Eks. på tolkninger -og hvordan fornuften kan spille oss ett puss:

(Jeg tror ikke Bibelen er ufeilbarlig, men jeg tror fornuften kan villede oss i å påpeke flere feil enn det i virkeligheten er.)
Henvisning: AOS heviser til 'feil i skriften' Kontekst/Bakgrunn-Konsekvens: Historiske forhold, parallelle beretninger, personlig kommentar* etc.

Rom13v1 Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.

AOS: Bibelen taler klart om at alle myndigheter er innsatt av Gud , men jeg kjenner ingen som tror Hitler var innsatt av Gud

Sammenheng vers 1 står i: Rom13v4-5 innebærer at styresmakten skal være til skrekk for det onde, og ikke det gode. Uten dette, faller grunnlaget for å lyde dem bort- framhevet på MF i sin tid (A.Smith).

Ordet som benyttes i v1 er 'mydigheter'. Spørsmålet er om det gjelder myndighets-personer eller ordninger. Ordningene representeres ved personer til enhver tid. Men om myndighets-personene selv setter seg opp mot (myndighets-)ordningene, slik Hitler gjorde -ja da er det Han som bryter myndighets-ordningene.

Hitler ble valgt i et demokratisk valg, men han brøt selv demokratiets ordninger, ved fysisk å kvitte seg med rivaler -først til venstre (ingen reagerte), og så til høyre -da var det for sent.

*Demokratiet har i det minste den sikkerhetsventil at en kan kvitte seg med uønskede myndighetspersoner etter en periode, men den muligheten fjernet Hitler. Selv om Hitler kom til makten etter en lovlig ordning, så skyldte man ham ikke lydighet -etter at han brøt myndighets-ordningen og ble til skrekk for det gode i stedet for det onde. Det finnes altså forhold der Guds bud veier tyngre enn menneskelige lover, som nevnt i Apg 5v28-29.

I etterpåklokskapens navn er alle enige om at Hitler ikke skulle vært innsatt. Men å ta stilling til autoritære diktatorer i våre dager, er ikke alltid like lett. Eks. hvem man vil støtte av Assad eller IS i Syria, eller stridende fraksjoner i Libya. Den arabiske våren ble ikke hva man hadde forventet og håpet i Vesten.

AOS: Bibelen er tydelig flere steder på at slaver skal adlyde sine herrer (Kol 3,22; Tit 2,9). Jeg regner med at du ikke forsvarer slaveri.

Paulus sin bakgrunn da han skrev dette, var at de kristne var en bitte-liten minoritet i det svære Romerriket. Om Paulus aktivt satte seg mot gjeldende lover og praksis, ville sannsynligvis forfølgelsene mot de kristne økt ytterligere i omfang -se også forrige punkt.

Slaveriet ble etter hvert beseiret innenfra, da Paulus oppfordret kristne slaveeiere til å anse slaver som kristne brødre/søstre, eks.i Filemonsbrevet her. Da Paulus skrev dette var kristendommen en bitteliten minoritet. Om de kristne hadde fulgt jødene i en voldelig oppstand mot en ond keiser (år 70), så hadde også de kristne blitt massakrert og marginalisert, slik det skjedde med de mange flere jødene. Slik sett viste Paulus sin holdning seg å være redningen for de kristne.

1 Kor11,6 Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet.

Paulus henviser her til datidens skikk og (menighets)-bruk:

1 Kor11v16 Hvis noen vil lage strid om dette, så husk at en slik skikk har ikke vi, og heller ikke Guds menigheter.

*Ut fra forhold i samtiden er jeg blitt fortalt, at det i samtiden var skjøger som hadde kortklipt hår (Kilde: Kurt Hjemdal). Det forklarer vel en del i forhold til nevnte skamfølelse.

Tit 1v12-13: En av deres egne, en profet, har sagt: "Kreterne er alltid løgnere, onde villdyr, glupske og late!" 13 Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du vise dem strengt til rette, så de kan bli sunne i troen.

Bakgrunnen for at Paulus sier dette, er for å sette mot i den litt beskjedne Timoteus, så han kunne få mot til å stoppe vranglære, som ødela hele familier. Disse fantes særlig blant jøder-kjent med Skriftene: Tit1v9-11. Det er liten grunn till å tro at jødene der var særlig bedre enn andre steder, og at enkelte kulturer til tider 'henger etter' , er godt bevitnet andre steder.

*Selv om det kan synes som 'hensikten helliger middelet' for Paulus her, så hadde han i det minste personlig kjennskap til forholdene, Tit1v5.

*En kan nok vurdere om 'sant' betyr 'helt' eller 'delvis' sant, men vanskelig å avgjøre uten grundig kjennskap til forholdene på Kreta den gang.

AOS: Du sier også at bibelforfatterne er inspirert av Den hellige ånd når de skrev, selv om ikke det heller står i Bibelen.

Matt22v43: Jesus sa: "Hvordan kan da David ved Ånden kalle ham herre? Han sier jo: 44 `Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter.`

2 Pet1v21: For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.

Jødiske rabbier lærte sine disipler å memorere deres utsagn utenat. Vi har mange Jesus-utsagn fra folk som var villige til å dø for det de trodde på. Det er all mulig grunn til å ta disiplenes Jesus-utsagn i Skriften for korrekte i den forstand at de er til å stole på for liv og død, her.

AOS: Du bruker 2 Tim 3,16 som belegg, som sier at Skriften er innblåst av Gud, men det står ikke hvilke konkrete tekster det gjelder, og «innblåst» er et ord som ellers i Bibelen brukes om da Guds innblåste livspust i Adamog han ble ikke ufeilbarlig av det, så vi har ikke bibelsk belegg for å hevde at innblåsing gir ufeilbarlighet.

 

2 Tim3v15-16 15 Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. 16: "Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd," Skriften var på den tid GT.
Vi har Bibelsk belegg for å hevde at Guds Ånd formidler en kunnskap utover den naturlige fornuft, her. Selv om det naturlige mennesket benytter sin fornuft, så 'går rullegardina ned' under visse forhold.


Her er konteksten forøvrig GT i forhold til evangeliet -som senere ble NT: Det dreier seg om Bibelens intensjon: Å fortelle om Gud og mennesker og deres relasjon til hverandre, lenke.

1 Mos2v7 Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

* Det står ikke om noen andre skapninger at Gud designet, formet og implementerte dem. Jeg har tenkt på personlig innblåsning av liv fra Gud, som at mennesket på en spesiell måte er skapt i Guds bilde. Det innebærer også at en har en fri vilje.

Gud ville at mennesket skulle elske Ham frivillig. At det misbrukte denne frie viljen -tvilte på Guds ord, og satte sin fornuft øverst, var bakgrunnen for at det fikk kjenne også det onde (lidelsens problem).

Bibelen sier også både at man ikke skal drikke vin og at man skal drikke vin:Rom 14,21 vs 1 Tim 5,23.

Kontekst i Romerbrevet: det handler her om hedenske offermåltider, og om ikke å gjøre noe som får svake kristne til å falle fra.
Konteksten i 1Tim. brev er at vann ofte var dårlig som drikkevann, og kunne gi tarminfeksjoner. Derfor vil Paulus ut fra medisinske og medmenneskelige hensyn, gi Timoteus et råd-som kunne stride mot det i konteksten ovenfor.

*Vi ser altså at sammenhengen i de to situasjonene er helt ulike, og godt kan forsvares.

Esra 10, hvor Gud sier til israelsfolket at alle som har giftet seg med utlendinger må skille seg fra dem, for det er ikke Guds vilje at de skal gifte seg med utlendinger. Mens i Ruts bok er det motsatt, når Rut gifter seg med Boas.

Sammenhengen i Esra 10 var at jødene som folk hodt på å utryddes -Esra9v15-10v2;
I Ruts bok er sammenhengen at det var Rut som var utsatt for voldelig misbruk, Rut2v15;
Det er tegn på at Guds vilje kan påvirkes av menneskelige behov/nød, også ved menneskers bønn.

Selv om Gud har sin plan og vilje, er han ikke upåvirkelig for menneskelige forhold og nød, eks. da Abram ber for Sodoma og Gomorra, endrer Gud sin vilje -her, -og Lot og døtrene blir spart.

AOS: Jesus ville anerkjent homfilt samliv om Han levde i dag, men ikke den gang.

Homofilt samliv var godt kjent i samtiden, og Jesus heviser til skaperordning -der Gud skapte mann og kvinne til å bli en enhet, stifte familier og gi barn et godt hjem, der de kjente sin mor og far. Et syn om at kirken skal velsigne samkjønnede ekteskap, er kirkesplittende i dag, og ble avvist den gang. Jesus ber oss være sannheten tro i kjærlighet. En tidligere MF-lærers syn på dette: her og her.

*Viktigere enn at kirken skal være relevant, og rette seg etter tidens trender, er det at den er en kirke som forvalter sannheten, lenke.

Sannheten er ikke tidsbegrenset, men evig gyldig. Sannheten er å finne i Jesu person, og det han formidler som sannhet, Joh14v6.

AOS (i VL-papriutgave): Bibelen forteller oss at Paulus, Peter, Silas og Barnabas var uenige om ting, så Bibelen forteller altså at apostlene kunne ta feil.

Ref: Apg 15v39-40; Gal2v11-14.

Det eneste tilfellet jeg kjenner at det var strid mellom apostlene (Peter og Paulus), var i forbindelse med om de kunne spise i lag med hedninger. Det var symbol på nærhet og vennskap, og uhørt i jødisk tradisjon. Nå var det ikke lenge siden at Gud måtte vise Peter spesifikt at det var lov (Kornelius-her); men hvorvidt det var allment eller situasjonsbestemt var ikke lett å vite -i starten. Dessuten kunne menneskefrykt spille inn, da som nå. Uansett, Skriften er ærlig om uenigheten ang. lovforståelse, som ble løst på minnelig vis (Apgj15v6-29).

I det andre tilfellet kan ditt andre syn (til høyre) anvendes: Da er det ikke slik at enten hadde Paulus rett, eller Barnabas (som ikke var apostel), men slik at situasjonen kunne vurderes ut fra ulike synsvinkler. Paulus forble den ledende hedningemisjonær; de ble dobbelt så effektive (delte seg i to team); og Markus ble senere 'tatt til nåde igjen'-her; av Paulus.

AOS: Da er det ikke slik at man enten setter sin fornuft foran Bibelen eller ikke, men slik at "Bibelen" er mange forskjellige måter Bibelen kan forstås på.

Ingen nekter for at Bibelen oppfattes på ulike måter, av ulike retninger. Men dette er og bør være unntak, ikke regelen slik en kan få inntrykk av hos AOS. Jesu bønn om enhet blant kristne (Joh17v21) gjelder fortsatt, og den kan søkes gjennom å komme Gud nær gjennom hans Ord i Den hellige Skrift.

Det har innvirkning hvorvidt en går ut fra Skriften inneholder en samlet enhet, eller ulike fragmenter som delvis er innbyrdes stridende. Noe av uenighet mellom kirkesamfunn stammer da også fra deres ulike vektlegging av Skrift i forhold til tradisjon (luth/katolsk), og innen lutherske kirkesamfunn (Skrift/kontekst) etc.

AOS: Tillegg i VL-papirutgave 1.12: Uoverensstemmelser mht. 'hvor mange kvinner kom til den tomme graven, hvor mange ganger hanen gol, og hvordan Judas døde'

Slike små uoverensstemmelser i vitnesbyrd svarer til det en kjenner fra rettsvesenet, da uavhengige vitner skal beskrive en hendelse. De legger merke til ulike ting, og i stedet for å svekke troverdigheten, blir den økt ved at ikke alt er forsøkt å 'passe til' andre utsagn.

Noen av hendelsene beretter om traumatiske forhold, og erfaring viser at menneskelig observasjonsevne kan være betydelig hemmet i slike situasjoner. Slike forhold har lite eller ingenting å si for helheten i budskapet, og å understreke uoverensstemmelser ytterligere, tjener ikke saken.

Til Runar Foss Sjåstad: noen som kan svare meg på hvem Kain møtte på etter han ble drevet ut av landet. Henvisning her.

Strengt tatt står vel ikke at det var snakk om mennesker. Det fantes nok av ville dyr, som utgjorde en fare. Om du tror Kain var eneste menneske, stemmer imidlertid ikke det, her.

Jeg tror ikke Bibelen er ufeilbarlig, men jeg tror det er mange folkelige feiloppfatninger om den.

 

Samlet og argumentert -hovedsakelig ut fra Skriften av Asbjørn E. Lund