Stjernen og vismennene

(fra Ta imot 6.jan; G.H. Johannesen) Sang: O helga natt.

stjernemyriaderAstronomene lærer oss at i det året Jesus etter alt å dømme ble født, gikk det for seg en konjunksjon som det heter, mellom planetene Jupiter og Saturn. Tre ganger det året, 29.mai, 3.okt. og 4.des, sto de to planetene så tett at de flammet opp til en stor stjerne. Det foregikk på sydhimmelen, i Fiskenes stjernebilde. Med om lag 580 års mellomrom inntreffer dette fenomenet.

Vismennene fra Østen var stjernetydere av yrke. Og det de leste ut av denne stjernefakkelen, var følgende dramatiske historie:

Jupiter var kongeplaneten: planeten som symboliserte herrevelde over verden. Saturn symboliserte Vesterlandet, der Israel lå. Fiskene var det siste av dyrekretsens 12 stjernebilder, endetidens stjernebilde. Altså kunne de lese på himmelen: Endetidens konge er født i Vesterland, i Israel. Da var det ikke rart de dro for å undersøke det.

barn i krybbenDet var en lang reise, men omsider kom de til siste etappe i letingen sin. På veien sydover mellom Jerusalem og Betlehem, må kjempestjernen ha fungert på en spesiell måte. Jeg leste en gang om det i en gammel tysk bok: - Når man går veien fra Jerusalem til Betlehem en stjerneklar natt, er det liksom en av de klare stjernene i syd, liksom står over høyden som Betlehem er på. Når en forlater Jerusalem, ser det ut som stjernen ligger over det første høydedraget. Kommer man dit, ser at stjernen ligger framom, over neste høyde, nærmere Betlehem. Kommer man dit, kan en se Betlehem, men heller ikke videre. For Betlehem ligger så høyt at fjellene bakom skjules mer og mer, jo nærmere man kommer.

Omkring juletider skal vi se på stjernehimmelen og bøye oss i ydmykhet for den veldige Skaper. Han satte bokstavelig talt himmel og jord i bevegelse for å opplyse alle folk om at Frelseren er kommet.

Mi. 5v1: Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.

 

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund