesifikke tekster i GT og NT.


Guds-bilde-vs-Bli-som-gudSom ett spesielt tilfelle, er det bibelske ordet benyttet i 1Mos 2,7, for å beskrive Adams skapelse av støvet på marken: yatar. Dette ville være ordet som beskriver en pottemaker som former og danner et stykke leire (Rom 9,20-24). Senere i 1.Mos 2,24 er ordet banah benyttet for å beskrive Evas skapelse fra Adams ribben. Dette verbet betyr 'bygge' eller 'reparere'. Det impliserer at Eva ble laget ved å remodellere en del av Adam.


I begge tilfeller beskriver teksten Guds direkte og intime involvering i Adam og Evas skapelse. Denne teksten gir lite, om noe, rom for en evolusjonær opprinnelse av Adam og Eva fra preeksisterende hominider. Teksten beskriver klart Adam og Eva om de første mennesker. De hadde ingen foreldre eller evolusjonære stamfedre av noe slag.


I mange henseende er 1Mos 2 en gjenlyd av 1Mos 1: Der benyttes verbet asah (v26) om å bygge og konstruere, med et trykk på forme/danne.og verbet bara (v27) om lage noe nytt, i stedet for å reformulere eksisterende materiale, for å beskrive skapelsen av mann og kvinne i Guds bilde. Disse to verbene betegner også Guds direkte og intime rolle i skapelsen av de første mennesker.


I en relatert avtegnelse, lærer 1Mos 2,19 at dyrene på marken og fuglene under himmelen også ble formet (yatsar) av støvet på marka, men de mottok ikke noe guddommelig pust. Avsnittet lærer altså at Adam og Eva er laget av samme stoff som dyr og Gud-skapte-dyrenefugler, og implikerer således at mennesker og dyr deler biologiske trekk. Dette trekket er i stil med vitenskapelige oppdagelser, som viser anatomiske, fysiske og cellulære , biokjemiske og genetiske likheter mellom mennesker og dyr.


Innenfor evolusjonært rammeverk, blir disse likhetene sett som direkte bevis for felles avstamning. Men fra bibelsk perspektiv, betegner disse delte fellestrekkene skapelse fra det samme materialet -felles design(er).


Disse to avsnittene belyser også en nøkkel-ulikhet mellom mennesker og dyr. Bare Adam ble til ved et guddommelig pust, og bare mann og kvinne er skapt i Guds bilde (v27). Igjen etterlater disse tekstene lite rom for at mennesker har evolvert fra overgangsformer, og bare som grads- ikke vesensforkjellige fra sine forløpere. Disse mangler også de kognitive og oppførsels-messige uttrykk, som utgjør menneskelig eksepsjonalisme.


Ættelistene i 1Mos 5 og Luk 3,23-38 inkluderer Adam. Det impliserer sterkt at Adam var en historisk person, den første av sitt slag, skapt av Gud for å bære hans bilde. Genealogien i 1Mos 5 indikerer også at gjennom Adam ble Guds bilde og virkningene av synd, Adam vs Kristusoverført til Adams etterkommere. I Rom 5,12 gjentar Paulus dette poenget, og lærer at Adams fall bragte synd og død til hele verden, som indikerte at han forsto Adams etterkommere til å utgjøre hele menneskheten.


Med andre ord er det tydelig ut fra Paulus brev til menighetene i Rom (5,12-21) og Korint (1Kor 15,22) , at han betraktet Adam som en historisk person. Det første menneskelige vesen og forløperen for alle mennesker. Av disse grunner betinget Adams handlinger i Edens hage, at hele menneslekten kom i opposjon til Gud. I sin tale på Aeropagos gjentar Paulus sitt syn på Adams historisitet og forløper for alle mennesker. (Ap.gj.17,26-27) I 1Mos 3,20 har vi GT's motvekt til dette, ved at Eva betegnes som alt livs mor.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund